1 / 31

Norskfaget og muntlige tekster

Muntligopplæring i norsk – underveis- og sluttvurdering Anita Ramberg og Heidi Mobekk Solbakken, Hartvig Nissens skole Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo. Norskfaget og muntlige tekster. 14.10.08: Hovedfokus på opplæringa: utvikling av muntlig kompetanse

bethan
Download Presentation

Norskfaget og muntlige tekster

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Muntligopplæring i norsk – underveis- og sluttvurderingAnita Ramberg og Heidi Mobekk Solbakken, Hartvig Nissens skole Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo

  2. Norskfaget og muntlige tekster • 14.10.08: Hovedfokus på opplæringa: utvikling av muntlig kompetanse • Klargjøringer: hva, begreper, tolkingsfellesskap • Tilrettelegging for læring • Underveisvurdering/framovermelding • Betydning for eksamen • 31.3.09: Hovedfokus på sluttvurderinga: eksamen • Rammer • Muligheter • Oppgaveformuleringer og kriterier • Vurdering

  3. Aktuelt? http://www.unginfo.oslo.no/kurs/kurs.htmlAnnonse i Oslonå, okt. 08 UngInfo, Oslo kommune Presentasjonsteknikk Vil du lære å snakke til store forsamlinger? Det ligger mye hardt arbeid og planlegging bak en tale eller et foredrag. Vi gir deg tips til hvordan du kan bli sikrere på deg selv hvis du skal presentere noe eller bli en bedre taler. På kurset vil vi • lære å bygge opp innholdet på en god måte. • gå gjennom ulike presentasjonsteknikker • la alle få prøve seg på en kort presentasjon Kursdatoer: torsdag 9. oktober, torsdag 6. november, torsdag 4. desember. Kurset går over en kveld, i tidsrommet 17 - 20. Kursene holdes i UngInfo sine lokaler i Møllergata 3. Påmelding skjer enten hos Unginfo, åpent kl 11 - 17 mandag til fredag, på mail@ung.info eller på telefon 24 14 98 20   Kurset er gratis!

  4. Mål for samlinga og tida fram til 31.3.09 Dere skal kunne • foreta bevisste valg for planlegging av systematisk muntligopplæring • begrunne hvorfor vurdering er viktig i opplæringa • formulere kjennetegn som gir uttrykk for grad av måloppnåelse/kompetanse i faget • benytte ulike sjangrer og metoder i systematisk opplæring i muntlige tekster • bruke et felles, entydig og positivt vurderingsspråk som legger vekt på elevens vekstpunkter • tilrettelegge for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes kunnskaper og muntlighet slik at elevene reflekterer og utvikler gode strategier for stadig utvikling

  5. Elevutsagn ”Du lærer, går dette på muntlig eller på skriftligkarakteren min?” Hvordan kan det ha seg at dette er uklart …

  6. Muntlig, hva er det? – Og hvorfor slik? Lærer ”Jo, vi har diskusjoner, elevforedrag og klassesamtaler” Elev ”Vi tar ordet når vi har lyst – noen gjør det. De andre er stille. - Ja, og så har vi foredrag, da” ----- Lærer ”For at elevene skal lære stoffet og for at jeg skal finne ut hva eleven kan, få satt karakter. Noen elever er aktive og flinke i muntlig, sånn er det bare.” Elev ”Sikkert for at vi skal lære, men det er jo bare 3-4 som deltar i klassesamtaler - og i diskusjoner. --- Vi jobber jo en del med foredraget, da” ---- Lærer ”Jeg trenger hjelp til å finne fram til flere vurderingssituasjoner” ---- Erfaringer: ---- og til opplæringssituasjoner som kan veiledes og vurderes!!!

  7. Læreplanen og muntlige tekster: Språkkompetanse Utdrag fra ”Formål med faget” – Læreplanen i norsk • Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og andres… • Få anledning til å finne egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar • Demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse • Mestre språk, et mangfold av tekster, for læring • Forme identitet • Bygge på et utvidet tekstbegrep: bredt spekter av tekster; muntlige, skriftlige, sammensatte – skrift, lyd, bilder • Utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

  8. Så hva er egentlig muntlig? • Muntlig er: lydlige og visuelle uttrykk som oppstår, framføres mellom to eller flere personer • Bare den spontane talen/samtalen er rent muntlig. • De fleste tekster er sammensatte • Muntlig skiller seg fra skriftlig ved at mottakeren av usagnet/teksten er til stede • Muntlig forutsetter at noen lytter – som igjen forutsetter lyttekompetanse • Muntlig er altså:tale + lytte. • Dette betyr at læreren alltid må planlegge både snakke- og lytteroller • Muntlig er innhold (kunnskaper) + form (lydlige og visuelle uttrykk) • Innholdet er kunnskaper om emnet • Form er kunnskaper og ferdigheteri framstilling av dette Mål for muntlig er at eleven kan bruke faget i og takle flest mulig faglige situasjoner – mao bygge opp situasjonskompetanse, repertoar

  9. Deltakelse, aktivitet? • Det er ikke et mål at alle skal si noe i plenumssamtaler • Men at alle elevene har noe faglig relevant å komme med som legges fram på en hensiktsmessig måte, at de bruker faguttrykk, formulerer seg godt osv • Det er ikke et mål atalle elever holder foredrag på en grei måte • Men at alle presenterer stoff på ulike måter, får trene på å nå fram til publikum i forskjellige situasjoner i løpet av de tre åra. For å utvikle fagkunnskaper og språkkompetanse må elevene stadig settes i nye situasjoner som krever kunnskaper og videreutvikling av ferdigheter. Vurderingskriteriene viser stadig nye forventninger til prestasjonene. DETTE viser progresjon og er systematisk muntligopplæring

  10. Muntligopplæring Norskfaglige kunnskaper: progresjon Muntlige ferdigheter: - også progresjon Vg1: mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører VG3: • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere • sette sammen og framføre et program – og analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere. Altså: produsere egne og analysere tekster

  11. Deltakerstrukturer (1) – hva vet vi om muntlighet i klasseromma? K. Klette (03) og V. Aukrust (03) • Norske elever får mange anledninger til å ytre seg i plenum • men ….læreren har ordet i 60 % av tida, og de 3 mest aktive elevene får 50% av innspilla • På 9. trinn deltok 67 % av elevene i helklassesamtaler, prosenten minker kraftig i vgs – og lavest i VG3 • Guttene dominerer, de tar ordet – jentene får ordet • Arbeidsformer: • Elever lytter til lærer:47 % av tida • Elever jobber individuelt: 29 % av tida

  12. Deltakerstrukturer (2) • De fleste elevrepresentasjoner var framføringer (foredrag, presentasjon) • ”Alle må fram” • Reell sjenanse eller ”bekvemmelighet”? • Muntlighet var ikke i fokus, ingen veiledning • Læreren gav støttende, men ukritiske kommentarer (til innholdet) • Ingen kommentarer til multimodalitet/kombinasjoner av ulike tekster (sammensatte) • Publikumsrolla var udefinert • Forskerne fant lite systematisk arbeid medmuntlighet

  13. To og to • Hvordan forklarer du elevene dine hva norsk muntlig er?

  14. Retorikk i norskplanen! Bruk av retoriske begreper har gitt • elever hjelp til å lære – og • lærere redskaper til å vurdere • fagets HVA og fagets HVORDAN

  15. Retorikkens fem deler/arbeidsfaser • Inventio: Finne innholdsmomenter til teksten: hva • Dispositio: Sette innholdsmomentene i et bestemt forhold til hverandre: struktur • Eloqutio: Gi innholdsmomentene et språklig uttrykk: utforming • Memoria: Memorere teksten: huske • Actio: Framføre teksten: være i teksten/situasjonen • Systematisk arbeid med dette, gir grunnlag for å vurdere f. eks elevforedraget. • Eleven må altså få opplæring før vi kan vurdere!

  16. Tre veier til å overbevise – ikke overtale • Ethos • Mottakerne blir overbevist når avsenderen framstår som en troverdig person • Aristoteles: Man framstår som regel som troverdig person hvis man viser forstandighet (fronesis), dyd (arete) og velvilje (evnoia) • Pathos • Mottakerne blir overbevist når de blir følelsesmessig revet med • Man må skape positive følelser for egen sak (og ev. negative følelser for motstanderens sak) • Logos • Mottakerne blir overbevist når de opplever det som sies som viktig/sant/sannsynlig

  17. Forutsetninger for tilrettelegging for muntlighet:Kunnskaper om tanke og språk • Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker når jeg ikke kan høre hva jeg sier?Lewis Carroll, Alice i Eventyrland • En tanke er ikke ferdigtenkt før den er formulert. Alberto Manguel, En historie om lesning

  18. Helklassesamtalen – en vekker? En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997): • Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt spørsmålet til læreren forventer/signaliserer at elevene skal svare? ….. På denne tida skal elevene • høre hva læreren sier • tolke innholdet i det læreren sier • finne ut om hun har kunnskapene læreren er ute etter • begynne å formulere tankene • finne uttrykksform som passer situasjonen • ta enavgjørelse om hun har lyst til å svare • ev. rekke opp hånda • Hva skjer når læreren gir mer tid? 3 sekunder?

  19. 1,1 sekund – 3 sek ….? • Flere elever deltar • Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endres • Antall spontane, relevante svar øker • Antall spørsmål fra elevene øker • Svara blir lengre • Færre elever syns de gir dårlige svar • Tenkningen blir mer spekulerende, utforskende • Elevene lytter mer til hverandre • Lærernes spørsmål varierer mer

  20. Tenkefunksjon: utprøving av tanker TENKESPRÅK Prosessen Spontant Forklare for seg sjøl Fragentarisk Personlig, ikke korrekt Kreativt Mottaker: jeg Læreren er samarbeidspartner/veileder Formidlingsfunksjon: godt forberedt, formidle til andre PRESENTASJONSSPRÅK Produktet Er gjennomtenkt Forklare for andre Sammenhengende ”Offisielt” språk Analytisk Klassa og læreren er mottakere Læreren er vurderingsinstans Talespråket Dysthe m. fl 2000

  21. Her er vi – midt oppi alt dette! • Muntlig – for å sette ord på det eleven forstår: for å lære • Muntlig – for å presentere dette i kommunikasjon med andre: for åkommunisere

  22. De muntlige hovedsjangrene: Hvilke har vi? 3 og 3 sammen • Fortelling • Opplesing • Monolog * • Dialog * • (Rollespill)

  23. Mestre ulike roller Bruke argumenter og kunnskap Tolke Drøfte, vurdere og reflektere Gjøre rede for Bruke språklige virkemidler Forklare Beskrive Presentere Sette sammen og framføre Begrunne Bruke begreps-apparat fra retorikken Sammenlikne Samtale om Kompetansemål og verb

  24. Monologen som sjanger Sentrale skolesjangrer. • Referat • Rapport • Forklaring • Definisjon • Skildring • Demonstrasjon • Utgreiing • Drøfting • Presentasjon, framlegging • Foredrag • Forelesing • Tale (F. eks ord for dagen, tale i rollespill, kåseri, konfirmasjonstalen, russetalen, takk for maten-talen, talen til 10-årsjubileetfor vgs. osv) - og ulike lytterroller!

  25. Lydlige Betoning og stemmestyrke Tempo, variasjoner, pauser Toneleie og melodi Artikulasjon Klang (varm, skarp) Visuelle Vi kommuniserer før vi har åpna munnen Mimikk og blikk Gester (f. eks hender) Kroppsstilling og bevegelser Muntlige uttrykkselementer – mer enn ”blikkontakt med publikum og frihet fra manus”For opplæring og vurdering Liv Marit Aksnes 07 Alt vi sier og gjør blir en del av budskapet/teksten

  26. Vurdering av monologenHva er det som gjør at eleven når fram/ikke når fram? Elevens samhandling med egen tekst Elevens samhandling med tilhørerne • Innhold – hovedmomenter, fokus, fagstoff, problemstilling, vinkling, perspektiv. Passer stoffet til emnet, formål og tilhørere? • Komposisjon – kronologisk? Tematisk? Eller: problem – løsning – virkning? Argumentasjonsrekker? Oversiktelig og tydelig oppbygging? Sammenheng mellom delene?

  27. Språk og stil – God bruk av faguttrykk? Talespråk/skriftspråk? Personlig/upersonlig? Verdilada ord, språklige bilder? Appellerer det? Passer språkstilen til emne, mottaker og formål? • Framføring – Stemmebruk, artikulasjon, tempo, pauser. Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, mimikk. Hvordan brukes manus? Hva betyr framføringa for lytterforståelsen, virkningen?

  28. Dialogen (samtalen) som sjanger: • Argumentativ dialog: Utdyping av meningsforskjeller – overvinne tvil, forsvar og angrep, svaret er som oftest gitt • Læringsdialog: Bruker innspill fra andre som tenkeredskap - utforskende, problemløsende, resonnerende – klassesamtalen? • Sokratisk dialog: Lede andre til klarhet, erkjennelse – spørsmål og svar, definere, forklare, presisere. • Språkhandling for å få nye kunnskaper, overbevise, overtale – eller for sosial kontakt - Minst to aktører: begge er taler og lytter/aktiv lytting! • - Formålet avgjør teksttypen

  29. Vurdering av dialog: I hvilken grad tilpasser eleven innhold og form til situasjonen?I hvilken grad greier eleven å være lytter og taler? • Samtalesituasjon • formål (skape kontakt, løse problem, få kunnskaper om, avtale) • hva slags samtale (f. eks. intervju), • hvem? Hva har bakgrunn, alder, kunnskaper å si for utvikling av samtalen? • Innhold • er stoffet, kunnskapene relevante, saklige? • er noe viktigere enn noe anna? • holder samtalen seg til temaet?

  30. 3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon - hvem initierer/leder samtalen – og hvordan? - ordstyrer? Hvordan? - blir det gjort noe for at alle skal delta? - hvordan utvikler samtalen seg? - hvilke roller har deltakerne fått/tatt – hvordan utfylles disse? (aktiv/passiv, fokus på sak/på person) - utenomsnakk? Ironi? Hersketeknikker? - strukturert? Avsluttes samtalen? Hvordan? 4. Uttrykksmiddel - personlig/upersonlig språkstil? - bruker de relevante faguttrykk? - tilpasser deltakerne språket til situasjonen/samtaletypen? - appellerer språket til pathos eller logos? - hvilken virkning har de ikke-verbale uttrykksmidlene: blikk, gester, mimikk, stemmestyrke, artikulasjon

  31. Referanser • Penne og Hertzberg (2008) Muntlige tekster i klasserommet, Univ.forl. • Aksnes, Liv Marit (2007): Tid for tale. Cappelen Akademisk • Arneberg, Per m.fl. (red.) (2004): Samtalen i skolen. Damm • Bekkhus, Jorunn: Norsk muntlig etter Reform -94, Hovedoppgave i norskdidaktikk, UiO, 1999 • Berkaak, Odd Are og Frønes, Ivar (2005): Tegn, tekst og samfunn. Abstrakt foralg • Bøe, Jan Bjarne (1999): Å fortelle om fortiden. Høyskoleforalget • Dysthe, Olga (1995): Det flerstemmige klasserommet, Ad Notam-Gyld. • Eksamenssekretariatet 1999, Johnny Tobiassen: Nye muntlige eksamensformer i R94. Erfaringer og utfordringer. • Frønes, Ivar (2001): Handling, kultur og mening. Fagbokforlaget • Gjems-Onstad, Ole(1999): Bli hørt – tal bedre. Dyade fagbøker • Gjøsund, Peik og Huseby, Roar (2005): I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Damm • Glomnes, Eli. (2005): Alt jeg kan si. LNU/Cappelen Akademisk • Hertzberg og Roe (red.) (1999): Muntlig norsk. Tano–Asch. • Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive og samtale. Gyld. Akademisk • Klette, Kirsti (red.), (2003): Evaluering av Reform 97 – Klasserommets praksisformer. • Kap. 6 Arbeid med muntlige ferdigheter (Frøydis Hertzberg) Unipub/Akademika AS • Lyng, Selma Therese (2002): Ansvar for identitetsforvaltning. En studie i ungdomsskoleelevers • selvrepresentasjoner i klasseromsundervisning og prosjektarbeid. Univ.forl. • Malandro, Loretta (2004): Klar tale. Damm • Moslett, Inge (red.) 2001: Norskdidaktikk – ei grunnbok. Universitetsforlaget. • Schmuck og Schmuck (1992): Livet i klasserommet. Cappelens pedagogikkbøker • Skaalvik og Skaalvik (1998): Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. TANO • Vagle, Wenche (2003): Evaluering av Reform 97 - Vurdering av språkferdighet. NTNU

More Related