MARIN VERDISKAPING

1. MARIN VERDISKAPING Statssekretær Janne Johnsen Dialogmøter mellom regionale og sentrale myndigheter m.fl. Bergen 9. november 2004

2. Den blå åker er 6 ganger større enn det norske fastlandet Fiskeri- og havbruksnæringensandel av norsk eksport 2003:

3. Mengde fangst og oppdrett • Villfangst totalt 2,7 millioner tonn i 2003 • 560.000 tonn sild (verdi 1,4 mrd kr) • 218.000 tonn torsk (verdi 2,3 mrd kr) • 607 tonn skjell (verdi 11 mill kr) • 153.000 tonn tang og tare (verdi 28 mill kr) • Oppdrett: 577.000 tonn laks og ørret • 95 % av alt vi fangster og produserer eksporteres • 2000 produkter til 130 land • Uten eksport måtte hver nordmann spise omlag 450 kg fisk i året (produktvekt), i tillegg til det vi spiser i dag (24 kg)

4. De største fiskerinasjonene - fangst og oppdrett Største eksportnasjoner

5. Hva er norsk marin næring? Direkte i fiskeri og havbruksnæringen • 30.000 årsverk • omsetning på kr. 56 mrd Ringvirkninger i andre næringer • 22.000 årsverk • Omsetning på kr. 29 mrd Eksportverdi og subsidier i norsk fiskerinæring 1955-2002

6. Verdiskapingspotensialet

7. Finnmark A: 2.068 B: 1.621 C: 77 A: Ansatte (fiskemottak og oppdrett (laks og ørret) B: Antall fiskebåter C: Antall konsesjoner Troms A: 3.310 B: 1.844 C: 94 kart Nordland A: 4.420 B: 2.729 C: 168 Møre og Romsdal A: 4.726 B: 1.173 C: 144 Trøndelag A: 1.607 B: 698 C: 178 • 2002 totalt • A Ansatte i fisket • hovedyrke 13.913 • biyrke 4.735 • Ansatte i fiskeindustri ca 12.000 • Ansatte i oppdrett 3.457 • (laks og ørret) • B Antall fiskebåter 10.651 • C Antall konsesjoner 1.170 • (laks og ørret) • Antallet i oppdrett 1.116 • andre arter (torsk, skjell) • Annet næringsliv ca. 21.800 årsverk Sogn og Fjordane A: 1.346 B: 557 C: 105 Hordaland A: 1.843 B: 681 C: 216 Rogaland A: 1.018 B: 488 C: 84 Sør- og Østlandet A: 1.307 B: 860 C: 104

8. April 2003 Konvensjonelle: 23 Mottak: 15 Filét: 3 Sild (pelagisk): 3 Reke: 7 Laks: 15 Frysehotell: 8 Annet: 8 Totalt: 82 Troms fylke – antall fiskemottak Fiskemottak april 2003 Kilde: Fiskeridirektoratet - Region Troms

9. April 2003 Jan 1990 1960 Konvensjonelle: 23 54 112 Mottak: 15 9 10 Filét: 3 15 10 Sild (pelagisk): 3 Reke: 7 18 Laks: 15 9 Frysehotell: 8 3 Annet: 8 8 Totalt: 82 116 132 Troms fylke – antall fiskemottak Fiskemottak 1960 Kilde: Fiskeridirektoratet - Region Troms

11. EU - vårt viktigste marked • Markedsandelen i EU (15), totalt for alle fiskeslag, var i 1990 på 76%. I 2003 var den sunket til 56% • 10 nye medlemsland • Permanent trussel om safeguard og dumpingtiltak, og faktisk bruk av beskyttelsestiltak • Viktig å skaffe allianse- partnere i EU-landene • EU-medlemskap kan løse mange problemer

12. Oppdraget Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeria og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensial når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten.

13. St.melding om marin næringsutvikling • Bærekraftig/ ansvarlig nasjonal ressursforvaltning • Konvertere fiskeripolitikken til en politikk for marin næringsutvikling – et generasjonsskifte • Konsekvens i politikken – en helhetlig politikk for fremme av marin næringsutvikling • Økt satsing på FoU (35% av FKDs budsjett) • Utvikling av internasjonalt konkurranse-dyktige rammebetingelser som forutsetning for lønnsom næringsutvikling • Redusere overkapasitet på sjø og land • Lønnsomme bedrifter bygger kysten

14. St.melding om marin næringsutvikling • Fokus rettes mer mot marked og forbruker – ikke fangst og produksjon, som hittil • Gjøre marin sektor mer lik annen næringsvirksomhet – mer forutsigbar økt trygghet for investeringer • Moderne, effektiv forvaltning som fremmer (ikke hemmer) næringsutvikling • Forenkling – det skal bli enklere å være næringsutøver • Utnytte kystkulturen til å bygge fremtidig vekst • EU – fakta, markedsmessig og ellers, om utenforskapet

15. 6 gyldne løfter • Forenklingsarbeidet fortsetter med redusert antall forkrifter (bl.a. vil 21 forskrifter bli erstattet av 1 i løpet av høsten) • Køene skal avvikles innen 1.1.2005 • Enklere språk i vår kommunikasjon med brukerne • Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning • Ytterligere desentralisering • Det skal gjennomføres brukerundersøkelser

16. Distriktskommisjonen og marin sektor • Økt fokus på sammenhengen mellom fangstleddet og verdiskaping på land • Økt satsing på forskning – produkt, marked, nye arter, m.m. • Nasjonal ressursforvaltning • Utrede grunnrente (ressursrente) • Hensyn til samisk tradisjon og sedvane • Erstatte konsesjonavgift i havbruk med arealavgift (som tilfaller vertskommunene) • Utvikle avtaler som sikrer stabil markedsadgang til EU • Økt oppmerksomhet på muligheter i andre markeder – f.eks. i Asia, Russland og USA

17. Samarbeid på regionalt nivå Utfordringer • Konkurransen om arealene vokser • Realisering av det marine verdiskapingspotensial forutsetter egnede arealer • Miljøhensyn - tilpasset naturens tålegrense • Rene farvann • Hindre sykdom/smitte, lusspredning, etc. • Rømming

18. Regionalt fokus Fiskeri- og kystdepartementet og regionalt nivå • Omforente løsninger - tidlig avklaring av konflikter • Inkludere regionale etater i planprosesser (Fiskeri- og kystdirektoratene, Innovasjon Norge) • Planforankring av arealdisponeringer • Regional utvikling basert på egne fortrinn • Samordning av marin utvikling mellom regionene • Samordning mellom sentrale og regionale strategier og handlingsplaner Økt marin verdiskaping forutsetter en god dialog og et konstruktivt samarbeid