Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet

1. Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet Seniorrådgiver Einar Lund

2. Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling – sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle de sosiale og økonomiske kjennetegn ved vårt samfunn som støtter opp under arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke fellesskapsløsningene og bidra til at samfunnets samlede verdier overlates til kommende generasjoner i like god eller bedre stand enn vi overtok dem. Delmål universell utforming Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.

3. Plan- og bygningsloven - formål Ny formålsparagraf framhever: • Bærekraftig utvikling • Samordning • Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning • Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger • Universell utforming • Barn og unges oppvekstvilkår • Estetisk utforming av omgivelsene

4. Universell utforming Helhetsstrategi for utforming og planlegging- med utgangspunkt i menneskets funksjonskrav - bygger på et rettighets- og likeverdperspektiv - i så stor utstrekning som mulig Løsningen skal være likestilt i bruk i grunnutformingen- for alle brukergrupper uten kompenserende tiltak- inkludere andre viktige hensyn- i så stor utstrekning som mulig I motsetning til likhets- og normidealer hos Leonardo da Vinci

5. DTL §10 og §11 Tidsfrister for universell utforming Nyebygg og uteområder • DTL § 10: Plikt til universell utforming av, anlegg. 1. januar 2008. • Oppfølging skjer i ny plan- og bygningslov (PBL). Kommunal planlegging. Planbestemmelser. Tekniske forskrifter. Eksisterende bygninger og anlegg • Forskriftshjemmel i pbl. Gradvis og prioritert tilnærming for ulike bygningskategorier. • Kommunal planlegging. IKT • DTL § 11. 2011 for ny IKT. 2021 for eks. IKT Nye transportmidler • Krav om universell utforming til i regelverket for transport.

6. Universell utforming og kommunal planlegging Utnytte handlingsrommet som planmyndighet(pbl som prosesslov) Utnytte ressurser ved tverrsektorielt samarbeid(pbl som sektorovergripende) Finne løsninger sammen med innbyggerne(pbl som medvirkningsarena) Dialog med statlige og fylkeskommunale myndigheter om muligheter og begrensninger(pbl som møteplass mellom kommune, fylke og stat)

7. Stedsforming

8. Strategier for universell utforming i eksisterende områder Områdemodell • Definerte områder etter demografiske kriterier • Kommunal planlegging. Knutepunktmodell • Reiseknutepunkter obg sentrale områder med et tyngdepunkt av offentlig og privat sørvis. • Kommunal planlegging. Reisekjedemodell • Infrastrukturbasert. Transportmidler, reiseveg og tilknytninger. • Nasjonale og regionale virkemidler. (NTP) Kategorimodellen • Bygningskategoriutvalg. • Forskrifter til PBL. • Kommunal planlegging

9. UU-soner i byer – område/knutepunkt

10. Nye elementer i plandelen av loven • Planstrategier • Planprogram • Handlingsplaner • Planbeskrivelse og konsekvensutredninger • Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser • Felles planleggingsoppgaver • Regionalt planforum

11. Medvirkning • Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. • Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. • Minst ett eksemplar av planforslaget skal være lett tilgjengelig for alle, slik at hvem som helst kan sette seg inn i forslaget. • Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. § 5-1 § 11-14 § 12-8

12. Rikspolitiske retningslinjerfor universell utforming – formål Sikre at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal: • gi holdepunkter for tolkninger og avveininger etter plan- og bygningsloven for å nå det nasjonale mål for universell utforming i punkt 1 • klargjøre det offentliges ansvar for at strategien universell utforming blir lagt til grunn i all arealplanlegging • stimulere til arealplanlegging som ivaretar universell utforming og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål

13. Ulike utfordringer – tilpasset situasjon Utfordring: • Loven skal kunne brukes for kommuner med ulike planutfordringer Løsning: • Kommunene kan selv tilpasse planinnholdet ut fra plansituasjonen

14. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Område-regulering ”Grovmasket” Detalj-regulering ”Detaljert” Kommunedelplaner Gjennomføring

15. Arealformål og hensynssoner Hensynssoner:Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

16. Kommunal planlegging Omfatter: • Kommunal planstrategi • Kommuneplan med: • Samfunnsdel og handlingsprogram • Arealdel • Reguleringsplan • Områderegulering • Detaljregulering

17. Kommunal planstrategi Strategien bør inneholde : • redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø • drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) • vurdering av sektorenes planbehov, og • vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

18. Kommuneplanens samfunnsdel Omfatter: • Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. • Kommunedelplaner for temaer med handlingsdel som revideres årlig. Formål: • Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen.

19. Reguleringsbestemmelser Det kan gis bestemmelser til både arealformål og hensynssoner, bl.a.: • utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet • bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør • krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan

20. Planredskapene