1 / 11

Periodisert regnskap KDs forventninger og erfaringer

Periodisert regnskap KDs forventninger og erfaringer. Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet. Bakgrunn. Den nye Universitets- og høyskoleloven ga institusjonene mer selvstendig ansvar for økonomiforvaltningen

Download Presentation

Periodisert regnskap KDs forventninger og erfaringer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Periodisert regnskapKDs forventninger og erfaringer Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet

  2. Bakgrunn • Den nye Universitets- og høyskoleloven ga institusjonene mer selvstendig ansvar for økonomiforvaltningen • Delegering av myndighet og ansvar på økonomiområdet gjennom særskilte fullmakter og nettobudsjettering • Innføring av mål- og resultatstyring med integrert risikostyring setter større krav til å dokumentere gjennomføringen av budsjettet • Økte krav om effektiv ressursutnyttelse skaper mindre marginer som krever løpende oversikt over den økonomiske situasjonen

  3. Historikk • Periodisert regnskap ble innført i forbindelse med nettobudsjettering fra 2001, og implementert i alle institusjoner unntatt NOKUT i perioden frem til 2004 • Omfatter 9 universiteter, 24 høyskoler, 5 vitenskaplige høyskoler og SIU med en samlet omsetning på om lag 25 mrd. kroner • UiB og UiS med i FINs periodiseringsprosjekt • Aktivering av anleggsmidler i 2006,2007 og 2008

  4. Forventninger ifm innføring av periodisert regnskap • Få et regnskap som ga korrekte kostnadsmåling og sammenfall av aktivitet og de økonomiske konsekvensene av disse • Bedre kvaliteten i tertialrapporteringen gjennom bedre ajourført regnskaps-informasjon, og øke muligheten til å avdekke avvik som krever korrigerende tiltak • Utvikle institusjonenes økonomistyring gjennom å fokusere på gjennomføringen av budsjettet

  5. Forventninger til FINs og SSØs periodiseringsprosjektet • Etablere et regnskap med fullstendig balanse gjennom at anleggsmidler blir balanseført, og dokumentere kapitalslitet • Etablere anleggsregister for å for bedre oversikt over eiendelene og sikre ajourholdet av listeføringen • Få et sett av regnskapsstandarder som gir institusjonene en god og enhetlig mal for regnskapsføringen • Skape bedre grunnlag for sammenligning mellom statlige og private institusjoner innenfor høyere utdanning

  6. Departementets tiltak • Årlig brev fra departementet(desemberbrev) som siden innføringen i 2001 har ført til en standardisering av sektorens regnskapsføring når det gjelder de statlige institusjonene • Etablering av felles noteverk for hele den statlige delen av sektoren • Etablering av felles kontoplan og opplegg for etablering av åpningsbalanse i hele den statlige delen av sektoren

  7. Tiltak forts. • Etablerte opplegg for oppfølging av delårsrapporteringen, og et virkemiddelapparat i forhold til korrigerende og risikoreduserende tiltak • Analyser som kobler regnskapsdata opp mot produksjonsdata for å vurdere kostnadseffektivitet (nøkkeltall) • Institusjonene utarbeider ledelseskommentarer til delårs-regnskapene og årsregnskapet som krever at dataene er relevante og tidsriktige

  8. Effekter av periodisert regnskap • Gir mer relevant, presis og tidsriktig regnskapsinformasjon spesielt mht delårsrapporteringen • Gir bedre grunnlag for å knytte kostnader til aktiviteter, resultater og derigjennom måle kostnadseffektivitet og produktivitet • Aktivering av anleggsmidler gir kombinert med riktig periodisering bedre grunnlag for å forvalte eiendeler og følge opp kapitalslitet • Et standardisert periodisert regnskap gir bedre grunnlag for å sammenligne resultatskapingen mellom de statlige og private institusjonene

  9. Effekter forts. • Gir bedre styringsinformasjon til styret, og har ført til at ledelsens fokus på økonomiske problemstillinger er blitt større

  10. Utfordringer, erfaringer • Tar tid å innføre (kontantprinsippet sitter i ryggmargen hos mange regnskapsmedarbeidere) • Krever tilføring og utvikling av kompetanse både hos ledelsen og i økonomistab • Krever at fagdepartementet tar initiativ og er pådriver og har viser oppmerksomhet i prosessen • Det er en logisk sammenheng mellom periodisering, nettobudsjettering og mål- og resultatstyring • En god kobling av disse virkemidlene er viktig for å utvikle en effektiv ressursforvaltning

  11. Erfaringer • Viktig at klassifiseringsreglene og sammenstillings-prinsippene er klart definert og forstått • Utfordrende å utvikle god periodisering av budsjettene. Dette forutsetter god planlegging og styring av institusjonens aktiviteter • Ting tar tid

More Related