metafor og metonymi
Download
Skip this Video
Download Presentation
Metafor og metonymi

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 24

Metafor og metonymi - PowerPoint PPT Presentation


  • 176 Views
  • Uploaded on

Metafor og metonymi. Gjennomgang av Einar Eggens artikkel. Strukturalismen. En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Metafor og metonymi' - catalina


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
metafor og metonymi

Metafor og metonymi

Gjennomgang av Einar Eggens artikkel

strukturalismen
Strukturalismen
  • En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret
  • Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann
  • Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet
  • I denne boka lanserer han tanken om et fag som ennå ikke er grunnlagt: semiologien
semiologi
Semiologi
  • En generell, overordet vitenskap om hvordan mening oppstår
  • Denne vitenskapen skal låne sine metoder fra språkvitenskapen, siden språkvitenskapen er den tegnteorien som har utviklet de beste analyseredskapene
  • Mange vitenskaper som beskjeftiger seg med mellommenneskelige forhold har orientert seg mot strukturalismen
strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken
Strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken
  • Psykologi: Jacques Lacan
  • Pedagogikk: Jean Piaget
  • Sosialantropologi: Claude Lévi-Strauss
  • Idéhistorie: Michel Foucault
  • Litteratur: Algirdas Greimas, Julie Kristeva, Gérard Genette, Roland Bartheso.m.fl.
strukturalisme er alts
Strukturalisme er altså:
  • En teori om hvordan mening oppstår og kommunikasjon foregår
  • En teori som ser for seg en generell teori om tegn
  • En teori som tar i bruk allerede kjente redskaper for tegn- og kommunikasjons analyse som vi kjenner fra for eksempel lingvistikken
strukturalisme er ikke
Strukturalisme er ikke:
  • Navn på en litteraturhistorisk eller kunsthistorisk retning eller skole av typen «romantikk», «realisme», «modernisme» osv.
strukturalismens historie 1
Strukturalismens historie 1
  • Startet altså med Saussure
  • Liknende idéer ble lansert av russiske litteraturforskere på 1920-tallet («den russiske formalismen»). Noen navn: Bakhtin, Sjklovskij, Propp, Roman Jakobson)
  • «Prager-strukturalistene» på 30-tallet: særlig opptatt av fonologi. Utviklet et avansert analyseredskap for fonologisk analyse.
strukturalismens historie 2
Strukturalismens historie 2
  • Louis Hjelmslev (dansk lingvist); leverte «glossematikk»-teorien. Nyanserte begrepsparet «innhold – uttrykk» til «innholdssubstans, innholdsform, uttrykksform og uttrykkssubstans».
  • Diderichsens «feltanalyse» (syntaks) er en arv fra danske lingvisters interesse for strukturalismen
noen strukturalistiske n kkelbegreper
Noen strukturalistiske nøkkelbegreper
  • «Langue – parole»: språksystem og språkbruk
    • (hos Roland Barthes blir språkets «parole»-begrep videreført til litteraturens «écriture»-begrep)
  • Tegnets «arbitrære» natur
  • Begrepene «signe – signifiant – signifié»
  • Språksystemets «kombinasjonsakse» og «seleksjonsakse»; «den syntagmatiske aksen» og «den paradigmatiske aksen»
noen strukturalistiske n kkelbegreper10
Noen strukturalistiske nøkkelbegreper
  • En stadig insistering på de språklige tegnenes tosidige natur:
    • Lydlig uttrykk og lydlig inntrykk
    • Lyd og idé
    • Språkets individuelle side og sosiale side
    • Et fastlagt system som samtidig er i permanent utvikling
strukturalistisk litteraturteori
Strukturalistisk litteraturteori
  • Særlig sterk i Frankrike på 50-, 60- og 70-tallet
  • Ser på litteraturen som et eget tegnsystem (språksystem)
  • Litteraturens tegnsystem er spesielt komplekst: det består både av de tradisjonelle språktegnene og egne, særskilte litterære tegn
  • En strukturalistisk verk-tilnærming er en verk-intern lesemåte; verket i seg selv konstituerer sitt eget tegnsystem
eggens artikkel 1
Eggens artikkel 1
  • Fire deler:
    • I: Gjennomgang av Roman Jakobsons artikkel om to typer afasi; legger til grunn en strukturalistisk språkforståelse og et strukturalistisk begrepsapparat
    • II: analyser og bruk av begrepsapparatet for å definere og forklare mekanismene bak de litterære fenomenene «metafor», «metonymi» og «synekdoke»
eggens artikkel 2
Eggens artikkel 2
  • Fire deler (forts.)
    • III: Om metaforens plass i romantisk, symbolistisk og surrealistisk diktning
    • IV: Tese: metaforen tilhører overveiende romantiske litterære epoker; metonymien overveiende realistiske litterære epoker. Utprøving av denne teorien med eksempler fra norsk litteraturhistorie.
eggens artikkel 3
Eggens artikkel 3
  • Del I: To typer afasi (språkforstyrrelser)
    • Alle lingvistiske enheter kan inngå i to typer forbindelser: en syntagmatisk forbindelse og en paradigmatisk forbindelse (hhv. «in praesentia»-forbindelse og «in absentia»-forbindelse)
    • Roman Jakobsons begrepsbruk om de samme fenomenene: «kontiguitets-status» og «similaritets-status» knyttet til to forskjellige mentale operasjoner: «kombinasjon» og «seleksjon»
eggens artikkel 4
Eggens artikkel 4
  • De to typene språkforstyrrelser:
    • Seleksjonsforstyrrelser
    • Kombinasjonsforstyrrelser
eggens artikkel 5
Eggens artikkel 5
  • Seleksjonsforstyrrelser:
    • Mestrer kombinasjonsplanet
    • Er avhengig av konteksten
    • Kan delta i en samtale
    • Jo mer avhengig et ord er av et annet ord i setningen, jo bedre går samtalen
    • Lettest mestres pronomener, konjunksjoner, hjelpeverb osv.
    • Spesifikke substantiver erstattes av mer generelle («ting», «greie» osv.)
eggens artikkel 6
Eggens artikkel 6
  • Seleksjonsfortyrrelser (forts.)
    • Pasienten har vanskelig med å finne synonymer (de ligger jo på seleksjonsaksen)
    • Pasienter av denne typen vil snarere gruppere ting etter deres stedlige lokalisering («kontiguasjon» = nærhet) enn etter deres likhet i for eksempel størrelse og form («similaritet» = likhet)
eggens artikkel 7
Eggens artikkel 7
  • Seleksjonsfortyrrelser (forts.)
    • Pasientene oppfatter ordene i deres bokstavelige betydning, men har problemer med overførte betydninger («metaforisk» bruk av ordene)
    • Pasientene mestrer derimot utbytting av ord som har en romlig, temporal, kausal eller erfaringsmessig forbindelse (mange eksempler nederst s. 2)
eggens artikkel 8
Eggens artikkel 8
  • Kombinasjonsforstyrrelser
    • Pasientene har problemer med å konstruere setninger (dvs. lage syntaktiske sammenhenger)
    • Ord som er sterkt avhengige av en grammatisk sammenheng har lett for å forsvinne: man snakker i «telegramstil»
    • Hvis pasienten glemmer et ord, kan han ty til likhetsassosiasjoner: «langsyn» istf. «mikroskop»; dvs. ikke problemer på seleksjonsaksen
eggens artikkel 9
Eggens artikkel 9
  • Personer med seleksjonsforstyrrelser benytter seg av metonymiske løsningsstrategier
  • Personer med kombinasjonsforstyrrelser benytter seg av metaforiske løsningsstrategier
eggens artikkel 10
Eggens artikkel 10
  • Overført til litteraturen (Roman Jakobsons tese):
    • Metaforiske prosesser brukes i romantisk og symbolistisk litteratur
    • Uklart i hvor stor grad metonymiske prosesser dominerer i den realistiske litteraturen
eggens artikkel 11
Eggens artikkel 11
  • Del II: mekanismene bak metafor og metonymi
    • Metaforbruk bygger på en eller annen form for fysisk, sansbar likhet; et møte mellom forskjellige livsområder
    • Metonymibruk bygger på en eller annen form for nærhet enten i rom eller tid, kausalitet eller erfaring; forskyvning innafor konteksten
    • Synekdoke er en variant av metonymi; generaliserende og partikulariserende synekdoke

(mange eksempler s. 6)

eggens artikkel 12
Eggens artikkel 12
  • Metaforen er mer merkbar enn metonymien
  • Metaforen bryter mer innlysende og åpenbart med logikken
  • Metaforen oppretter en ny semantisk enhet
  • Metaforen virker mer overraskende i sine sammenstillinger
eggens artikkel 13
Eggens artikkel 13
  • III: Analysene
    • Romantikernes bruk av metaforene søker å avdekke skjulte sammenhenger
    • Romantikerne ønsker å fremstille nye og uvante sammenhenger gjennom metaforbruken
    • De romantiske dikterne er opptatt av å utnytte sin skapende fantasi gjennom metaforbruken