1 / 19

Samfunnsplanlegging folkehelse og sosial kapital

Samfunnsplanlegging folkehelse og sosial kapital. Refleksjonar over ei overambisiøs planlegging og ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma folkehelsepolitikk. Eigen bakgrunn for framstillinga. Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging

conlan
Download Presentation

Samfunnsplanlegging folkehelse og sosial kapital

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samfunnsplanlegging folkehelse og sosial kapital Refleksjonar over ei overambisiøs planlegging og einvelmeinande men kanskje litt skeivt utforma folkehelsepolitikk Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  2. Eigen bakgrunn for framstillinga • Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging • Lang fartstid ved UiT, organisasjonliv, politikk, løping og familie (65 til sommaren) • Inngifta i helse/omsorgsfaglegheit («Bortkasta tid på moralisme det du driv på med no. Vi blir eldre og sjuke og treng omsorg uansett») • Forsking på kommunar - bydelsutvalg, planlegging, budsjettering, utviklingsarbeid og innovasjon • Sterkt opptatt av sosial kapital-resonnementet Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  3. Om dagens tilstand • Samhandlingsreform • Folkehelselov • Planlov Eit nasjonssamfunn som greier seg utruleg bra, gitt tilstanden i EU. 80.000 svenskar i jobb her fx. Artig at Nord-Norge har satt befolkningsrekord 2012 Men: Sutring og syt alle vegner; høyrer til, med kort pause 17. mai. Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  4. Hurra for sam-tenkinga! • Umogleg å vere i mot grunntanken i samhandlingsreforma og i NAV • Og at folkehelse og helsefremming er på dagsorden • Handlekraft: Reforma pressa fram utan tilstrekkelege ressursar og kunnskapsgrunnlag • Vi burde eigentleg brukt minst 10 år på å utrede, førebu og teste ut ei slik reform • Irreversibel: Uråd å gå tilbake til «det ryddige» • Ein test på samfunnet og den sosiale kapitalen Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  5. Nye utfordringar i folket? • Mange fleire eldre. Skrøpeleg- og einsomheit som problem • Mange fleire kulturbakgrunnar i det norske samfunnnet • Alt det som eigentleg er unødvendig: tidsbruk foran skjermen, alkohol/stoff, usunn mat (men røyking i ferd med å gå fullstendig av mote) • Dagens problem er samansette. Dei fleste langt utanfor helsesystemet sin horisont – Bra med samansette løysingar, bra vi har kommunar Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  6. MEN • Det er (etter mitt syn) eit stort MEN i opplegget for den hye helsepolitikken • Alle veit at det ikkje er ressursar nok til å ta seg av alle som treng helse-omsorgshjelp, verken i sjukehusa eller i kommunane. • Svaret på dette har for mange blitt folkehelsesatsing • Altså den moralske middelklassens ønskereprise: Jogg. Spis sunt. Ver glad. Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  7. MEN (forts) • For all del: Ikkje noko gale i at folk er glade, i bevegelse og i fruktfatet • Men det vil ta kanskje 20 år før vi ser tydelege resultat av ein vellykka folkehelsepolitikk • Røykelova var eit interessant unntak – det gjekk faktisk, mot alle odds. • Men så skulle vi fjerne sexkjøp også, når vi først var i gang… • Så mens utgiftene er NO, kjem gevinsten om 20 år? Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  8. Folkehelse som utjamning • Forsking viser at helse og sosial/økonomisk ulikheit heng tydeleg i hop. • Likskapsprega samfunn har betre folkehelsetilstand en land med stor ulikheit • Utjamning har det tatt 100 år å få til • Og det ser ut til å gå stadig treigare, og til dels i revers, med utjamningspolitikken • «Valfriheit» trumfar «omfordeling» i dagens politiske debatt. «Det velfødde demokratiets dilemma.» Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  9. Tre strategiar for folkehelse • Alternativ 1: Legg om livsstil ( helsevesenet, men også ved bruk av barnehage og skole – og planlegging) • Alternativ 2: Utjamningspolitikk (skatt, inntektsdanning) • Begge er greie nok, det siste er best, men utsiktene til styrka utjamningstenking er bokstaveleg talt i det BLÅ • Alt 1 og 2 er sterkt avhengige av ekspertkunnskap og faglegheit i yrkesutøvinga • Derfor eit Alternativ 3: Sosial kapital = frivillighet Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  10. Sosial kapital – hjelper mot det meste? • Svar: Joda, det virkar på alle område. Men dette må forklarast! • Sosial kapital handlar om eit samfunn (bydel, bygd, kommune, by) sitt lager/ behaldning av tillit, still-opp-normer, og evne til å danne nettverk • Sosial kapital-litteraturen handlar om kva som skjer med samfunnet når fellesskap forsvinn (Putnam: Bowling Alone – boka utgitt 2000) • Putnam sitt varsko: USA tømmes for sosial kapital. Indikasjon: Mindre frivillighet, mindre sosialitet Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  11. Ei enkel oppskrift på «alt godt» • Putnam sitt enkle poeng: Folk som bowlar på lag (bedriftslag, vennegjengar) har i seg tre gangar så mykje øl og pizza som dei som går aleine på bowling • Omsetninga av øl og pizza er nødvendig for at bowlinghallen sin økonomi skal løpe rundt • Aleine-bowling fører til tap av ein arena for organisert lagspel og for uformell sosialitet (også aleinebowlaren kan treffe nokon der) Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  12. Sosialitet: Organisert, og uorganisert aktivitet • Begge delar er viktig • Det får vi gjennom å bl.a gi rom for to typar: • Type 1: «Macher» - tar initiativ til organisering, brenn for ei sak • Type 2: «Schmoozer» - tar initiativ til fest og samkome, interessert i å det hyggeleg med folk • Samfunn med machers og schmoozers: God behaldning av sosial kapital. Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  13. Og heile poenget er • At så få som mogleg blir utan sosiale kontaktar • Gevinstane ved sosialitet er enorme, fem her: • 1. Rett og slett hjelp til å fikse ting «billig» • 2. Lagt merke til om du uteblir: sikkerhetsnett • 3. Lettare å utvikle gode atferdsnormer saman • 4. Lettare å få organisert seg saksretta ved behov • 5. Styrking av immunforsvaret (?) (berre påvist ved dyreforsøk så langt) Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  14. Samfunnet greier seg ikkjeutan dette • Men kva har det med helsereform og folkehelse og planlegging å gjere? • Jo, alle desse tre reformene går «på tvers» • Også den sosiale kapitalen går «på tvers» • Litt usakleg er det motsatt einsamanheng mellom fagspesialisering og einsomheit • Derfor bør «problema» som helsereforma skaper (sårbare ferdigbehandla pasientar i kommune-Norge) bli eit tema i lokal meiningsdanning, med sikte på å finne kreative løysingar • Når ikkjepengar eller spesialisert fagkompetannse strekk til, må vi tære på den sosiale kapitalen • Men når vi brukar av den, blir det meir av den Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  15. Er utsiktene gode? • Ja og nei. Samfunnet i dag fylt av motstridande trendar • Innsatsen for å treffast kanskje viktigare enn å trimme, spise sunt og vere glad? • Innsatsen for å inkludere blir viktigare enn direkte kamp for sosial utjamning? • Sosial kapital-inkludering handlar om gjensidigheit, ikkje berre hjelp • Saman gjer vi det rette, livsstilsmessig. Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  16. Heilt konkret! • Aldringa (skrøpelegheit) og innvandringa (nye kommunikativeutfordringar) endrar samfunnet • Eit samfunn der vi er blitt meir avhengige av kvarandre enn før. • Vi kan ikkje kjøpe oss ut, mobilisere oss ut, eller utdanne/forske/formidle oss (heilt) ut av problema • Men vi som fagpersonar og folkevalgte må leite etter måtar vi kan bidra til å sette i gang eller styrke sjølberande og inkluderandesosialitetar. • I dette ligg det ei utfordring for folkehelsearbeidet. Men basisen for dette arbeidet er til stades. Fortsatt. Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  17. Så til planlegging • Folkehelse i kvar plan? Ja, krav om det. • § 3-1 f) «Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» • Men haugevis av andre gode formål også. Samferdsel fx. Næringsutvikling fx Jordbruket fx Det samiske fx. Samfunnssikkerhet fx Klimaomsyn fx universell utforming fx • Alle desse omsyna har sine støtte/pressgrupper Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  18. 2012 Frå Planstrategi til samfunnsdel • For seint no? Vedtas seinast oktober 2012 i alle kommunar • Neste runde er samfunnsdelen, med overordna mål for kommunesamfunnet • Konkretisert gjennom arealplan • Konkretisert gjennom økonomiplan og budsjett Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

  19. Konklusjon • Styrk frivilligheta på alle baugar og kantar, tenk over om det er hindringar lokalt • Finn kreative løysingar på samhandlingsreforma sine vanvittig store utfordringar • Ikkje moraliser. Legg lista lågt. Få folk saman heller enn å skrive ut resept på trim. • Resten er politikk. Takk for meg! Nils Aarsæther UiT - Aktiv i Midt-Troms 5. juni 2012

More Related