sammensatte tekster multimodale eller diskontinuerlige tekster l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Sammensatte tekster ( multimodale eller diskontinuerlige tekster) PowerPoint Presentation
Download Presentation
Sammensatte tekster ( multimodale eller diskontinuerlige tekster)

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 16

Sammensatte tekster ( multimodale eller diskontinuerlige tekster) - PowerPoint PPT Presentation


  • 329 Views
  • Uploaded on

Sammensatte tekster ( multimodale eller diskontinuerlige tekster). Multimodal : at man benytter seg av flere modaliteter (for eksempel skrift+tale, lyd+bilde, lyd+bilde+skrift...). Typisk multimodal tekst er Dagsrevyen, men også et foredrag med powerpoint eller transparenter.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Sammensatte tekster ( multimodale eller diskontinuerlige tekster)' - marvene


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
sammensatte tekster multimodale eller diskontinuerlige tekster

Sammensatte tekster (multimodale eller diskontinuerlige tekster)

Multimodal: at man benytter seg av flere modaliteter (for eksempel skrift+tale, lyd+bilde, lyd+bilde+skrift...). Typisk multimodal tekst er Dagsrevyen, men også et foredrag med powerpoint eller transparenter.

Diskontinuerlig: at teksten er brutt opp i delelementer som ikke nødvendigvis leses i en gitt rekkefølge (for eks. busstabellen). Mange sammenhengende tekster kan inneholde diskontinuerlige elementer som grafer, illustrasjoner, margtekster, fotnoter…). Alle slike tekster blir i PISA-prøvene kalt diskontinuerlige.

Hyperteksterer en digital variant av diskontinuerlige tekster

slide2
Noen nyttige termer:

Semiotiske ressurser: alle typer tegn (verbalspråk, bilder, noter, tabeller osv.) som uttrykker noe intendert

Modal affordans: det at noen semiotiske ressurser egner seg bedre enn andre til å uttrykke et spesielt innhold

Funksjonell spesialisering: ”oppgavefordeling” mellom ulike semiotiske ressurser

Multimodalt samspill: hvordan ressursene spiller sammen i et konkret tilfelle, særlig gjennom disse to hovedtypene:

Utfylling: forklaring, fortolkning (”går dypere”)

  • Eksempel: fotografi som viser stedet en snakker om

Utviding: nye aspekter tilføyes (”mer trekkes inn”)

  • Eksempel: musikken i en film som forteller oss at det helt vanlige mennesket på lerretet er i fare
foredrag om samenes historie utvidelse ved hjelp av bilde
Foredrag om samenes historieUtvidelse ved hjelp av bilde
  • Bildet er en utvidelse av verbalteksten: den sier noe som teksten ikke sier.
fortelling om ferietur p malta utdyping ved hjelp av kart
Fortelling om ferietur på MaltaUtdyping ved hjelp av kart
  • Kartet utdyper verbalteksten – hendelsene kan plasseres på kartet etter hvert som de fortelles.
utdyping eller utviding prosjekt om nasjonalromantikken
Utdyping eller utviding?Prosjekt om nasjonalromantikken

Handler prosjektet om kunsthistorie, bidrar bildet til utdyping av innholdet i foredraget.

Handler det om litteraturhistorie, bidrar bildet til en utviding av innholdet.

slide6

Kortversjon av Anne Løvlands dr.art-avhandling Samansette elevtekster - Klasserommet som arena for multimodal tekstskaping(Høgskolen i Agder 2006)

Hva?En studie av prosjektarbeid i grunnskolen med vekt på multimodalitet

Hvordan?Observasjoner av 6 prosjekter fordelt på 5., 6., 8. og 10. trinn (både i arbeidsprosessen underveis og framføringen til slutt). Til sammen dreier det seg om 40 ulike gruppe- eller individprosesser.

Med hvilket siktemål?Å undersøke hvordan elevene tar i bruk multimodalitet, og hvordan multimodaliteten blir veiledet og vurdert av lærer

de seks prosjektene

De seks prosjektene:

5 kl: Romerriket (15 timer), felles for flere klasser på samme trinn. Etter et felles ”grunnkurs” kan elevene velge velge å fordype seg i temaer som f eks byggverk, romersk mat, gladiatorer og kamper. Grunnkursstoffet skal presenteres i ei arbeidsbok, fordypningen gjennom muntlig framlegging.

7 kl: Middelalder (30 timer), der elevene formulerer sine egne problemstillinger etter en felles innføring. Resultatene av innføringen presenteres i arbeidsbok, de selvvalgte problemstillingene gjennom muntlig framlegging etterfulgt av vurdering fra lærere og medelever.

slide8

8 kl: Gapahuk (over to uker). Et ”oppdrag”: elevene skal lage en arbeidstegning av en gapahuk, med matematiske utregninger. Framlegging muntlig, kommentert av lærer og medelever.

8 kl: Lev-vel (over to uker). Fellesprosjekt for alle elevene fra 1 til 10 trinn. Elevene følger ulike kurs på tvers av trinn, deretter arbeider de selvstendig med problemstillinger knyttet til ”det gode liv”. Muntlige framlegginger til slutt, vurdert av lærere og medelever. (To av presentasjonene ble valgt ut til å framføres på en elevkveld.) Elevene skal også levere en rapport og produsere eit musisk produkt, og dette blir vurdert av lærer på et eget skjema.

slide9

10 kl: Nord-sør - rik og fattig under samme himmel (over to uker, for alle tiendeklassingene). Skal telle med på norskkarakteren og også markeres separat på vitnemålet. Først presentasjoner av representanter for ulike organisasjoner, så gruppearbeid etter selvvalgte problemstillinger. Obligatorisk veiledning, tilbud om dramafaglig veiledning. Skriftlig rapport pluss framlegg for klassen, kommentert og vurdert der og da.

10 kl: Ung i 2004 (24 timer), det obligatoriske tiendeklasse-prosjektet før avslutningen av grunnskolen. Ingen samlende innledning, elevene kan velge å arbeide individuelt eller i grupper, de velger selv problemstilling. Framlegg for medelever pluss skriftlig rappoort. Ingen kommentar der og da, men vurdering i form av utfylt skjema i etterkant.

prosjektarbeidene analyseres ut fra disse dimensjonene

Prosjektarbeidene analyseres ut fra disse dimensjonene:

- Formidlingsartefakter (hvilke ressurser/modaliteter som ble brukt)

- Regelkomponenten (læreplanverket)

- Arbeidsdelingskomponenten (mellom lærer og elever, og elevenes selvvalgte subjektsposisjoner som eksperten, entertaineren, estetikeren, pliktoppfylleren og sabotøren)

- Målretting (egenutviklingsmål, opplevelsesmål, resultatmål, kommunikasjonsmål og akseptmål)

hva fant hun

Hva fant hun?

Det er alltid læreren som gir oppgaven, men for øvrig varierer det hvor fritt elevene står m h t temavalg og problemstilling

Lærerne oppmuntrer til multimodalitet, men gir ofte liten veiledning underveis og lite eller ingen vurdering av dette til slutt

En standard struktur på framføringene er ”først innledning, så underholdning, og så noe skriftlig til slutt”

Elevene oppfatter den verbalspråklige framstillingen som sentral i skolekulturen, og de mener at det til syvende og sist er det de blir vurdert på.

slide12

- Prosjektframleggene gir elevene rom for å markere sin identitet i spenningsfeltet mellom å være medelev og å være elev. Noen elever rendyrker én posisjonering, andre kombinerer de to posisjoneringene.

- I spenningen mellom de ulike rollene elevene går inn i, ligger et potensial for utvikling i retning av design (evnen til å vurdere selvstendig hvilke modaliteter som passer til hvilke situasjoner, altså modal affordans og funksjonell spesialisering).

- Løvland mener Kunnskapsløftet ikke gir nok grunnlag for å utvikle elevenes evne til design.