1 / 31

Revidering av frisklivsveilederen

Revidering av frisklivsveilederen. Føringer og utfordringer. Nytt lovverk av 2012 Frisklivssentralen – en forebyggende helsetjeneste Kort om frisklivstilbudet Målgrupper/utfordringer Videreutvikling av frisklivssentraler WHO - satsningsområder Samfunnsøkonomiske beregninger

chelsa
Download Presentation

Revidering av frisklivsveilederen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Revidering av frisklivsveilederen Føringer og utfordringer Turid Sundar , avd. forebygging i helsetjenesten, divisjon folkehelse

  2. Nytt lovverk av 2012 Frisklivssentralen – en forebyggende helsetjeneste Kort om frisklivstilbudet Målgrupper/utfordringer Videreutvikling av frisklivssentraler WHO - satsningsområder Samfunnsøkonomiske beregninger Nytt regelverk for tilskuddsmidler Kvalitetssikring Innhold

  3. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet | Helsedirektoratet | 3

  4. Veilederen revideres pga: Nytt lovverk og brukermedvirkning Helsetjeneste - tydeliggjøring av plikt til journalføring Tydeliggjøring av frisklivsresepten og utslusningstiltak Spesifisere mht kompetanse Forløpstenkning Egenandeler Rollene til FM og FK Nytt regelverk for tilskuddsordningen Veileder for kommunale frisklivssentraler 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  5. Hovedbudskap - samhandlingsreformen • Fremme helse og forebygge sykdom • Helhetlige og sammenhengende tjenester • Nær der folk bor - i kommunene - BEON Til beste for pasienter og befolkningen !

  6. Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Forebyggende og behandlende tjenesterLovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommunerTilbud om ØH Helse Sykdom 6 |

  7. Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny helse- og omsorgstjenestelov: § 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid § 3-4 Plikt til samhandling Ny folkehelselov: § 7 Folkehelsetiltak ”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..” 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  8. ”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler” ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler) Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  9. Frisklivssentralene er en forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging: helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring røykeslutt

  10. Frisklivsresept Strukturert, tidsavgrenset oppfølging Fremme helse og mestring Bygge på individets ressurser Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Egenmestring Lokale lavterskeltilbud Helsepersonell NAV • Frisklivssamtale 1 • Reseptperiode • Aktiviteter/ kurs • Egenaktivitet • Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  11. Frisklivssentralen har en salutogen tilnærming – legger vekt på det som fremmer helse og mestring, og bygger på individets ressurser. Det er individet selv som er den aktive og som eier endringsprosessene. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  12. Mulig forløp Egenmestring Frivillig sektor/ Selvhjelp/ Private aktørere/ Lavterskel tilbud Lokalmedisinsk senter Habilitering og rehabilitering Spesialisthelsetjenesten og lærings- og mestringssenter Fastleger, helse- og omsorgstjenesten, bedriftshelsetjenesten, NAV 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  13. Hvem kan ha nytte av dette tilbudet? • Personer som trenger rehabilitering • «Hjelp til livsmestring. I tillegg til dagrehabilitering tilbyr Oscar lokalmedisinske senter skreddersydd treningstilbud tilpasset pasientgrupper med alt fra astma og kols til overvekt og angst.» http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20frogner%20(BFR)/Internett%20(BFR)/Bilder/Logoer/Aftenposten%20oppslag.pdf • Personer som får fysioterapitilbud • Personer som er sykemeldte • Personer som står i fare for å bli sykemeldte eller falle ut av arbeidslivet 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  14. Utfordringer • Hvordan nå målgruppene? • Hvordan legge til rette slik at tilbudet oppleves som inkluderende? • Hvordan arbeide for å få til varig endring? • Innvandrere opplever sin helsetilstand som dårligere enn befolkningen for øvrig • Kvinner opplever helsen sin som dårligere enn menn, og helsen svekkes relativt mer med alderen blant innvandrere • Det finnes forskjeller i helsetilstand knyttet til medfødte faktorer og i forhold til livsstil 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  15. Utfordringer forts. • Språklige barriere. • Kunnskap om minoritetsgruppers helsetilstand, deres bruk av helse- og omsorgstjenester, samt kvalitet på tjenestene de mottar, er fragmentert og ufullstendig dokumentert. • Oversikt over landbakgrunn i anvendte registre og statistikkdatabaser kan danne grunnlag for bedre kvalitet i helsetjenestetilbudet. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  16. Likeverdige helsetjenester for alle? 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  17. Individualisering 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer |

  18. Utviklingsområder - eller etablerte «frisklivstilbud»? • Tilbud til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse • Tilbud til barn og unge og deres familier • Tilbud til personer med risikokonsum av alkohol • Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre

  19. Verdens Helseorganisasjon Fire viktige risikofaktorer for livsstilssykdommer 1. Fysisk inaktivitet 2. Røyking 3. Usunt kosthold 4. For høyt inntak av alkohol MÅL: • Ikke smittsomme sykdommer skal reduseres med 25 % innen 2025 Tema for presentasjonen

  20. Effektene av endrede levevaner • WHO (2010): • Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold • Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med • 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type 2 • 30 - 50% for kreft • Forskjell i forventet levealder og • antall friske leveår mellom de med • dårlige og gode levevaner er 10-15 år • World Health Report, WHO, 2002 • Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 • Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  21. Samfunnsøkonomiske beregninger • Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap igjennom tap av leveår med god livskvalitet (QALY), tap av arbeidskraft og kostnader til behandling i helsevesenet. • Ingen eksakt mål på hva et vunnet QALY koster - Helsedirektoratet angir 500.000 kr som verdien av å vinne et leveår • Det er beregnet at en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene ( 30 min daglig), vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom, tilsvarende 2,85 mill kroner. • For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av 15–25 kvalitetsjusterte leveår. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil samfunnsgevinsten være 7,5 mill.-12,5 mill. per person som unngår dette. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  22. Samfunnsøkonomiske beregninger • Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir minst moderat fysisk aktive vil det årlig kunne medføre: • 2,6 millioner færre henvendelser til allmenn praksis • Ca. 100.000 færre sykehusinnleggelser • 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid • Ca. 1.266 færre tilfeller av førtidspensjon 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  23. Ny dokumentasjon på effekter av tiltak ved frisklivssentraler • Kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter: «Effekter av organisert oppfølging på endring av risikorelatert helseatferd» • Kunnskapsoppsummering fra Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU • Diverse evalueringer Tema for presentasjonen

  24. Nytt regelverk for tilskuddsmidler • Fra 2012 tildeles tilskuddsmidlene av Fylkesmannen istedenfor fylkeskommunen • Kommuner/bydeler kan søke, også interkommunalt samarbeid • Kriterier for måloppnåelse • Tidsbegrenset 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  25. Frisklivssentralen -kriterier • Det gis tilbud til deltakere som har fått frisklivsresept fra lege eller andre henvisningsinstanser, men også uten henvisning • Tilbudet er gratis • Ansatte har kompetanse om "MotivationalInterviewing" (MI), fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og psykisk helse. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  26. Kriterier for grad av tilgjengelighet • Antall henvendelser (henvist og møter selv) • Ventetid fra henvendelse til helsesamtale / tiltak • Antall påbegynte frisklivsresepter (møtt til første helsesamtale) • Antall gjennomførte frisklivsresepter på 12 uker (møtt til avsluttende helsesamtale) • Antall som gjentar frisklivsresepten • Antall deltakere som har fått røykesluttveiledning (individuelt eller gruppe) • Antall deltakere som har fått kostholdsveiledning (individuelt eller gruppe) • Eventuelt antall barn, unge og familier som har fått frisklivstilbud • Eventuelt antall deltakere som har fått kurs i depresjonsmestring (KID kurs) • Antall deltakere som er viderehenvist til lokale lag og foreninger med samtaleoppfølging på frisklivssentralen • Antall deltakere som er henvist til egenadministrerte tiltak 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  27. Resultatmålinger • Antall deltakere som går tilbake i jobb eller øker sin arbeidsdeltakelse i løpet av en eller flere frisklivsresepter. • Antall deltakere som har fått endret fysisk form, målt ved gangtest, O2- test på tredemølle eller andre tester av fysisk form • Antall deltakere som har sluttet å røyke • Antall brukere som beskriver bedring i selvopplevd helse etter en eller flere frisklivsresepter 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  28. Krav til frisklivssentralen • Forebyggende helsetjeneste - følge lov og forskrifter som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. • Alle som arbeider der er å regne som helsepersonell fordi de yter helsehjelp • Pålegg om at den som yter helsehjelp skal nedtegne og registrerer opplysninger i den enkeltes journal ( helsepersonelloven §39) • Forsvarlig oppbevaring av journal 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  29. Kvalitetssikring av • Kommunen har ansvar for at de tjenestene som ytes er faglig forsvarlige, • jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 • helsepersonelloven§ 16 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

  30. Regionale kurs - kompetanseplan • Motiverende intervju • Bra Mat • Sluttveileder - røykeslutt • Fysisk aktivitet Tema for presentasjonen

  31. En samarbeidspartner for det helsefremmende arbeidet i kommunen

More Related