NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

1. NOU 2011: 15 Rom for alle- en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

2. Hovedkonklusjoner • Bolig gir mer velferd • Et boligsosialt løft i kommunene • Boligeie for flere vanskeligstilte • Et mer velfungerende leiemarkedet

3. Boligutvalget Bjørn Arild Gram, leder Kirsti Kolle Grøndahl Viggo Nordvik Inger Lise Skog Hansen Jan Fridthjof Bernt Inger Østensjø Roar Stangnes Øystein Johannesen Lene Vågslid Martin Mæland

4. Om arbeidet • 12 møter i perioden august 2010-mai 2011 • Seminar med kommuner og interesseorganisasjoner • Spørreskjema til et utvalg kommuner • Utredninger

5. Sentrale utredninger

6. Hva er sosial boligpolitikk? Premisser • Å bo er et grunnleggende behov og viktig for å fungere på andre områder i livet • Bolig og oppfølging skal tilpasses slik at den enkelte kan bo Sosial boligpolitikk er å legge til rette for at alle har mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon

7. Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? - personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd • Personer med enten uegnet bolig eller høy boutgiftsbelastning • og med lavinntekt • etter at de har mottatt sosialhjelp/bostøtte

8. Mange får ikke den hjelpen de trenger • 150 000 personer har ikke en tilfredsstillende bosituasjon i Norge • Hvem? • mange er aleneboende • mange leier bolig • mange bor i Oslo • mange er innvandrere • mange har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet

9. Mange vanskeligstilte leier bolig Kilde: SSB. Tall i prosent.

10. Mange får ikke den hjelpen de trenger • 150 000 personer har ikke en tilfredsstillende bosituasjon i Norge • Hvem? • mange er aleneboende • mange leier bolig • mange bor i Oslo • mange er innvandrere • ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet Tiltak Bostøtten må bedres ytterligere – særlig for barnefamilier I første omgang foreslås en styrking på 410 millioner kroner

11. Vurderinger og tiltak • Vanskeligstilte på boligmarkedet • Eierlinja • Det private leiemarkedet • Kommunal utleie • Arbeidet med bostedsløshet • Boligsosialt arbeid i kommunene • Rollefordelingen mellom stat og kommune

12. Rammer Demografi og boligbyggingsbehov • 775 000 flere personer over 16 år i neste 20-årsperiode • Gir et behov for 500 000 nye boliger i samme periode • Innebærer bygging av minst 25 000 boliger i året • IKKE • skattespørsmål • generelle drøftinger av boligmarkedet og boligbyggingen • drøfting av distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

13. Et mer velfungerende privat leiemarked Tiltak • Flere studentboliger – totalt 1500 årlig • Utvide Husleietvistutvalget • Styrket leieboerorganisering • Økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter • Et marked med store utfordringer • Prisdiskriminering • Studenter konkurrerer ut svake grupper • Ikke gitt at inngrep i det private markedet er mest hensiktsmessig • Utrede nærmere • modeller for utleie med sosialt formål • frivillig sertifiseringsordning for utleiere

14. Eierlinja - flere må få eie bolig Tiltak • Startlån med risikodempende tiltak • Boligtilskudd som rente- og avdragsfritt lån • Målrettet politikk for leie til eie • Boligeie gir flest fordeler • Revurdere oppfatningen om hvem som kan eie bolig • Stort og uutnyttet potensial for eieretablering - 30-35 000 husstander

15. Kommunal utleie – boligpolitikkens salderingspost? Tiltak • 2 500 flere boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser • Studium i planlegging og forvaltning av kommunal boligmasse • Veileder i kommunal boligforvaltning Statlige tilskudd til utleieboliger • Krav om vedlikehold ved tildeling av tilskudd • Nedskrivingstid forlenges til 30 år • Økt fleksibilitet i bruken av tilskuddene • Behov for flere kommunale utleieboliger • Vanskelig å opprettholde gode bomiljø • Ofte dårlig kvalitet og vedlikehold • Mange blir boende for lenge

16. Bostedløshet – velferdspolitikken settes på prøve Tiltak • Samordnet innsats for unge • Beredskapsplaner for bostedsløse barnefamilier • Samlet statlig innsats • Oppfølgingstjenester i bolig • Bolig som en del av behandligen • Bolig og tjenester må ses i sammenheng • Økende andel unge • Økende bruk av midlertidige botilbud • Mange klarer ikke å forvalte egen økonomi

17. Godt boligsosialt arbeid i kommunene Fem suksessfaktorer • Samordning • Forankring og eierskap • Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet • Boligsosial kompetanse • Økonomiske ressurser Stort gap mellom • befolkningens behov, krav og forventinger • og • økonomiske ressurser og tilgang på faglig kompetanse

18. Rollefordelingen stat og kommune • Kommunene skal ha rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver • Boligpolitikken bygger i hovedsak på frivillighet – kommunene tilbys økonomiske virkemidler til boligformål samt dialog og veiledning fra Husbanken • Kommunenes ansvar for å sikre boliger til vanskeligstilte er ikke en lovbestemt plikt

19. Husbanken • Stor tillit i kommunene • Tilretteleggerrollen oppleves som verdifull • Den regionaliserte organiseringen et fortrinn • Arena for meningsutveksling stat og kommune Tiltak • Husbanken må få mandat til å samordne den statlige innsatsen innenfor den sosiale boligpolitikken

20. Rollefordelingen stat og kommune II Tiltak • Lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte • Tydeliggjøre kommunens ansvar for en forsvarlig bosituasjon • Boligsosialt arbeid en del av velferdsutdanningen • Bedre datagrunnlag • Styrking av det boligsosiale kompetansetilskuddet • Tiltak • Flertallet • Rett til nødvendig bistand til å få et forsvarlig botilbud • Mindretallet går ikke inn for innføring av en slik individuell rettighet

21. En sosial boligpolitikk for framtiden • Alle kan bo • Mange flere kan eie • Kommunene skal gjennomføre boligpolitikken og trenger handlingsrom • Husbanken må forsterkes og videreutvikles