Husøkonom

1. Husøkonom

2. Husøkonom • Husøkonomer arbeider med servicetjenester som innkjøp og valg av innredningsmaterialer og utstyr, tekstiløkonomi, kvalitetsstyring, renholdsplanlegging, personalledelse og økonomistyring. • Husøkonomen arbeider med lederoppgaver innenfor miljø, renhold og service i store bygg og i store bedrifter, f.eks. innenfor hotell- og serveringsbedrifter, næringsmiddelindustrien, helseinstitusjoner, private og offentlige administrasjonsbygg, renholdsbedrifter, vaskerier, cruiseskip, hotellplattformer mv. Husøkonomen arbeider også med informasjon og opplæring i renholds- og vedlikeholdsfag.

3. Husøkonom • Det har de siste 20-30 årene skjedd en stor forandring i husøkonomens hovedarbeidsområde. • En vridning fra 1980-årene med hovedvekt på økonomiske resultater til 1990-årene med ”kampen for å overleve” med rasjonalisering (tidsstudier) og forskjellige ledelsefilosofier. Fram til dagens ledelse som setter fokus på å møte de krav, behov og forventninger turister og forretningsmennesker ønsker. • Denne ”husøknomom-modellen” er uavhengig av om bedriften er stor eller liten, men justeres opp eller ned etter kategori av bedrift (motell/luksushotell). Ved mange hoteller er denne avdelingen størst og med flest ansatte. • Det er derfor ofte flere assistenter som avhjelper husøkonomen.

4. «Sannhetens øyeblikk» • Avdelingen er en stor del av bedriftens ansikt utad. Det er derfor ekstra viktig at alle i avdelingen er klar over sitt ansvar. Utsagn som: «Jeg bare vasker, det er ikke så farlig hvordan jeg ser ut», må ikke få innpass.

5. Hovedarbeidsområder: • Renhold og inneklima • Hovedoppgaven er renhold av værelser og opprettholde standard av værelsene. Det er mange forskjellige typer av rom: enkeltrom, dobbeltrom, kombirom, minisuite, suite osv. Eksempelvis: rengjøre 3 rom i timen eller 15 avreiserom i løpet av dagen. «2 vanlig rom teller normalt som en suite». Forskjell på dagrom/avreiserom • I tillegg alle korridorer og fellesarealer, som lobby og toaletter • Rengjøringsmetoder • Rengjøringsmidler • Gjesteservice: vask/rens av tøy (ekstra betaling) • Blomster – stell og miljø

6. Tekstiløkonomi -  Tekstilforvaltning • Tilstrekkelig sengetøy, håndklær osv., men ikke for mye. For eksempel brukes det ved et godt belagt forretningshotell med 600 senger mer enn 5000 deler skittentøy. Ved enkelte bedrifter har også gjestene lett for å ta med et håndkle hjem, eller på stranda.

7. Interiør og materialer • Krav til møblene: • Er de slitesterke? • Er de lette å rengjøre? • Er de lette å flytte? • Er de plassert slik at det er lett å bevege seg i rommet? • Hvem skal bruke møblene? • Er møblene utsatt for ekstra stor slitasje? • Hvordan er vevingen og lysektheten til stoffet? • Kan sofa- og stolputer brukes på begge sider?

8. Møbelstoffet som velges: • Slitesterkt • Kunne renses • Fargene må være lysekte (skala fra 1 til 8) • Bør være gniekte • Bør impregneres for å få større motstand mot flekker • Stoff av ullblandinger skal være møllimpregnert • Tenk over muligheten for rengjøring av møblene • Tenk over skinn brukt som møbelstoff

9. Gardinstoffer • Vaskeekte • Krympefrie • Tåler lys og varme (flammesikre) • Lysekte farger (skala fra 1-8, hvor 8 er best lysekthet) • Lyse tresorter vs mørke tresorter

10. Hygiene • Personlig hygiene • Generell hygiene, inkl. oppvasken

11. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) • Arbeidsmiljø • Ergonomi • Høytidstradisjoner

12. Bedriftsøkonomi • Økonomisk styring • – generell og for eksempel: • Kontrollere kostnader ved toalettutstyr (såpe, papir, dusjhette, shampoo osv.) • Vaskeritjenster (eget/leievask)

13. Kommunikasjon og ledelse • Ansettelser av personalet i avdelingen • Opplæring og utvikling av personalet (IiP = Investor in People) • Organisasjonsutvikling

14. Kvalitetsstyring • Sørge for at rommene er klargjort for ny ankomst. Her må en være spesielt oppmerksom dersom en arbeider ved et «flyplass»-hotell som har ankomst og avreisegjester 24 timer i døgnet • Gjøre i stand dagrom

15. Husøkonom/- assistenten har for eksempel følgende hovedoppgaver: Husøkonom/- assistenten • Når personalet skal begynne arbeidet: avreiselister for gjester • Analysere ankomst og avreiselister: antall avreise-/fastrom • Anslå antall gjester med sen/tidlig ankomst, for eksempel flypersonale • Oppmerksom på arbeidsmengden • Oppmerksom på eventuelle «topper», ekstra mange gjester som ankommer • Overoppsyn med eventuelt vaktmester o.a. • Vaktlister, ferielister og fraværslister tilpasses • Samordne personalet slik at noen kan arbeide til forskjellige tider (vakter). F.eks. en person som på kvelden både kan servere og gjøre i stand et værelse