noen aktuelle m leinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud PowerPoint Presentation
Download Presentation
Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 21
april

Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud - PowerPoint PPT Presentation

193 Views
Download Presentation
Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud
An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no

  2. Informasjonskilder • Elektronisk pasientregister • Journaler og andre dokumenter • Pasienter • Pasienters pårørende • Behandlere • Samarbeidspartnere i andre tjenester

  3. Spørreskjema (ved pasient) • Gir pasientens egen opplevelse direkte. • Pasienten gjør mye av arbeidet. • Kan oppleves som meningsfylt av pas. • Svarene kan påvirkes av det pasienten ønsker eller tror han bør svare. • Kan være en belastning for pasienten. • Avhengig av at pasienten vil fylle ut.

  4. Skåringsskalaer (ved behandler) • Gir skårerens vurdering. • Delvis uavhengig av om pasienten vil. • Kan påvirkes av skårerens bias. • Avhengig av at skåreren vil fylle ut. • Kvalitet avhengig av skåreren.

  5. Faktorer ved instrumentvalg • Pasientgruppe en skal beskrive/måle. • Område en skal beskrive/måle. • Instrumentets omfang/tidsbruk. • Instrumentets krav til kompetanse. • Etterarbeid med skåring og/eller tolkning. • Utbredelse • Reliabilitet og validitet. • (jfr hefte fra Helsedirektoratet, andre oversikter)

  6. Reliabilitet (pålitelighet) • Om en kan stole på målingene. • Spørreskjema: (a) intern konsistens ved Cohens alpha (b) test/retest reliabilitet. • Skåringsskalaer: Inter-rater reliabilitet ved ICC (interklasse korrelasjonskoeffisient) eller kappa.

  7. Validitet • Validitet: Om vi måler det vi tror vi måler. • Innholdsvaliditet/begrepsvaliditet: Bruk av begreper. • Samtidig validitet i forhold til andre mål på det samme. • Prediktiv validitet om det forutsier hvordan det går.

  8. Basisenhet som analyseenhet • Basisenhet: Sentralt begrep innen helsetjenesteforskning/ evaluering,- og i nytt kommende ”avdelingskodeverk”. • Den minste enheten en kan dele opp i som har en fast bemanning og bestemte funksjoner overfor en bestamt pasientgruppe (minste funksjonelle enhet) . • Minste ”byggekloss” i organisering av helsetjenester. • Om data knyttes til basisenhetene, kan en aggregere data til ulike nivå og konstellasjoner ved attributter knyttet til enhetene, - men ikke motsatt. • Eksempler: Team, post, avdeling, seksjon

  9. Aggregering av data • Data om individer (pasient, behandlere, andre) kan aggregeres til høyere nivå om informasjon om dette er knyttet til slike data (om data er ”merket” med dette). • Eksempel på nivå: Avdeling, institusjon, helseforetak, grupper enheter (f eks akuttenheter), helseregion. • Eksempel på aggregerte data: Antall pasienter, andel med psykose, gjennomsnittsalder. • Aggregerte data kan da knyttes til opplysninger som ikke finnes på lavere nivå (f eks behandlingsmiljø, bemanningsfaktor). • Minste basis datasett og andre data kan aggregeres.

  10. Hva minste basis datasett kan gi (!) • Sosiodemografiske data: Kjønn, alder, sivilstand, parforhold, bosted, hovedinntektskilde • Pasientstrøm: Henvisende og oppfølgende instans. • Tidsrom: Ventetid for inntak, varighet av behandlingsepisode, tid siden forrige avslutning/utskrivning (ved reinntak/reinnleggelse). • Omsorgsnivå: Poliklinisk, dagpasient, døgnpasient • Klassifikasjon av problem: Hoveddiagnose, bidiagnoser • Alvorlighetsgrad: Symptomnivå og funksjonsnivå (GAF) • Bruk av helsetjenester: Omfang, antall, type.

  11. Monitorering av helsetjenester • Oversikt over pasientgrupper • Oversikt over bruk av tjenester • Pasientprofiler for ulike kliniske enheter • Personalprofiler for grupper av enheter • Fordeling av pasienter innen et nettverk av enheter. • Pasientstrøm innen et nettverk av enheter • Arbeidsdeling mellom enheter • Oversikt over bruk av ressurser • Endringer i symptomnivå og funksjonsnivå

  12. Pasientstrøm i behandlingsnettverket • Mye kan analyseres ut fra minste basis datasett, om dette er registrert slik det skal gjøres. • Kan gjøre enkle analyser med tabeller over hvor pasienter kommer fra og går til. • Kan ut fra slike enkle tabeller sette sammen mer komplekse kart og analyser som viser pasientstrøm. • Kan også trekke inn tidsdimensjon i slike analyser. • Finnes skjema for registrering av ”pathway to care”, som kan brukes for å registrere hvordan henvisninger skjer.

  13. Spørreskjema som er mye brukt (I) • Symptomer: • Symptom Checklist 90 (SCL-90R) (og kortere versjoner) • HADS (om angst og depresjon) • Becks depresjonsskala • Funksjonsnivå • Social Adjustment Scales – Self Report (SAS-SR) • Skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter (PSF) • Mellom-menneskelige problemer • Inventory of Interpersonal Problems (IIP, 128, 68, 48, 32 sp.m.)

  14. Spørreskjema som er mye brukt (II) • Livskvalitet eller tilfredshet med ulike sider ved livet • Lancashire Quality of Life Interview • MANSA • Brukererfaring, brukertilfredshet psykisk helsevern • Verona Service Satisfaction Scales (VSSS) • Skjema utviklet ved SPRI og oversatt til norsk • Ulike lokale skjema • Skjema utviklet i nettverk 2001/2002 (under testing) • Samarbeid mellom Heltef og SINTEF om nye skjema

  15. Skåringsskalaer som er mye brukt • Symptomer • Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS , 24 skalaer) • Positive and Negative Symptoms Scales (PANSS, 30 skalaer) • Hamiltons depresjonsskala • Health of the Nations Outcome Scales (HoNOS, 12 skalaer) • Todelt GAF (Global Assessment of Functioning Scale) • Misbruk av alkohol og stoff (Drake)

  16. HoNOS • Health of the Nations Outcome Scales: Måling av alvorlighetsgrad innen 12 viktige problemområder. • Utviklet for bruk i daglig klinisk arbeid, tar 5-8 minutter. • Mest rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser • Godt egnet i akuttpsykiatriske tilbud, ikke så godt egnet i poliklinikker i sin nåværende form. • Kandidat for minste basis datasett i Storbritannia 2003. • Brukes nå bl a i evalueringen av DPS-utbyggingen. • Skal være møte om status og eventuelt videreutvikling i London i juli, - utvikle bedre versjon?

  17. Praktisk bruk av HoNOS • Pasientprofiler ved enheter og for pasientgrupper. • Endringer under behandling for pasientgrupper med alvorlige psykiatriske lidelser. • Bruk som screening instrument i utredning/evaluering (0-1=grønt lys, 2 er gult lys, 3-4 er rødt lys) • Bruk som ledd i kvalitetssikring av utredning/evaluering: Kan du ikke fylle ut HoNOS, er det hull i det du vet. • Det er utviklet et norsk sett med vignetter for reliabilitetstesting av skåringer på HoNOS. • Det er utviklet et opplæringsprogram for HoNOS (3 timer)

  18. Forskjell i GAF ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder) Forskjell mellom stedene signifikant for GAF-S (p<0.001)

  19. Endring av GAF under oppholdet lokalt og sentralt i 1997 (8 mndr) Signifikante forskjeller inn/ut for alle par søyler (p < 0.001)

  20. Forskjell i HoNOS ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder)

  21. Endringer i HoNOS under opphold (samlet lokalt/sentralt) i 1997