1 / 72

Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006. Disposisjon. Nøkkeltall 2004-2005 (Per Bernhard) Opptrappingsplanen (Britt) Økonomi (Maggi) Regionale og lokale forskjeller (Per Bernhard). Utfordringer i forbindelse med årets rapport. Fordeling av felleskostnader og fellespersonell

urbana
Download Presentation

Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

  2. Disposisjon • Nøkkeltall 2004-2005 (Per Bernhard) • Opptrappingsplanen (Britt) • Økonomi (Maggi) • Regionale og lokale forskjeller (Per Bernhard)

  3. Utfordringer i forbindelse med årets rapport • Fordeling av felleskostnader og fellespersonell • Rusreformen: Overføring av avdelinger til russektoren • Fordeling av døgnplasser mellom klinikker og behandlingshjem (barn og unge) • Foretaksinndelingen i Oslo-området • Omlegging av takstsystemet for poliklinikkene • Registrering av ambulant personell • Datakvalitet, pasientdata for voksne

  4. Aktivitetstall, barn og unge • Fortsatt sterk vekst i antall behandlede pasienter • 43 400 under behandling • 4100 eller 10,4 prosent flere enn året før • Tilsvarer 4,0 prosent av alle barn og unge, mot 3,6 prosent året før • Polikliniske tiltak • 561 000 (direkte og indirekte) tiltak • 65 000, eller 13 prosent flere enn året før • Større vekst i tiltak enn i pasienttallet (10 prosent) • Men: Endringer i takstsystemet kan ha virket inn • Fortsatt store variasjoner i dekningsgrad innad og mellom regioner

  5. Aktivitetstall, tjenester for voksne • Flere utskrivninger fra døgnopphold • 43 500 utskrivninger, 2600 eller 6,3 prosent flere enn året før • Tilsvarer 123 per 10 000 voksne innbyggere • Utskrivninger sykehus: 27 000, 4,8 prosent opp • Utskrivninger DPS: 15 900, 1 340, eller 9,2 prosent flere enn året før • Betydelig vekst i polikliniske konsultasjoner • 867 000 konsultasjoner, 108 000, eller 14,3 prosent flere enn året før • Tilsvarer 2445 konsultasjoner per 10 000 voksne innbyggere • Men: Kan være påvirket av endringer i takstsystemet

  6. Ressursinnsats, barn og unge • Fortsatt betydelig vekst i driftskostnader • 2,015 milliarder, 138 millioner, eller 7,3 prosent mer enn året før • 1845 kroner per innbygger 0-17 år • Fortsatt vekst i personellinnsats • 3 200 årsverk, 180 eller 6,1 prosent flere enn året før • Tallet på døgnplasser holder seg konstant • 331 mot 326 året før

  7. Ressursinnsats, tjenester for voksne • Sterkere vekst i driftskostnadene enn foregående år • 10,317 milliarder i driftskostnader, dvs 4,6 prosent økning • 2873 kroner per innbygger 18 år og eldre • Svakere vekst i personellinnsatsen • 15 907 årsverk, 183 eller 2,4 prosent flere enn året før • Tallet på døgnplasser går fortsatt ned • 5039 plasser, 105, eller 2,0 prosent færre enn året før

  8. Kapasitetsutnyttelse, tjenester til barn og unge • Økt produktivitet ved poliklinikkene • 414 tiltak per fagårsverk, 4,1 prosent flere enn året før • 31 pasienter per fagårsverk, 1,8 prosent flere enn året før

  9. Kapasitetsutnytting, tjenester for voksne • Økt produktivitet ved poliklinikkene • 421 konsultasjoner per fagårsverk, 5,3 prosent flere enn året før • Behandlerfaktoren øker, særlig ved DPS-ene • Sykehus: 2,0 (2,4 prosent økning) • DPS: 1,3 (7,8 prosent endring) • Totalt: 1,7 (4,8 prosent økning) • Flere utskrivninger per årsverk ved DPS-ene • Sykehus 3,1 (3,1 prosent) • DPS 4,0 (6,9 prosent). • Totalt: 3,4 (4,4 prosent)

  10. Innleggelser ved tvang • Benytter tall fra 2003 og 2005 • Basert på et utvalg med tilstrekkelig svarprosent begge år • Svak økning i andel henvisninger til tvangsinnleggelse • Henvisninger til sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: 2003: 38 prosent 2005: 41 prosent Endring: 12 prosent økning i antall tvangshenviste (dvs 546 flere • Andre institusjoner godkjent for tvang: 2003: 7 prosent 2004: 10 prosent Endring: 132 prosent økning (128 flere henvisninger)

  11. Tvang fortsetter • Spesialistvedtak, sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: Økning i andel tvangsinnleggelser • Tvungen undersøkelse: 16 prosent begge år, 5 prosent økning • Tvungent psykisk helsevern: Fra 12 til 13 prosent, 13 prosent økning • (3 prosent økning i antall institusjonsopphold totalt) • Spesialistvedtak, øvrige institusjoner godkjent for tvang: • Tvungen undersøkelse: 2 prosent begge år, 69 prosent økning (18 flere personer) • Tvungent vern: fra 5 prosent til 7 prosent , 113 prosent økning (78) • Men: Små tall

  12. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGEPersonell Mål: økning med 400 årsverk Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1998-2005. Målet nådd, om nødvendig økes for å nå 5% dekning

  13. OPPTRAPPINGSPLANENBARN OGUNGE Produktivitet Mål: produktivitetsøkning på 50% i poliklinikkene Polikliniske tiltak per fagårsverk, polikliniske tiltak per pasient og polikliniske pasienter per fagårsverk.1) 1998-2005. Antall og prosent endring. Målet er nådd, men hva har endringene i takstene betydd?

  14. Produktivitetsøkning og takstendringer • Variasjoner i takstbruk mellom HF’er? • Har det skjedd endringer over tid? • Forskjeller i pasientsammensetning? Disse problemstillingene gjelder både VOP og BUP

  15. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra 1998-2005.

  16. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud • Forutsatt økning 3 400 i hvert år i planperioden • Observert gjennomsnittlig økning 3 260 • 2004 og 2005: ca 4 500 flere i året • Målet nås hvis denne økningen fortsetter

  17. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud • Fra 2 til 4% dekningsgrad: karakteristika ved pasientene • Utvikling i pasientsammensetning • Endring/fordeling av tilbud (poliklinisk, ambulant, dag, døgn) • Geografiske variasjoner • Prioriteringer

  18. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Oppsummering • Øke antall fagpersoner: nådd i 2003 • Øke produktivitet med 50%: økt 60% 1999-2005 • Flere tiltak per pasient +39% • Flere pasienter per behandler +19% • Nå 5% av barn og ungdom: fra 2 -4% • Vekst i døgnplasser: nedjustert til 400, mangler 70 i 2005

  19. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Personell Mål: 2 300 flere årsverk. Økt andel leger, psykologer og høgskoleutdannede Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori. Antall og endring 1998-2005.

  20. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Personell • Foran planen mht kompetanseheving • Økningen sterkest for psykologer • Deretter leger • Øvrig personell er redusert

  21. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: Bemanningsøkning ved DPS Antall årsverk og bemanningsfaktorer ved DPS-enes døgnenheter etter personellkategori. 1998-2005

  22. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Bemanningsøkning ved DPS • Antall årsverk per døgnplass her steget betydelig • Årsverksinnsats personale med universitets- eller høgskole har økt mest • Fra 0,3 til 0,12 årsverk per døgnplass • Ruud 2003: store variasjoner mht personelldekning

  23. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Avtalespesialister Mål: 50% flere spesialister med driftsavtale Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtaler. Absolutte tall og endring fra 1997 til 2005. Målet er nådd. Men: Dersom 1998 er utgangspunkt, kreves sterk vekst

  24. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Kapasitet døgnbehandling Mål: holdes på 1996-nivå + 160 sikkerhetsplasser Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne 1996-2005 og 2004-2005. Antall og prosent endring.

  25. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE • Mulige forklaringer på reduksjon i døgnplasser: • Omklassifisering til rusbehandling 25 plasser • Brann: 10 plasser reduksjon 2004.2005 • Men + 20 i Nordland • Reduksjon DPS: • I Oslo: endrede opptaksområder • Midlertidige justeringer og omklassifiseringer som følge av utbygging og omklassifisering

  26. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall døgnplasser i sykehus. Psykisk helsevern for voksne. 1998-2005.

  27. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Prosentvis endring i antall døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne. 1996-2005.

  28. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Polikliniske konsultasjoner Mål: 50% økning i antall konsultasjoner fra 1996-nivå Antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne 1998-2005. Antall og prosent endring. Hele tusen. Målet nådd i 2003

  29. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: produktivitetsøkning 50% Antall polikliniske årsverk av fagutdannet personale1) totalt, antall polikliniske konsultasjoner (hele tusen) og antall konsultasjoner per fagårsverk per år og per virkedag. 1998-2005. Antall og prosent endring.

  30. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: produktivitetsøkning 50% • Målet ikke nådd • Skal målet nås, må hver behandler i gjennomsnitt øke antall konsultasjoner per virkedag fra 1,83 til 2,54 ved utgangen av 2008

  31. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Oppsummering • Personell: målet nådd i 2005 • Kompetanse: ligger i forkant av målet • Etablering av DPS: nær innfridd i 2005 • Døgnplasser totalt: redusert med rundt 1 200 plasser • Poliklinisk kapasitet, konsultasjoner: målet nådd i 2003 • Produktivitet i poliklinikk: ikke nådd • Dagbehandling: ? (under utredning i forprosjekt)

  32. Opptrappingsplanens kostnadsvekstsmål • Årlige driftskostnader til psykisk helsevern skal øke med 2,1 mrd 1998-kroner, eller 29 % realvekst, fra 1998 til 2008. • I 2005-kroner utgjør dette 2,9 mrd • 30 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for barn og unge. Det vil si 882 mill 2005-kroner • 70 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for voksne. Det vil si 1,98 mrd 2005-kroner.

  33. Driftskostnader, nivå og økning 1998-2005 • Driftskostnader til psykisk helsevern (ekskl. avskrivinger) var 10,046 mrd i 1998 og kr 12,332 mrd i 2005. Det vil si 23 % økning i perioden. • Prosentvis større økning i totale driftskostnader i psykisk helsevern for barn enn for voksne. • Kostnadsveksten er 85 % av måltallet for barn og unge, 78 % av måltallet for voksne

  34. Økning i kostnader vs. økning i personell • Vekstratene for kostnader er høyere enn for personell. • Forholdsvis stor forskjell i vekstratene i psykisk helsevern for barn og unge. • Gjenspeiler sannsynligvis endret registrering av felleskostnader

  35. Gjenstående kostnadsvekst

  36. Gjenstående årlig kostnadsvekst

  37. Kostnader finansiert av øremerkede tilskudd 1998-2005 • Av kostnadsøkningen på nesten 640 millioner kroner under fylkes­kommunene, ble omlag to tredeler finansiert med øremerkede statlige tilskudd. • De tre første årene etter eierskapsreformen er mindre enn en tredel av økningen på bortimot 1,1 milliard kroner finansiert med øremerkede tilskudd. • Økningen i øremerkede tilskudd har vært lavere i perioden etter reformen, og fra 2004 til 2005 har det vært en reduksjon.

  38. Nedgang øremerkede tilskudd, objektive kriterier • 460 millioner kroner av tilskuddet som skal finansiere tiltak under opptrappingsplanen fra 2005 er overført til basisbevilgningen. • Slik at det øremerkede tilskuddet kun skal representere friske midler, og ikke en omprioritering av tidligere gitte (øremerkede) tilskudd. • Skal brukes til samme formål som før men de kan ikke klassifiseres som øremerkede siden de gis over basisbevilgningen. • Dersom vi slår sammen de (inntektsførte) øremerkede midlene og de midlene som ble gitt som basismidler, får vi en økning på 269 millioner 2005-kroner, eller 21 prosent fra 2004 til 2005. Dvs en større økning enn tidligere år.

  39. Oppsummering kostnader og finansiering opptrappingsplanen • RHFene ligger godt an til å nå måltallene i opptrappingsplanen dersom veksttrenden fortsetter. • Det kan se ut til at den rapporterte kostnadsveksten i psykisk helsevern for barn og unge i planperioden gir et for høyt anslag på graden av måloppnåelse. • Selv om vi bruker den prosentvise økningen i personell som indikasjon på den prosentvise økning i kostnader, trenger ikke den årlige veksten i kostnader være høyere enn gjennomsnittlig årlig kostnadsvekst til nå.

  40. Kostnader spesialisthelsetjenesten • Totale driftskostnader til psykisk helsevern var kr 12,332 mrd i 2005 • Totale driftskostnader (ekskl avskr mv) øker mer innenfor psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg enn innenfor somatisk sektor • I tråd med bestillerdokumentene

  41. Fordeling innen psykisk helsevern • Nesten alle kostnader til psykisk helsevern benyttes innenfor helseforetakene • Driftstilskudd til private spesialister øker, men utgjør kun en liten andel • Privat pleie i ferd med å fases helt ut – kun kr 7 mill til dette i 2005

  42. Kostnadsutvikling regionalt

  43. Kostnader per innbygger – prosent av landsgjennomsnittet 2004 og 2005

  44. Kostnader per innbygger

  45. Regionale forskjeller 2005

  46. Regionale utviklingstrekk og forskjellerTotale driftskostnader per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet og prosent av driftsbudsjettet til psykisk helsevern

  47. Utviklingen i personelldekning, Barn og ungePersonelldekning for barn og unge. Fulltidsstillinger per 10 000 innbyggere 0-17 år. Helseregioner 1998-2005 • Økning i personellinnsats på 49 prosent, i dekningsgrad 42 prosent • Helseregion Nord har passert Helseregion Øst • Forskjellene, målt ved CV redusert fra 0,28 til 0,18, dvs med drøyt 1/3

  48. Utviklingen i personelldekning, Barn og ungePersonelldekning for voksne. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Helseregioner 1998-2005 • Økning i personellinnsats på 17 prosent, i dekningsgrad tolv prosent • Helse Nord har langt på vei tatt igjen Helse Øst • Forskjellene målt ved CV betydelig mindre enn for barn og unge (stabilt mellom 0,07 og 0,09) • Nedgang i Helse Sør siste to år.

  49. Oppsummering, regionale forskjeller i personelldekning Personelldekning (personellinnsats per 10 000 innbyggere i målgruppen). Relativt nivå for helseregionene. • Stabile mønster • Helse Nord øker • Størst forskjeller for barn og unge, men forskjellene blir mindre

  50. Geografiske forskjeller 2005Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. Psykisk helsevern for barn og unge. Helseregioner og foretaksområder. 2005.

More Related