Spesialundervisningens hvem - PowerPoint PPT Presentation

Gabriel
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Spesialundervisningens hvem PowerPoint Presentation
Download Presentation
Spesialundervisningens hvem

play fullscreen
1 / 30
Download Presentation
Spesialundervisningens hvem
251 Views
Download Presentation

Spesialundervisningens hvem

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

    1. Spesialundervisningens hvem hva hvor? En gjennomgang av dokumentasjon om spesialundervisning i Norge

    2. 2

    3. 3 Mandat Hvilket dokumentasjonsgrunnlag som kreves for oppfylle kravene i Opplringsloven med forskrifter. Oversikt over dagens dokumentasjonsgrunnlag, samt hvilket dokumentasjonsgrunnlag Utdanningsdirektoratet br skaffe seg p kort sikt og noe lengre sikt, bl.a. framtidig forskningsbehov - og hva slags forskning er egnet? (jfr. utbredt kritikk av effektstudier) Drfte om det er behov for data som kan bidra til bedre planlegging og ressursforvaltning (for eksempel nr det gjelder framtidig behov for spesialpedagoger) I tillegg skal arbeidsgruppa gi innspill til fagseminar om spesialundervisning i den statlige utdanningsadministrasjonen.

    4. 4 Oppdatert kunnskapsstatus om spesialundervisning Presentasjon for Utvalget for bedre lring for barn, unge og voksne med srskilte behov Hvordan dokumentere spesialundervisning hva og hva slags dokumentasjon? Spesialundervisningens hvem hva hvor og hvordan Spesialundervisningens praksis og resultat: studier om spesialundervisngens struktur, prosesser og resultater Spesialundervisning oppsummert et omrde i stillstand eller bevegelse (og hva er det tegn p?)

    5. 5 Hva er spesialundervisning? Hva slags forskning og relevante data handler om spesialundervisning?

    6. 6 Dokumentasjon av spesialundervisning 1 Tallmateriale, revisjoner og tilsyn. Nasjonal statistikk (GSI, VIGO, KOSTRA) Kommunale og fylkeskommunale utredninger og meldinger Forvaltningsrevisjon Fylkesmannens tilsyn Nasjonalt tilsyn 2007 (og 2008) Stortingsmeldinger St.meld.nr. 98 (1976-77) Om spesialundervisning St.meld.nr. 61 (1984-85) Om visse sider ved spesialundervisninga og den pedagogisk-psykologiske tenesta St.meld. nr. 54 (1989-90) Om opplring av barn, unge og voksne med srskilte behov St.meld. nr.35 (1989- 90) Tilleggsmelding til St.meld. Nr. 54 (1989-90) St.meld. Nr.23 (1997-98) Om opplring for barn, unge og vaksne med srskilde behov St.meld. Nr. 30 (2003-04) Kultur for lring St.meld. Nr.16 (2006-07)...Og ingen sto igjen

    7. 7 Dokumentasjon av spesialundervisning - 2 Forskningsbaserte studier og bker/artikler med fagfellevurdering Kartleggingsrapporter Evalueringsforskning (oppdragsrapporter) Forskning innenfor programomrder (NFR) FoU-arbeid i universitets- og hgskolesektor (og STATPED?) Avhandlinger (doktorgradsstudier) Oversiktsrapporter/ kunnskapsstatus Temaer Spesialundervisningens struktur Spesialundervisningens prosesser Spesialundervisningens resultater Forskning om funksjonshemming Forskning om tverrfaglig og tverretatlig sttteapparat Marginaliserende og inkluderende prosesser i ordinr opplring Forskning om tilpasset opplring Spesialundervisningens historie og ideologi Spesialpedagogikk som fag og profesjon

    8. 8 Viktige forskningsstudier som grunnlag for kunnskapsstatus Barnehagen Kunnskapsstatus (NOVA 2002,Noseb 2005), Lundebye og Tssebro (2002) Grunnopplringen Grunnskole og videregende opplring: Skrbrevik (1996) og oppflgende arbeider, Det spesialpedagogiske forskningsprogrammet (1999) (den mangfaldige spesialundervisinga), eleven i fokus NIFU (2004), Modellprosjektet (2007), Evaluering av kunnskapslftet (2007), Grunnskole: Oslo-underskelsen (Nordahl og Overland, 1998), Birkeland og Dalhaug Berg (1998), Ytterhus og Tssebro (2006), Kartlegging av smgruppetiltak (2006), Mjs (2007), Bergem og Gamlem (2007) Videregende: Evaluering av R94 (Mreforsking,1998) og oppflgende arbeider, NIFU v/ Markussen m. fl. (prosesser vedr. videregende opplring), Forskning om effekter (Vals 2002, Langfeldt 2005, Hansen 2006, Evaluering av program/tiltak rettet mot forebygging og nedbygging av funksjonsnedsettende barrierer, FinStil, PALS, ART, LP)

    9. 9 PP-tjenesten og det samlede tjenestetilbud Statusrapporter, evaluering av Samtak (RF 2003), Anthun (2002),Kvello og Wendelborg (2003), Rnbeck (2004), Holck (2004), SINTEF(2005), Idse (2007) Spesialpedagogikken i et historisk, ideologisk og kritisk perspektiv Haug (1999), Ravneberg (1998), Haug m.fl. (2006) Simonsen (2007), Om inkludering, lringsmilj, marginalisering, forebyggende arbeid og tilpasset opplring Ogden (1998/2002), Nordahl (2000), Arnesen (2002), Moen (2004), Bachmann og Haug (2006),Haug m.f. (2006), Nordahl m.fl (2006), Wendelborg (2006), Thuen (2007). Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt (Befring og Tangen (red), (2001/2004), Skogen 2006, Hagtvet, Oppdal og Simonsen 2006, Nevy 2007)

    10. Spesialpedagogikk som fag.. Med rtter i pedagogiske institusjoner for barn og unge med evne-,syns- og hrselsproblemer Faglig forankret i opplringstiltak for funksjonshemmede 4 S-er : svake, spredte, skjulte og svikta minoritets og fattigdomskulturer (kilde: Edvard Befring) Med overordnet ml bidra til livskvalitet, lring og personlig utvikling for barn, unge og voksne med funksjonshemning Faget om opplring av mennesker med srskilte behov

    11. Spesialpedagogikk et utviklingsorientert fag Utvikling av den enkeltes muligheter og ressurser til tross for begrensninger Utvikling av et dynamisk/diagnostisk redskap for sikre forstelse av menneskets/mennesker situasjon Utvikling av metodiske opplegg og tiltak som muliggjr en forbedring og rydder unna en del undvendige hindringer og begrensninger Er et teamarbeid hvor foreldre, lrere, barnehagepedagoger, assistenter, spesialpedagogen og andre profesjonelle sammen finner veien mot mulighetene.

    12. Spesialpedagogikk som fag 3 . Fagets profesjonalisering koplet til synet p normalitet og avvik (frst knyttet til utskilling og srlig undervisning) I en grenseoppgangs-prosess mellom normalitet og avvik gjennom diagnostisering, behovs definisjon og kunnskapsutvikling Et fag i stpeskjeen Deconstructing special education and constructing inclusion Et handlingsorientert fag som m leve med fundamentale, klassiske spenningsforhold: teori/praksis og behandling/forebygging

    13. En arbeidsdefinisjon p spesialpedagogikk Spesialpedagogikk omfatter de kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til utvikling av gode lringsbetingelser for funksjonshemmede og marginaliserte i vrt samfunn (Skogen,2005:15)

    14. Forskning om spesialundervisning spesialpedagogisk forskning Bakgrunnsnotat for evaluering av norsk pedagogisk forskning (Vislie 2002: 25-26) : Spesialpedagogisk forskning i Norge er i utpreget grad anvendt og praktisk orientert, dessuten sterkt reforminspirert Spesialpedagogisk forskning preget av srlige temaer: diagnostikk, funksjonslring, kompensatorisk virksomhet og forebygging og tradisjonelle mlgrupper (ulike vanskegrupper) Forskning p bestemte mlgrupper bestr srlig av studier av sprk, kommunikasjon og lesevansker, sosiale og emosjonelle vansker samt hrselsproblematikk Fremfor allt er den [spesialpedagogisk forskning] opptatt av spesialundervisningen, eventuelt tilpasset opplring og differensieringsproblematikk, der pedagogikken frst og fremst er opptatt av den vanlige undervisningen Forskning er srlig rettet mot barnehage og grunnskole

    15. Hva er spesial i spesialpedagogikken? Elevene (brukerne, kundene) Foreldrene Lrerne spesialpedagogene Metodene Lremidlene/hjelpemidlene Alle de gode hjelperne Teoriene og forskningen Politikken Tid, sted og rom Oppvekst etc

    16. 16 Begreper i bruk Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Ekstra hjelp og sttte Individuelle opplringsplaner Srskilt tilrettelagt undervisning Srskilt (srlig, ekstra) hjelp og sttte Srskilt tilrettelagt undervisning Differensieringstiltak Individuelle arbeidsplaner Grsonebarn Tilpasset opplring Integrering Inkludering

    17. 17 Barn og unge i vanskelig oppvekst 10 20 % av alle barn har s store psykiske problemer at det gr ut over deres daglige fungering 4 7 % av barn mellom 4 10 r har behov for behandling Barn i vanskeligheter/i en problematisk oppvekst (risikobarn): 10 15 % Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i lpet av 2006. I alt var 56,5 prosent av pasientene gutter, mens 43,5 prosent var jenter. Guttene er gjennomgende yngre enn jentene. Vel 40400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i lpet av 2006. Det er mer enn 1200 flere enn ret fr og en kning p 3,1prosent. Av disse var 10000 barn nye i barnevernet det siste ret. Ungdom sto for den strste prosentvise vekst. Vel 21850 gutter mot vel 18550 jenter mottok tiltak i lpet av 2006. Omlag 10 % menn og 20% kvinner mellom 15 24 r oppgir vre helt eller delvis funksjonshemmet (Basert p Statistisk sentralbyrs levekrsunderskelser v/Anne Lise S. Jrgensen og Sten-Erik Clausen)

    18. 18

    19. 19 Hvem? 5 % av alle barn i barnehager 2006 fr ekstra ressurser (barn med funksjonshemninger og srlige behov), 2003-2005 var andelen 4 % 12312 barn under opplringspliktig alder i 2006 fr spesialpedagogisk hjelp, kning fra 4293 ret fr fra 2958 i 2002-03. Om lag 6 % av elevene i grunnskolen En jevn kning i med kende rstrinn i grunnskolen Et stort flertall gutter ( 70 30) Et variert bilde i forhold til kommuner og skoler Et variert problembilde, de fleste har kombinerte vansker

    21. 21 Andel elever med spesialundervisning 2006-07. Fordelt p rstrinn

    22. 22

    23. 23

    24. 24 Vansker fordelt p kjnn Eleven i fokus (NIFU 2004) viser et flertall gutter for alle vanskegrupper med unntak av hrsel, syn, medisinske vansker, sprkvansker pga fremmedsprk, kognitive skader, der det er noenlunde balanse, men med et knapt flertall jenter. Skrbrevik (2002) finner at i alle hans vanskekategorier s er det et flertall gutter (hrselsvansker er 50 -50) Fylling (2000) peker p ulike forklaringer i sin kunnskapsstatus Skolen fungerer p jenters premisser, og systemet disfavoriserer gutters atferd, vremte og lringsmnster Avhengig av synet p spesialundervisning som sosial kontroll sorteres gutter ut og gjres til gjenstand for kontroll mens jenter usynliggjres i kampen om oppmerksomhet Jenters problemer m vre strre for f hjelp

    25. 25 Store kommunale variasjoner i andel elever med spesialundervisning 2006 07 (GSI) Fylker Hyeste andel 8 % Laveste andel 4,6% Kommuner Hyeste andel 18,8 % Laveste andel 1,3 % Skoler (eks. fra en kommune) 6%, 2%, 7,5%, 5,8%, 3,6%, 5,3%, 7,8% -btrinn 3,6%, u.trinn 12,1%) 8% SF-rapport nr.04/05 (Senter for konomisk forskning, Trondheim, juni 2005) at vi ikke er i stand til gi noen god forklaring p variasjonen i spesialundervisning mellom kommuner.. vi har alts ikke vrt i stand til avdekke noen systematikk i behovet for spesialundervisning mellom kommuner. Det kan skyldes at vurderingene av hvordan elever med lringsvansker eller sosiale tilpasningsproblemer br hndteres varierer mye mellom kommuner, eller at tildeling av ekstra ressurser ikke blir gjort etter enkeltvedtak i enkelte kommuner. Det er flere eksempler p store endringer i enkeltvedtak over tid Vi har desverre liten kunnskap om hvordan kommunene i praksis fastsetter omfanget av spesialundervisning, og hvordan prosedyrene og vurdering av enkeltelever varierer mellom kommunene og internt i enkeltkommuner over tid Falch, Rnning og Strm (2005).s. 37-39

    26. 26 Prosentandel elever med ulike vansker Fordelt p hovedvanske 1989 Prosentvis fordeling. Referert i St. meld. 23 (1997-98). Om opplring for barn, ung og vaksne med srskilde behov.

    27. Variasjoner

    28. 28 De fleste elever med spesialundervisning har mer enn en vanske (Skrbrevik 2001)

    29. 29 HVA ? En forskyvning i ressurstildelingen av spesialundervisning strre andel fr flere timer Timer spesialundervisning i prosent av antall lrertimer totalt er 2006 p 14,2 %. Har over tid vrt stabilt p 13 14 % Spesialundervisning gis i stor grad i norsk, matematikk og engelsk (uansett elevenes vanske) Stabilt organisasjonsmnster for spesialundervisning, noenlunde lik fordeling av undervisning i klassen (med medlrer), i gruppe og som enetimer Fortsatt stor andel timer med assistent Elever med store lrevansker fr undervisning med spesialpedagog i enetimer, men med assistent i klassen En mangfoldig praksis preget av ulike kulturer med ulik forstelse og holdninger lokal kultur og konomiske rammer er styrende for praksis En praksis med store utfordringer knyttet til hndtere det faktiske elevmangfoldet, kompetanse, samarbeid og sttte er vesentlige faktorer

    30. 30

    31. 31

    32. 32 Eleven i fokus (NIFU, 2004) : Andel elever som mottar spesialundervisning i ulike fagomrder (N=408) 21% mottar spesialundervisning i ett fag/omrde 23% i to fag/omrder 27% i tre fag/omrder 26% i minst fire fag/omrder 11% med spesialundervisning mottar ikke dette i noen av fagene engelsk/norsk/matte

    33. 33 Organisering av spesialundervisning i grunnskolen

    34. 34 Hvor Sm endringer i organisering av spesialundervisning Spesialundervisning fungerer for mange som en kanal ut av ordinr opplring En kning i spesialklasser og smgruppetiltak En videregende opplring som brukte segregerte lsninger i stort omfang nr spesialundervisning skulle gis ; om lag en av tre i egne klasser og to av tre elever med spesialundervisning i vanlige klasser fikk 2 av 3 sin spesialundervisning i sm grupper eller enetimer utafor klassen (Markussen, 2000, 2001,2004)

    35. 35

    36. 36

    37. 37

    38. 38

    39. 39 En skole for alle? En studie av organiseringen av opplringa til barn med generelle lrevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole (Ytterhus og Tssebro, 2005) Lokal variasjon med mest segregert opplring Organisering av opplringstilbud ikke kan forklares ut i fra barnas funksjonsniv Spesialpedagogene dominerer opplringsarenaen i enetimer, mens klassesituasjonen og SFO er assistentenes domene Majoriteten av foreldre ser ut til vre fornyd med det de har og synes ikke vre knyttet til organisasjonsmodell eller ansattes faglige kompetanse det viktige synes vre at de ansatte utviser aktivt engasjement og fungerer som sosiale drpnere Barn med store generelle lrevansker eller utviklingshemning som mottar opplring i vanlig klasse, vanlig skole har kvantitativt mer sosialt liv bde i og utenfor skolen Barn og unge med generelle lrevansker eller utviklingshemning blir mer ertet og mobbet nr de gr i vanlig/klasse vanlig skole Elevens verden mellom gode intensjoner og praktiske hverdagstrivialiteter

    40. 40 En skole for alle psykisk utviklingshemmede i grunnskolen ? (Tssebro & Ytterhus, 2005)

    41. 41 Andelen lrehemmede i vanlig klasse. Flere datakilder. (Tssebro, Engan og Ytterhus, 2006 )

    42. 42 Spesialskoler spesialklasser smgruppetiltak for elever med problematferd St.meld. nr.23 (1997/98): 0,6 % av elevene fr opplringa i egne organisatoriske enheter som spesialskoler, institusjonsskoler, egne avdelinger eller andre srskilte tiltak KOSTRA 2005 (2004): Antall elever i spesialskoler i % av alle 0,2 % (0,3 %) Oslo ikke iberegnet 1,4% (1,4 %) i Oslo Antall elever i spesialgrupper- og skoler 0,4% (0,7 %) Oslo ikke iberegnet 2,2 %(3,4 %) i Oslo I 1996 ble det registrert 431 elever i srskilte skole- og miljtiltak og 202 elever i egne kommunale skoler for elever med sosiale og emosjonelle vansker I 2001 ble det registrert 160 opplringstiltak i alternative skoler/ulike institusjonsskoler med samlet 2308 elever. 99 av disse er alternative skoler med 836 elever I 2005 finner Jahnsen m.fl. (kilde utdanningsspeilet 2005) 271 smgruppetiltak for elever med problematferd i landet (122 interne tiltak, 69 eksterne tiltak og 80 selvstendige tiltak) med ca 2400 elever

    43. 43 Andre endringer p ca 15 r (Fra Jahnsen m.fl. I randsonen) Nesten en tredobling av antall eksterne/selvstendige tiltak (+ ca 60 p b.tr.) Antall elever i tiltakene er fordoblet (+ elevene p b.tr.) Elevene i tiltakene blir stadig yngre 2/3 av tiltakene m ta i mot elever p kriseplassering Det er flere deltidsplasser De selvstendige tiltakene har frrest deltidsplasser Forekomst av tiltak har kt mest p sr- og vestlandet I 1991 registrerte man ikke om elever hadde rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplringsloven I 2005 hadde 68 % av elevene IOP og 20 % annen form for skriftlig plan: 82 % av elevene i selvstendige tiltakene har IOP 1/3 av tiltakene driver utstrakt veiledning til vanlige skoler og klasser 1/3 av tiltakene har tilbud til andre elever enn mlgruppen generelt Tiltakene bruker i gjennomsnitt 30 % av tida til teoriundervisning, de interne tiltakene har strst fokus p teori

    44. 44 Resultater: det nasjonale tilsyn Kommunen og fylkeskommunenhar ikke et forsvarlig system for avdekke, vurdere og flge opp om elevene fr tilpasset opplring og tilfredsstillende utbytte av opplringen (og dermed rett til spesialundervisning) Enkeltvedtak om spesialundervisning mangler eller er ikke tilstrekkelig klare og entydige Det tar uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og til vedtak fattes Mangelfulle individuelle opplringsplaner og halvrsrapporter for elever som har rett til spesialundervisning

    45. Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? En oppflgingsstudie over 15 r. Ingeborg Marie Helgeland, 2007. Livssituasjonen for hele utvalget: Meget bra: 41 % (53-33) Bra: 15 % (23 11) ett bein i hver leir: 12% (7 15) Drlig: 19 % (10 24) Dd: 13% (2-9) Kvalitet i tiltakene Signifikante andre betydning av gode relasjoner Trening i hverdagslivets gjreml og fritidsaktiviteter Miljskifte Systematisk, planlagt oppflging

    46. Brillene vi ser med : utfordringar i arbeidet med funksjonshindra barn og ungdom / Rune Kvalsund Dokumentet er en artikkel/bok-kapittel iMeistring og myndiggjering : reform eller retorikk? / Tor-Johan Ekeland og Kre Heggen (red.) 500 srvilkrselever fulgt gjennom videregende skole og ut i voksenlivet: Seks av ti i sosiale tilpassingssituasjonar som har hgt sannsyn for sosial isolasjon eller marginalisering i fritida ved starten av vaksenlivet g i spesialklasse i vidaregende skule gir sleis svrt store sjansar for at den unge ved starten av vaksenlivet er finne i eit lite, marginalisert nettverk med sm utsikter til vidare sosial inkludering f tilrettelagt i ordinrklasse doblar sjansane for kome med i sosialt inkluderande nettverk i fritida Tiltak for elevar med ulike vanskar er fleire ekstratimer i fag dei ikkje greier flgje med i ofte spesialklassar i beste fall oppretthold dette problema, og ofte blir dei forsterka 46

    47. 47 Resultater av spesialundervisning - vgo Spesialundervisning i videregende (Markussen 2001) Elevene som fr spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall ser ut til oppn kompetanse i lavere grad enn ordinrklasse- elevene med spesialundervisning, alt annet likt Bruk av segregerende tiltak som enetimer og gruppeundervisning for ordinrklasse- elever med spesialundervisning har ikke nettoeffekt p kompetanseoppnelsen, alt annet likt kt omfang p spesialundervisningen for ordinrklasse- elever med spesialundervisning ser ut til ha negativ effekt p kompetanseutviklingen, alt annet likt

    48. Spesialundervisning i vgo - prosess 48 Undervisningen rettet mot klassen som kollektiv og nr elever med spesialundervisning ikke klarer henge med, er lsningen finne utenom klassen (Kvalsund og Myklebust 1998) Et differensieringsregime dypt forankret i skolen som organisasjon som stenger elevene ute fra et kvalifiserende innhold (Kvalsund og Myklebust 1998) Timeplankultur og spesialpedagogisk yrike (Kvalsund og Myklebust 1998) Spesialundervisning i egne klasser bidrar til at frre slutter, men spesialundervisning i ordinre klasser bidrar i strre grad av kompetanseoppnelse (Kvalsund og Myklebust 1998)

    49. 49 Elever med spesialundervisning tjente p g i klasser med elever uten spesialundervisning (Grgaard 2002) Elever med spesialundervisning lftes av det gjennomsnittelige prestasjonsnivet i klassen, og prestasjonssterke elever skrer p at klassen pnes for elever med spesialundervisning (hvis de ikke ble s mange at det totale prestasjonsniv synker, noe alle taper p) (Grgaard 2002) Med noen f elever med spesialundervisning skjedde det en positiv utvikling for alle (Grgaard 2002) Ekstra ressurser som fulgte elever med spesialundervisning kom alle elevene til gode (Grgaard 2002) Mangfoldet som oppstr ved integrering av elever med spesialundervisning kan representere en berikelse for klassen (Grgaard 2002)

    50. 50 Hy pedagogisk bevissthet og tett oppflging (Markussen, Brandt og Hatlevik 2003) 48 ungdommer med spesialundervisning p seks videregende skoler i to fylker ble fulgt tett gjennom tre r: Noen av ungdommene som begynte i videregende ville aldri hatt muligheten til klare seg i en ordinr klasse. For mestre tilvrelsen, for i det hele tatt kunne g p skole og gjre forsk p lre, var de helt avhengig av spesialundervisning utenfor klassefellesskapet. De hadde lrt gjennom ni r i grunnskolen, at fordi de var som de var, mtte de ut av det vanlige opplringstilbudet og inn i den uvanlige spesialundervisningen Noen ungdommer med tung og omfattende problematikk fikk et tilrettelagt opplegg i ordinre klasser og klarte seg svrt bra Det mest avgjrende for hvordan ungdom med spesialundervisning klarte seg, var det pedagogiske bevissthetsnivet p skolen (at skolens ledelse og personale hadde et gjennomtenkt og bevisst forhold til sin pedagogikk) og at ungdommene ble sett og fikk nr og individuell, tett oppflging.

    51. 51 Eleven i fokus? Brukerunderskelse i norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak (Grgaard, Hatlevik, Markussen 2004) Sju av ti trives kjempebra eller bra bde i klassen og p skolen tre av ti trives ikke srlig godt Elever i 6. 7. klasse trives drligere enn andre elever Elever med sosiale vansker (alene eller i kombinasjon) trives drligere enn barn med andre typer vansker Organisering av spesialundervisning har ikke direkte effekt p elevenes trivsel

    52. 52 Eleven i fokus? Brukerunderskelse i norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak (Grgaard, Hatlevik, Markussen 2004) Elever, lrere og foreldre har sammenfallende syn p spesialundervisning Stort sett fornyd, omfanget er stort sett passe og det er en passelig miks av segregerte og integrerte tilbud innenfor ordinre skoler 20 30 % av elevene er ikke tilfreds med det spesialundervisningstilbudet de fr 70 80 % er fornyde Lrerne misfornyde med PPT For lite involvert i undervisningen For liten brukermedvirkning Foreldre mer fornyd med PPT, halvparten fornyd, halvparten ikke fornyd Statped lite synlig for skoler, lrere og foreldre

    53. Vals, H. (2001): Learned helplessness and psychological adjustment. Scandinavian Journal of educational research, vol 45, no 1 og no 2 Faglig svake elever med spesialundervisning sammenlignet med tilsvarende elever uten spesialundervisning Viser strre hjelpelshet (motivasjonssvikt) Attribuerer i strre grad faglig suksess/nederlag til evner Er mindre akseptert av jevnaldrende Fler seg mer ensom Har lavere mestringsforventninger Har lavere selvaktelse (indirekte effekter)

    54. Skrbrevik (2005). The quality of special education for students with special needs in ordinary classes. European Journal of Special Needs Education, vol 20,no 4, november 2005,pp.387-401 54

    55. Modellprosjektet Prosjektet skal bidra til utvikle og prve ut nye modeller for ressursbruk og opplring som ivaretar elevenes srskilte opplringsbehov innenfor det ordinre opplringstilbudet Prosjektet utlst en rekke aktiviteter og satt skelys p tilpasset opplring og spesialundervisning (individ -, metode-, system og organisasjon) Uklart bilde om skolene redusert omfanget av spesialundervisning (4 skoler redusert, 5 skoler kt, 1 skole uendret)

    56. Modellutvikling eller idedugnad. En studie av modellprosjektet Tilpasset opplring og spesialundervisning. (Ingrid Fylling og Wenche Rnning. Tilpasset opplring og spesialundervisning: Omvendt proporsjonale eller uavhengige strrelser? Tilpasset opplring gir mer kjennskap til elevens problemer kan fre til mer utsortering (spesialundervisning) Tilpasset opplring i modellprosjektet synes ikke gjelde de med strst problemer Spesialundervisning som rettighetsbasert og ressurssmessig system Spesialundervisning som institusjon med historiske, kulturelle, ressursmessige, rettighetsmessige, kompetansemessige og organisatoriske srtrekk. En slik institusjon endres ikke uten videre Spesialundervisning fungert som sorteringsinnstans for elever som faller utenfor skolens normer, men drftes ikke i prosjektet Uklar sammenheng mellom kt tilpasning og reduksjon av spesialundervisning. Spesialundervisning er i seg selv et motsetningsfylt felt,

    57. 57 Svrt lite forskning om funksjonshemmede barn i barnehage Funksjonshemmede barn framstr som en homogen gruppe mister nyanser og risikerer at enkeltbarns spesifikke behov kommer i bakgrunnen behov for brede kartlegginger som kan gi oversikt over hvordan barnehagen, herunder ulike typer barnehager, fungerer for ulike grupper funksjonshemmede barn og deres foreldre Kombinert med kvalitative analyser om barnehagen som sosial og kulturell arena sett fra ststed til ulike grupper funksjonshemmede barn

    58. 58 Spesialundervisning et forsk p oppsummering Spesialundervisning er motstandskrafrig I forhold til endring: omfang, organisering og innhold et stabilt mnster over (lang) tid Stor variasjon mellom kommuner (og skoler) i omfang og organisering Ulik forstelse og begrupsbruk nr det gjelder spesialundervisning Spesialundervisning medfrer ordninger som frer barn bort fra andre barn Spesialundervisningens juridiske komponent kan lse fast et indivdual-diagnostisk tilnrming, men samtidig sikre rettigheter (som i praksis oppleves ha ulik kvalitet) Spesialundervisning kan vise suksesshistorier store faglige satsninger Tett oppflging, hy pedagogisk bevissthet og berikelsesperspektiv

    59. 59 Spesialundervisning 2 Mangel p forskning knyttet til pedagogikken for elever med funksjonsnedsettelser, inkludert resultater av spesialundervisning Varierende brukersynspunkt og varierende tverrfaglig samarbeid uavhengig av organisering s er foreldre fornyd nr de er trygge p at barna trives, fr opplring og den omsorg de har krav p. Det er viktig med kontinuitet, tilrettelagte lokaler, forutsigbarhet og positive forhold til lrere og hjelpeapparat Spesialundervisning ulike faglige forstelsesformer Individuell teoretisk: spesialundervisning forklart som individuelle vansker Samspillsteoretisk : spesialundervisning forklart som sosial konstruksjon; utviklet i interaksjon/samspill i oppvekst- og lringsmilj Samfunnsteoretisk: spesialundervisning forklart som konsekvens av ideologiske, konomiske, materielle strukturer i samfunnet Umulig framstille, forklare eller forst spesialundervisning uten knytte den til den pedagogiske kontekst