1 / 14

På sporet av det norske julekjøkkenet

På sporet av det norske julekjøkkenet. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no. Middag er et betydningsfullt hverdagsrituale. Det å utforme et middagsmønster er en praksis som sitter i: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid)

lilah
Download Presentation

På sporet av det norske julekjøkkenet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. På sporet av det norske julekjøkkenet Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

  2. Middag er et betydningsfullt hverdagsrituale • Det å utforme et middagsmønster er en praksis som sitter i: • Hodet (tankearbeid) • Hånden (rutinearbeid) • Hjertet (omsorgsarbeid) • Det daglige middagsmåltidet blir tillagt stor verdi. Det har betydelige: • Kulturelle potensialer • Sosiale potensialer • Emosjonelle potensialer

  3. Julemiddagen – et rituelt måltid • Ramme: Vårt mest tradisjonsbundne måltid; store forventninger, forberedelser og utgifter. • Karakteristikk: Kultusretter som både har et etnisk og familiært preg. • Innhold: Det skal være (spesielle) middagsretter, desserter og kaker som man ikke spiser resten av året. • Form: Et storfamiliemåltid som spises om lag klokken 17.00. • Orientering: Det forbudte blir normen; fråtsing, overspising, fett, salt og sukker. Marsipangrisen - Den rituelle mandelgaven

  4. Nordmenn spiser ikke pizza til julemiddag! • Svineribbe (63 %) • Pinnekjøtt ( 26 %) • Medisterpølser (16 %) • Kalkun ( 7 %) • Lutefisk ( 3,8 % ) • Torsk ( 1,5 %) (Gallup 2003) ”100 000 nordmenn har spist pizza Grandiosa på julaften” (VG, TV2, 18.12.03)

  5. Den norske julematdiskursen Trendy Eks. sosisser med freste cherrytomater Tradisjonell Eks. ribbe Alternativ Eks. vegetar, spansk Terapeutisk Eks. kalkun

  6. Julemat som gourmet og mote • Ramme: Nye og moteriktige smaks-sammensetninger. • Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. • Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker. For eksempel Nigella og Tina. • Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon og matsnobberi. • Sosialt felt: Fritidens, weekendens kjøkken. • Sted: Spisestuebordet.

  7. Fra julebord til juletapas? • ”Julemat med ny vri”- konkurransen (NRK, VG, OFK 2004): • Selvkomponert • Annerledes • Litt spesiell • Noen tapas-eksempler: • Medisterkaker med freste • cherrytomater • Bruschetta med sylte • Pinnekjøtt i tomatsaus • Sursøt surkål • Fenalår med asparges • Røkt lammelår med mandarinsaus • Velkommen til Damene's førjulstreff i Oslo! Damene.no inviterer til nettverkstreffmed juletapas og julemarked torsdag 2. desember 2004 kl 16.00 - 18.00. ...

  8. Julemat som tradisjon • Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner. • Målgruppe: Yrkesaktive kvinner • Opinionsdannere: Ingrid; ”Norges matmor”, forfallsfortellerne; ”ingenting er som før”. • Orientering: Skape en familie og ivareta norske mattradisjoner. • Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken.

  9. Same procedure as last year? • Espelids julemat-triks • Det har vært en årviss tradisjon at Ingrid lager julemat på lille julaften. Hun forteller hvordan man kan sikre seg sprø svor på svineribba, hvor mye salt lutefisken trenger, og gir svar på alle de andre tingene norske husmødre og –fedre lurer på kvelden før den store julemiddagen” • (www.nrk.no 24.12.03)

  10. Julemat som helse og terapi • Ramme: En medikalisert diett. • Målgruppe: Unge kvinner, mødre, middelaldrende menn • Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnhet og slanke industri. Eksempler: SEF, Fedon. • Orientering: Kroppen som et handlingssystem; ”være på diett”. • Sosialt felt: Hverdagens kjøkken.

  11. En magrere jul? • Jula varer altfor lenge. • Mange starter med juleribba flere måneder før jula ringes inn, og • ender opp med slankekur og nyttårsforsetter. Før nyttårs-rakettene går til himmels har vi lagt på oss 2,27 kg. Kostholdseksperten Fedon Lindberg vet råd … • (Dagbladet 21.12.03)

  12. Julemat som en anti-jul strategi • Ramme: Opposisjon mot det (mat-kulturelle)hegemoniet. Populært omtalt som ”julehysteri”. • Målgruppe: Radikalere, tenåringer, juleturister. • Opinionsdannere: Dyrevern-/miljøvern-organisasjoner, turoperatører. • Orientering: Velge alternativt. For eksempel vegetarisk eller spansk julemat. • Sosialt felt: Julehøytiden

  13. En alternativ jul? • Ribbefritt for 40 000 nordmenn. • For ti år siden sto julepølsa i fokus. Mange var opptatt av hvordan de • skulle få norsk julemat i Syden i jula. Noen hadde med seg ribbe i sekken. Nå er det nesten ingen som spør etter det lenger. Folk vil ha spansk jul. • (Dagbladet 24.12.03) Feliz navidad …

  14. Et dilemma … • Tradisjonell? • Trendy? • Terapeutisk? • Alternativ? God julemiddag!

More Related