1 / 15

Kapittel 8: Det moderne Noreg blir til

NYNORSK. Kapittel 8: Det moderne Noreg blir til. Elevane skal kunne - gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

callum-levy
Download Presentation

Kapittel 8: Det moderne Noreg blir til

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. NYNORSK Kapittel 8: Det moderne Noreg blir til Elevane skal kunne - gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet - gjere greie for den politikken den norske nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og etniske minoritetar på 1800- og 1900-talet og diskutere nokre konsekvensar av denne politikken - gjere greie for korleis arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønna har endra seg i Noreg frå 1800-talet til i dag

  2. Hovudtrekk - Kraftig folkeauke etter 1750. - Samfunnet meir i rørsle enn før. - Mange unge menneske som trong mat og arbeid. - Industriverksemd i byane. - Utvandring til Nord-Amerika. - Modernisering av samfunnet.

  3. Befolkningsutviklinga - Svært rask befolkningsvekst i Noreg 1750–1850. - Høge fødselstal, men også høge dødstal for barn. - Gjennomsnittleg levealder på 35 år. - Fleire av barna overlevde på 1800–talet enn tidlegare. - Meir effektiv kamp mot sjukdommar som kolera, lepra og tuberkulose førte til betre folkehelse. - Etter kvart gjekk talet på barn per familie ned.

  4. På flyttefot - Vanskelege tider i 1840– og 1860–åra. - Stadig fleire blei jordlause husmenn og tenestefolk. - Ei løysing var å flytte til byane.

  5. Nye levebrød i industrien - Utbygging av infrastruktur: Gater, vassanlegg, kloakk. - Behov for skolar, sjukehus og fattigheimar. - Markert klasseskilje i byane. - Fattig og rik budde i ulike bydelar.

  6. Utvandring til Nord-Amerika - Kanskje så mykje som 1 million nordmenn utvandra til Nord- Amerika. - Trass i masseutvandringa heldt folketalet fram med å auke. - Berre Irland hadde høgare prosentvis utvandring enn Noreg.  - Ikkje dei fattigaste som reiste, men folk som ønskte eit betre liv.

  7. Utvandring til Nord-Amerika - Push- og pull-faktorar. - Uår og epidemiar i 1860-åra. - Homestead-lova gav billeg jord til innvandrarane. - Dei som blei igjen i Noreg, fekk betre vilkår. - Færre husmenn og tenestefolk.

  8. Flytting innanfor Noreg - Moderniseringa av jordbruket. - Jordbruket i Noreg var prega av at folk var mangesyslarar. - Sesongbestemte tilleggsnæringar, som fiske eller skogsarbeid. - Folkeauken førte til meir intensiv utnytting av ressursane. - Framleis mest sjølvforsyningsjordbruk.

  9. Det store hamskiftet - Teigblanding, det vil seie at jordstykka var delte mellom ulike brukarar, var eit hinder for moderniseringa. - Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. - Større råderett over eiga jord. - Import av billeg korn frå utlandet.

  10. Det store hamskiftet - Bøndene begynte å produsere for ein marknad. - Spesialisering på husdyrhald. - Nye korntypar og husdyrrasar. - Mekanisering og betre dyrkingsmetodar.

  11. Næringsutvikling - Fleire fann arbeid utanfor jordbruket. - Tradisjonelle næringar dominerte. - Industrivekst, særleg etter 1890. - Økonomisk liberalisme. - Frihandel førte med seg auka vekst. - Avskaffing av reguleringar. - Noreg blei ein del av verdsmarknaden.

  12. Fiskeria - Nest største næring etter jordbruket. - Fiskarbønder. - Lokale handelsmenn åtte produksjonsmidla i nord. - Krise frå 1875. - Modernisering av fangstmetodar. - Statleg regulering av verksemda.

  13. Seglskutetida - Høgdepunkt 1850–1875. - Betre seglskip og billeg arbeidskraft. - Noreg var tredje største sjøfartsnasjon i verda. - Få dampskip. - Gammal teknologi var lønnsam. - Dårlege forhold førte til at sjømenn rømde. - Krise i 1875 førte til omstrukturering av næringa.

  14. Industrialisering 1850–1875 - Vasskraft viktigare enn dampkraft. - Akerselva i Kristiania. - Import av teknologi frå England. - Ny form for disiplin. - Produksjon for heimemarknaden. - Sagbruk, mekaniske verkstader, møller, spinneri, teglverk.

  15. Andre fase av industrialiseringa - Utviklinga skaut fart på slutten av 1800-talet, særleg etter 1905. - Ny vasskraftteknologi. - Smelteverk (Rjukan, Odda). - Eksportretta industri. - Frykt for utanlandsk kontroll over vasskraft. - Konsesjonslover. - Industriarbeidarane begynte å organisere seg.

More Related