1 / 15

Norske erfarenheter av Bolognaprocessen

Norske erfarenheter av Bolognaprocessen. Agnete Vabø. NIFU STEP Uavhengig forskningsinstitutt. Studier av innovasjon, forskning og utdanning Studier av grunnopplæring Studier av høyere utdanning Studier av forskning og innovasjon Statistikk og indikatorer

riona
Download Presentation

Norske erfarenheter av Bolognaprocessen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Norske erfarenheter av Bolognaprocessen Agnete Vabø

  2. NIFU STEP Uavhengig forskningsinstitutt • Studier av innovasjon, forskning og utdanning • Studier av grunnopplæring • Studier av høyere utdanning • Studier av forskning og innovasjon • Statistikk og indikatorer • Handlingsorientert og policyrelatert forskning • Sentral premissleverandør for norsk utdannings- og forskningspolitikk • Oppdragsgivere: Norges forskningsråd, departementer og underliggende enheter, arbeidstaker-, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, fylkeskommuner • Europeiske og nordiske prosjekter • 86 ansatte, 75 forskere

  3. Høyere utdanning i Norden • Mange likhetstrekk mellom nordiske velferdsstater, sosialt, politisk, institusjonelt og kulturelt • Som region har Norden et vel utviklet system for høyere utdanning • Bolognaprosessen har generelt vært viktig men særegne nasjonale trekk og dynamikker vil prege utfallet av prosessene • Systemperspektivet (samordning fra overnasjonale organ som EU) • Akademiske tradisjoner og disipliner er drivkraft • Institusjonene • Statlige reguleringer og politikker

  4. Sverige og Norge: Ulike akademiske tradisjoner • I Norge var Bolognaprosessen en unik anledning til å iverksette reformer som lenge hadde vært ønsket hos sentrale myndigheter. (Bachelor, Master, Ph.d) • Reformeringen av det svenske gradssystemet i 1977 gav Sverige et annet utgangspunkt for Bolognaprosessen. • Lillemor Kim (2002) Lika olika: en jämförande studie av högre utbildning og forskning i de nordiska länderna. Stockholm: Högskoleverket

  5. “Å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon” Kvalitetsreformen implementert høsten 2003 • Økt autonomi • Styrke faglig ledelse • Insentivbasert finansieringssystem • Internasjonalisering • Ny gradsstruktur • Pedagogiske reformer • Kvalitetssikring • Kriterier for oppgradering til universitet www.nifustep.no

  6. Gradsreform og pedagogisk reform (fra høsten 2003) • Bologna prosessen (3+2+3) = forkorte cand.mag graden med ett år • Tettere oppfølging av studentene (nye lærings- og evalueringsformer) • Modulisering = fleksibilitet • Internasjonalisering – studiemobilitet • Kvalitetssikring

  7. Kritikk av Kvalitetsreformen. Universitet = ”pølsefabrikk” • Modulisering – vs. fordypning i disiplinen • Oppfølging vs .kritiske selvstendige intellekt • Forkorting av studietiden • Det Humboldske universitetsideal • Nedsettelse av et eget ”Dannelsesutvalget” • Intern sensurering vs. studentenes rettigheter • Organiserte utenlandsopphold vs. klassisk dannelse • Protester fra fremstående intellektuelle i Norge; krever eksempelvis at fireårig laveregrad gjeninnføres, restaurasjon av examen philosophicum, økning av budsjettene med mer.

  8. Noen positive effekter av Kvalitetsreformen • Evaluering av Kvalitetsreformen ved NIFU STEP og Rokkansenteret (2003-2006) konkluderte: • Nye kreative (gjerne) tverrfaglige studietilbud • Studentene får bedre oppfølging • Det produseres flere studiepoeng • Det publiseres mer forskning

  9. Men…………….. • Frafallet gjennom og etter det første studieår har endret seg lite • Studieinnsatsen har ikke økt • Studiereformen går dessuten på bekostning av fagpersonalets sammenhengende tid til forskning. Tidsbruksundersøkelse skal gjennomføres ved universiteter og høgskoler i 2011.

  10. For tidlig å vurdere hvorvidt reformen har påvirket kandidaters muligheter på arbeidsmarkedet, men… • Innholdsmessig • Undervises på engelsk • Tematisk gjerne orientert mot internasjonale problemområder (geografiske studier, utviklingsarbeid, eks Gender and Development) • Organisatorisk • Tilbys i samarbeid med utenlandske institusjoner • Opprettet for å tiltrekke utenlandske studenter • Tverrfaglighet (Eks:Naturressursforvaltning NTNU) • Fag koples på nye måter • Subdisipliner (”Development Geography”) • Profesjonalisering/Vitenskapeliggjøring (Master i Journalistikk)

  11. Kompetanseprofiler • Tematisk mangesidig, men noen cluster • Kultursektoren • Entreprenørskap/innovasjon • Helse • Utdanning/læring • Ledelse • IT • Områdestudier • Utviklingsstudier • Ny teknologi • Økologi

  12. Kompetansebehov; eksempler • Nye løsninger på nye problem (globale) • Respons på kompetansebehov i nye industrier/næringer • Nye løsninger på gamle problem (ledelse) • Master i psykologi • Health Economics, Policy and Management • Water Resources and Coastal Management • Helseledelse og økonomi • Science Project Management • Teknologiledelse (diverse Marin bedriftsledelse) • Endringsledelse • Strategi og kompetanseledelse • Innovation Management • Utdanningsledelse

  13. Samfunnsmessig utvikling som aktualiserer utdanningsreform • Behovene i en kunnskapsbasert økonomi • Generelle ferdigheter • Livslang læring • Kompleks/omskiftelig yrkesstruktur/kompetansebehov • Globalisert massekultur • Demokratisering • Fokus på individets behov for mening og (selv) realisering • Sosial ingeniørkunst på internasjonalt nivå • Samspillet med de interne akademiske og strategiske interessene • Interessentenes makt • Program

  14. Masse vs. Elite: Et vedvarende spenningsforhold • Hvordan produsere forskning (og forskere) av høy kvalitet innenfor masseutdanningssystemet? • ”Excellence” – eliteforskning (eliteuniversitet) forskerskoler • Forholdet mellom de globale, nasjonale og regionale systemene • Kjøpe studieplasser hos de beste ute? • Innføre studieavgift? • Skarpere skille mellom lange forskningsrettede og kortere yrkesrettede studier • Øke budsjettene Bolognaprosessen: Ingen endelig løsning på et vedvarende spenningsforhold mellom masse og elite!

  15. Noen aktuelle referanser • Kehm, Barbara, Michelsen, Svein & Vabø, Agnete 2010 “Towards the Two-cycle Degree Structure: Bologna reform and Path Dependency in German and Norwegian Universities”, Higher Education Policy Vol. 23, 2 Palgrave • Vabø, Agnete and Per Olaf Aamodt (2008) ”Nordic Higher Education in Transition” in Structuring Mass Higher Education. The Role of Elite Institutions. Palfreyman, D. & T, Tapper (eds.) New York: Routledge • Vabø, Agnete (2007) ”Den norske kvalitetsreformen og universitetene som masseinstitusjon”. i Askling, B. , R.F. Lindblad & G. Wärvik (2007) Expansion och kontraktion. Vetenskapsrådets rapportserie 9:2007. Stockholm: Vetenskapsrådet

More Related