1 / 48

IT Forum 2005 Østfold fylkeskommune

IT Forum 2005 Østfold fylkeskommune. 20. – 21. oktober 2005. prosjektleder Turid Ring Østensvig. Den digitale skole. TEMA Overordnede føringer Fremdriftsplan Innhold og omfang i forsøket Evaluering av forsøket Veien videre. Turid Ring Østensvig seniorrådgiver

aden
Download Presentation

IT Forum 2005 Østfold fylkeskommune

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IT Forum 2005 Østfold fylkeskommune 20. – 21. oktober 2005 prosjektleder Turid Ring Østensvig

  2. Den digitale skole TEMA • Overordnede føringer • Fremdriftsplan • Innhold og omfang i forsøket • Evaluering av forsøket • Veien videre Turid Ring Østensvig seniorrådgiver Avdeling for elev- og lærlingvurdering prosjektleder Den digitale skole

  3. Politiske føringer ITU 2003 Problemnotat om Digital Kompetanse UFD 2003 Program for digital kompetanse 2004 - 2008 Regjeringen 2004 St.melding nr 30 "Kultur for læring" om grunnopplæringen Kunnskapsløftet • Digital dannelse som visjon • 5. basisferdighet • Begrepsavklaring • Digital Kompetanse • Digital Dannelse • Behov for ny strategi • Hele utdanningssektoren • To hovedutfordringer: • 1) Integrere IKT i læringsarbeidet • 2) Få fram praktiske anvendelser • Visjon: Digital kompetanse for alle • Fire hovedsatsninger: • 1) Infrastruktur • 2) Kompetanseutvikling • 3) Digitale læringsressurser, • læreplaner og arbeidsformer • 4) FoU • Kunnskap, Mangfold, Likeverd • Tre forutsetninger for utvikling • 1) Kunnskap • 2) Kompetanse • 3) Kultur for læring • 5 grunnleggende ferdigheter • Nye læreplaner • Teknologi innarbeides i læreplan • Program for digital kompetanse • Vurdering påvirkes • Kunnskapssamfunnet • Gjennomføring av skolereformen Målsettinger med prosjektet

  4. Eksamensformen er en katalysator for endring Den digitale skole - fra visjon til virkelighet • Morgendagens skole og digital dannelse – en visjon • Eksamen utfordrer og måler elevenes digitale kompetanse • Sentralt i eksamen er vurdering av en digital mappe med multimedial dokumentasjon • Omlegging mot en digital eksamen • ITU anbefaler å igangsette forsøk med utprøving av digitale vurderingsformer Fra ITUs problemnotat om Digital kompetanse, 2003 Gjennom prosjektet Den digitale skole viser Utdanningsdirektoratet at ITUs visjoner om bruk av IKT i den norske skole vil realiseres innenfor tidsrammer som er satt i Program for digital kompetanse

  5. En åpen nasjonal infrastruktur for digital eksamen Myndighets- mål Styringsmodeller Sentrale skolemyndigheter Offentlige tiltak Effektivitets krav Digital eksamensinformasjon utveksles på en kontrollert og sikker måte mellom sentrale løsninger og skolenes dataløsninger Skoleadministrativ løsning Digitalt eksamensrom Foreldres ønsker og krav Endrede kompetense-behov Den teknologiske utvikling

  6. Overordnet fremdriftsplan Fase 4: Innføring Fase 3: Utvikling Fase 2: Utforming Fase 1: Forsøk Rettslæreprosjektet 2006 2007 2008 2004 2003 2005 • Forsøkene innen rettslære videreføres for 2005 som en del av prosjektet Den digitale skole. • forsøket er godt etablert i skolene • erfaringsgrunnlag digital læringsbok • behov for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker skolenes bruk av IKT. • Fase 1: Utvidet forsøksvirksomhet. Prøve ut digitalt eksamenssystem som er skalerbart • Fase 2: Avklare hvordan Utdannings-direktoratet skal: • Iverksette bestillinger fra UFD • Ivareta skolenes behov for føringer • Komme fra forsøk til faste ordninger • Samordne strategi internt/eksternt • Fase 3: Utvikle faste ordninger og tilhørende kompetansetiltak Utdanningsdirektoratet har behov for å utvikle sin egen organisasjon i henhold til skolenes bruk av IKT. Innføring og drift av faste ordninger for skolene bør ivaretas av den ordinær driftsorganisasjonen, og ikke et tidsbegrenset prosjekt som benytter ekstern kompetanse. Rettslæreforsøk Den digitale skole Ordinær drift

  7. VESTFOLD VEST-AGDER NORDLAND BUSKERUD ROGALAND HORDALAND Mandal vgs Kongsberg vgs Frydenlund vgs Horten vgs Askøy vgs Skeiene uskole AKERSHUS ØSTFOLD Nesodden vgs Kirkeparken vgs Flåtestad uskole Halden vgs Malakoff vgs Forsøket våren 2005 FORSØK DIGITAL EKSAMEN • Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med 16 skoler, ti fylkeskommuner og fire dataleverandører • I regi av prosjektet er det utviklet et nytt digitalt eksamenssystem, designet ut fra et nasjonalt perspektiv • Forsøket har vært en suksess. 1700 elever har gjennomført digital eksamen i 40 forskjellige fag. I overkant av 100 sensorer har gjennomført digital sensurering • Alle involverte parter ønsker at digital eksamen skal bli en fast eksamensform OSLO Ulsrud vgs Lambertseter Ullern vgs AUST-AGDER Arendal vgs Tvedestrand vgs

  8. Undervisning/læringsmiljøEksamen Mål med digital læringsbok • skape et mer variert læringsmiljø til en generasjon med nye krav • få IKT integrert i undervisningen • Skape eierforhold til læringsboka gjennom en prosess • Fra en ren lærerstyrt undervisning til å benytte mer ”levende pensum” og elevsentrerte læringsformer • ”Den røde tråden”

  9. Digitalt eksamenssystem 1 2 • Fagkoder, sensor sendes fra FX og • legges inn i skoleadministrativt system • Eksamensansvarlig planlegger eksamen • i skoleadministrativt system • Eksamenspartier overføres • læringsplattform • Digitale eksamensrom opprettes • automatisk i læringsplattform • Digitale eksamensoppgaver og • veiledninger legges inn i digitale • eksamensrom • Kontroll av opprettelse av digitale • eksamensrom med elever og • sensorer Sentrale skolemyndigheter 3 Skoleadministrativ løsning Elektronisk Læringsplattform 1 2 • Sensor sensurerer oppgavebesvarelser i læringsplattformen • Sensur oversendes skoleadministrativt system • Etterbehandling i skoleadministrativt system • Vitnemål sendes Nasjonal vitnemåldatabase 3

  10. Forberedelser i skolene • Opplæring av involverte • Brukerveiledninger • Telefonmøter med nettstøtte • Kort kurs for elever • Klargjøring av datarom • Forberede for reserveløsninger • Legge inn de digitale læringsbøkene

  11. Eksamensansvarlig

  12. Eksaminanden

  13. Sensor

  14. Roller/ansvar • Utdanningsdirektoratet • Ansvarlig for eksamen • Leverandørene av læringsplattformene • Utvikle enkle og sikre eksamensmoduler • Fylkene • Tilrettelegging IKT – infrastruktur og kompetanse til skolene • Skolene • Gjennomføring av digital eksamen

  15. Utdanningsdirektoratets ansvar • Utarbeide retningslinjer for gjennomføring av digital eksamen • Krav til sikkerhet • Utarbeide og distribuere eksamen • Klargjøre for nedlasting av backup • Tilrettelegge for digital sensur • Opplæring av sensorer • Tilrettelegge for sensorene på sensormøtet

  16. Leverandørene av læringsplattform • Utvikle eksamensmoduler som tilfredsstiller direktoratets krav • Brukervennlige eksamensmoduler for eksaminander og de skoleadministrative • Enkelt å finne hjelpemidlene (læringsbok) og å levere besvarelsen • Integrere skoleadministrative systemer med læringsplattformene • Mulighet for elevene å hente karakteren

  17. Utfordringer for skolene/skoleeier • Den røde tråden mellom hva elevene gjør gjennom året og eksamen • Kompetanse til elever, lærere og driftspersonell på skolene • Datautstyr – antall og kapasitet • Infrastruktur • Nettverk som kan styre trafikken og hindre kommunikasjon  Løsninger som er økonomisk gunstige og ikke for komplekse

  18. Skoleeiers ansvar • Infrastruktur • Muligheter for å sikre nettet • Kompetanse og andre ressurser • Hjelpe skolene med teknisk tilrettelegging • Veilede ved innkjøp av nettprodukter (standardisere)

  19. Skolenes ansvar • Gjennomføring av heldigital eksamen • Infrastruktur og nødvendig maskinkapasitet • Gi lærerne nødvendig kompetanse • Forberede elevene på digital eksamen • Laste ned backup fra direktoratets nettside • Tilrettelegge for gjennomføring av eksamen • Klargjøre nett og brukere • Klargjøre backup-løsningen

  20. Evaluering av digital eksamen • Fra brukerne • Elever • Lærere • Eksamensansvarlige • IKT ansvarlige • Sensorer • Fra Utdanningsdirektoratet

  21. Utvalgte kommentarer fra elevene ” Synes dette er helt fantastisk. En viktig motivasjons faktor for veldig, veldig mange elever! Fortsett med dette, og vær ikke redd for at elvene ikke lærer nok! For vi lærer mer enn noen gang!!!!” ” Ordningen ble ikke prøvd ut før eksamen, mye tid gikk pga dette under eksamen. Om det skal være læringsbok må det sies i fra i begynnelsen av året, ikke to måneder for skoleslutt. ” Digital eksamen, samt den digitale læreboken har bidratt til mye bedre oversikt over mine notater gjennom året. Jeg husker bedre og finner fortere frem i de tingene vi har vært i gjennom. Veldig bra!!!” ” Det skulle vært mer beredskap for de som fikk fucka PC!!!!!!”

  22. Jeg ønsker å delta i flere forsøk med digital eksamen Digital eksamen er viktig for min skole Jeg har fått tilstrekkelig opplæring, hjelp og støtte Skolens elektroniske læringsplattform fungerte tilfredsst. Kopiering av digitale læringsbok gikk greit Jeg mener digital eksamen passer meg bedre enn papirbasert eksamen Jeg mener det gikk greit å gjennomføre digital eksamen N=105, svarprosent=8 % Evaluering fra elevene

  23. Utvalgte kommentarer fra lærerne ” dette har fungert meget bra på alle måter.. det har vært en faglig og pedagogisk utfordring, men dette er fremtiden så her er det bare å fortsette dette viktige arbeidet... veldig positive reaksjoner fra elevene.........” ” Jeg har fått tilbakemelding fra elever om at de bruker mye tid på å sjekke læringsboka i starten av eksamen, og at de lett opplever at de ikke klarer å disponere tiden. Likevel er de fornøyd med formen. Det er en utfordring å lære elevene å lage struktur på læringsboka, men samtidig opplever jeg at det har en stor læringseffekt. Det er en betingelse for å få dette til å bli bra: tilgang på datarom når behovene er der. Det er ikke alltid like lett å planlegge for databruk i en verden der nyhetsbildet ofte krever samtaler om faglige fenomen. Jeg ønsker å fortsette med digital eksamen framover.

  24. Min skole ønsker å delta i flere forsøk med digital eksamen Digital eksamen er viktig for min skole Jeg har fått tilstrekkelig opplæring, hjelp og støtte Jeg har fått tilstrekkelig informasjon om digital eksamen Skolens elektroniske læringsplattform fungerte tilfredsst. Kopiering av elevenes digitale læringsbok gikk tilfredsst. Opplæring av elevene gikk tilfredsstillende Gjennomføringen av digital eksamen på min skole gikk tilfredsstillende N=11, svarprosent=16 % Evaluering fra lærere

  25. Utvalgte kommentarer fra eksamensansvarlig ” Det har vært meget nyttig for skolen å gjennomføre slik eksamen. Vi er helt avhengige av en slik løsning for å fortsette vår digitale satsning. Det er derfor gledelig at systemene nå er lagt opp til å takle alle deler av digital gjennomføring. Små endringer er nødvendig å gjennomføre på teknisk side, men først og fremst bygge rutiner rundt planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Vi ser lyst på framtida....” ”… har vært betydelig på etterskudd med alle sine dataaktiviteter. Det er skapt tidspress og usikkerhet, og de fleste aktørene fikk for lite eller nesten ingen forhåndstrening i prosedyrene. En god del viktig informasjon er ikke kommet tjenestevei, men ad omveier. Skolens eget personale har måttet bruke mye tid på tilrettelegging av innlogging, scripting og hjelp til elevene. Det er ennå en god del å gjøre før skolen vil kunne arrangere tilsvarende eksamen for større elevgrupper.”

  26. Min skole ønsker å delta i flere forsøk med digital eksamen fremover Digital eksamen er viktig for min skole Jeg har fått tilstrekkelig opplæring, hjelp og støtte Jeg har fått tilstrekkelig informasjon om digital eksamen Skolens elektroniske læringsplattform fungerte tilfredsstillende Skolens skoleadministrative system fungerte tilfredsstillende Datautstyret på min skole har fungert tilfredsstillende Gjennomføringen av digital eksamen på min skole gikk tilfredsstillende N=17, svarprosent=88 % Evaluering fra eksamensansvarlige

  27. Utvalgte kommentarer fra IKT ansvarlige ”Det er gjort mye arbeid lokalt for å lage en "plan-b-løsning" på skolen ettersom det måtte opprettes nye brukere, grupper og hjemmeområder skreddersydd for formålet. Ellers har det selvsagt vært en del tiltak som måtte gjøres raskt, men slik må det vel være med et så stort forsøk på et så kort tidsrom” ” Alt for sen generering av brukere. Lite informasjon. Fikk ikke testet opplegget før på søndag kveld og eksamensdagen. Vår skole ble "glemt" med sitt spesielle opplegg. Bra digital konferanse med opplæring. Bra informasjon og støtte når vi ringte inn våre frustrasjoner.” ” punkt 2.Telenor kuttet internettlinjen vår kl 1400 onsdag 1-6-05, men vi hadde gode rutiner slik at elevene som ikke var ferdig med sin eksamen fikk levert dette på usb penn. punkt 3. Vi vil aldri få det mere sikkert en 99 %. punkt 5. Dette har vi utviklet på egenhånd.”

  28. Jeg har fått tilstrekkelig opplæring, hjelp og støtte Den tekniske gjennomf. av digital eksamen var tilfreds. Skolens tekniske løsning for digital eksamen var tilstr. sikker Klargjøring av internett og annen kommun. gikk tilfreds. Klargjøring av PCer og servere for eksamen gikk tilfredsst. Evaluering fra IKT ansvarlige

  29. Kommentarer fra sensorene ” Et problem mindre: jeg forstår hva alle skriver (noen har uleselig håndskrift) fantastisk! Alle er likeverdige, for det vises ikke om de har ekstra tid/datahjelp (f.eks. dyslektikere) - flott! Jeg slipper å dra på postkontoret flere ganger, eller ergre meg over sen postgang, og det blir billigere for samfunnet! Jeg slipper problemet med en medsensor som sender av gårde for sent, det er ikke så rent sjelden! Jeg sensurerer alt når det passer meg, enten det er 1. eller 2. runde. Jeg er udelt positivt til dette i det språkfaget jeg har sensurert! ” Omlegging av undervisningsformer med f. eks mappevurdering skal gi en merverdi utover ordinære undervisningsformer. Det nye skal skille seg ut fra det gamle. I dette nye, ligger det vel også nye kriterier for hva som er en god besvarelse (f. eks omfang, fagtekster som kan skrives i hypertekst med lenker mellom ulike tekster i mappa, lenker til kilder og kildebruk, bilder, lydfiler etc). Dette forsøket bør utarbeide kriterier om hva er en god besvarelse.”

  30. Jeg ønsker å delta i flere forsøk med digital eksamen Jeg mener digital eksamen er viktig for skolene Jeg har fått tilstrekkelig opplæring, hjelp og støtte Jeg har fått tilstrekkelig infor. om digital sensurering Skolens elektroniske læringsplattform fungerte tilfreds. Mitt datautstyr har fungerte tilfredsstillende Jeg mener digital sensurering har gått tilfredsst. N=12, svarprosent=17 % Evaluering fra sensorene

  31. Gjennomføring av digital eksamen gikk bra Har fått nok informasjon Har fått nok opplæring, hjelp og støtte Digital eksamen er viktig for skolene fremover Ønsker å delta i flere forsøk Oppsummering alle brukerne

  32. Oppsummering i Utdanningsdirektoratet • Tilbakeføring av karakterer til de SAS (skoleadministrative systemene) • Gikk stort sett veldig bra • Problem med Vest-Agder (Mandal vgs) grunnet enveis kryptering, ble løst med en kombinasjon av et midlertidig program og manuell oppdatering

  33. Oppsummering fra brukerne • Digital eksamen er sterkt ønsket som fremtidig eksamensform • Det pedagogiske opplegget må forbedres for å oppnå en signifikant økning i elevenes læringsutbytte • Det må etableres faste varige ordninger for digital eksamensavvikling som skolene kan forholde seg til fra skolestart for å oppnå en signifikant administrativ effekt

  34. IKT i realfag 2002/2003: 16 elever tok 3mx 2004/2005: 35 elever tar 3mx 56 elever tar 2mx 2005/2006: 45 elever har valgt 3mx 66 elever har valgt 2mx Flere jenter enn gutter i gruppene (potensielle søkere er ca 110 per trinn) • IKT i realfag – Mandal videregående skole • Fokus på fag gjennom bruk av PC • Elevene bruker mer tid på matematikk • Elevene blir bedre til å skrive – bedre karakterer også i andre fag • Utvides til flere videregående skoler i Rogaland

  35. Satsingen på IKT i realfag startet skoleåret 2002/2003 • Vi ville undersøke om IKT hadde noe å tilføre matematikkfaget • Alle elever som valgte 2mx og 2fy fikk låne hver sin bærbare pc av skolen • Helt frivillig for elevene om de ville bruke pc-en i matematikkfaget • Skolen fokuserte på fag gjennom bruk av pc

  36. Hva skjedde? • Elevene la etter kort tid bort papir og blyant • Allerede ved første 2-timersprøve leverte noen elever på pc • Samtlige elever i klassen leverte siste terminprøve på PC

  37. Våre erfaringer • Elevene lærer IKT ”gratis” • Elevene får tilgang på oppgaveløsninger på LMS • Muliggjør større grad av samarbeid • Utveksler oppgaver/løsninger • Elever danner ”møterom” på nett • Utplassering av elever • Glede over fine presentasjoner som kan deles med andre

  38. Våre erfaringer • Bruker lengre tid på matematikk • Digital læringsbok • Mer variert undervisning

  39. Litt statistikk Totalt antall elever som kan velge matematikk er ca 110-120 elever

  40. IKT og realfag – ja takk begge deler • Heldigital eksamen på LMS våren 2005 • Ordinær sentralt gitt skriftlig eksamensoppgave • Digital læringsbok lovlig hjelpemiddel • Muntlig høring

  41. Viktig • PC erstatter papir, blyant og lommeregner • PC brukes kun som redskap for å få finere presentasjoner og for å kunne bruke mer effektive programvare enn lommeregneren • PC er ikke noe ekstra hjelpemiddel – kun et verktøy for effektiv produksjon av besvarelser

  42. E-post fra en tidligere elev ”Jeg er en av fire i en klasse på ca 170 studenter som noensinne har vært borti matteprogrammer og som hadde et ikt opplegg på videregående. Det har vært utrolig nyttig ettersom jeg jobber med tall ganske mye, det gjør alle realfagsstudenter enten de velger biologi, eller fysikk! Jeg har også blitt vant til å bruke data i mye større grad enn før. Ved Mandal videregående skole fikk vi en mulighet få andre har fått. Jeg ble mindre skolelei fordi vi jobbet på andre måter og ble utfordret på nye måter.”

  43. Veien videre • Ut fra resultatene av forsøket og prosjektgjennomføring, konkluderes det med: • Forsøk med eksisterende løsning videreføres • Forsøk med tre pedagogiske modeller videreføres • Arbeidet med å utforme nye digitale undervisnings- og vurderingsformer trappes opp • Samarbeid med relevante prosjekter utvides • Større satsing på ungdomsskolene

  44. Arbeidet med å utforme nye digitale undervisnings- og vurderingsformer trappes opp • pedagogisk bruk av digital læringsbok • digital mappevurdering • digitale flervalgsprøver (multiple choice) • økt antall skoler med digital eksamen • heldigital eksamensavvikling som hovedprinsipp • All eksamensinformasjon sendes digitalt • Alle eksamensdokumenter sendes digitalt • All eksamensavvikling ved bruk av digitale verktøy

  45. Samarbeid med relevante prosjekter utvides • FEIDE og PKI/MOD • Samarbeidsavtale med hele grunnopplæringen i Hordaland • Høgskolen i Telemark • IKT i Realfag • Nye leverandører av LMS tas med i prosjektet

  46. Hovedaktiviteter • Høsteksamen 05 • Våreksamen 06 • Samme eksamensløsning, FEIDE + Sikkerhetsportalen (SP) • Pedagogisk opplegg • Hvordan bruke IKT til å øke læringsutbytte • Nye vurderingsformer • Summativ/formativ • Lokalt gitt, sentralt gitt, nasjonale prøver • Eksamensavvikling • Øke kvaliteten • Øke effektiviteten • Det digitale eksamenssystemet • Åpen infrastruktur • Kartlegge kompetansebehov

  47. Takk for oppmerksomheten

More Related