1 / 37

Hva er godt liv som gammel?

Hva er godt liv som gammel?. Helse,aldring.livskvalitet . Fakta og filosoferinger September 2014. Sigurd Sparr. Kirsten Thorsens U.S. fra NGI (70-tallet). Trygghet God helse

matteo
Download Presentation

Hva er godt liv som gammel?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva er godt liv som gammel? Helse,aldring.livskvalitet. Fakta og filosoferinger September 2014. Sigurd Sparr

  2. Kirsten Thorsens U.S. fra NGI (70-tallet) • Trygghet • God helse • Meningsfylte aktiviteter -for seg selv -men også til nytte og glede for andre

  3. Disposisjon • Litt om helsebegrepet • Litt om aldring og livslengde og død • Litt om trygghet og det ”gode liv som gammel” • Forebygging av sykdom • Forsøk på konklusjon

  4. Helse • ”Helse er ikke bare frihet fra sykdom og svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære” (WHO) • Bare 2 nordmenn kvalifisert: Nansen og Tordenskiold (P.F. Hjort) Helse = God helse • Fysisk, psykisk og sosialt!

  5. Helse • Helse = ”Det Gode Liv”? (Å ha det godt) • Kan man ha god helse og være syk? • Kan man ha dårlig helse og være frisk?

  6. Helsens positive sider (P.F.H.) • Trivsel -Velvære,livslyst, humør, optimisme glede, håp, vennskap, kjærlighet, lykke osv • Mestring- tilpasning, ”coping”, selvtillit, trygghet, positivt selvbilde osv. • Overskudd- vitalitet, ”form”, reserve, energi • Sosial støtte- positivt livssyn, hjelpsomhet, vennlighet, trofasthet.

  7. Helse • Objektiv størrelse, målbar, for eksempel Hgb, Hjertefrekvens, EEG osv, men også skalavurdert psykisk tilstand, sosialt nettverk, miljø osv. • Subjektiv opplevelse av plager, velvære, gleder osv. (Evne til f.eks. å føle seg frisk eller syk)

  8. ”Helsetyper” • God helse • Dårlig helse • Folkehelse • Helsetjeneste • Helsehjelp • Helsevesen

  9. Helsebegrepet varierer (Baxter) • Unge menn: Tarzan, adrenalin-kick • Unge kvinner: Energi,vitalitet, mestring • Middelaldrende: Mer sammensatt, under- streker mentalt og fysisk velvære • Gamle: Funksjon, evne til å gjøre ting, men også tilfredshet, lykke, ”god følelse”. Kvinner ofte flerdimensjonale begreper og inkluderer sosiale relasjoner.

  10. Syk • ”Den som ikke er syk er frisk” (god helse) • Sykdom skyldes en feil i maskinen, og det er legens oppgave å finne denne og rette den. (Det biomedisinske sykdomsbegrep) • Diagnoser (minst 2 i gjennomsnitt) er ikke det samme som ” å være syk” • ”Disease” og ”illness” (Det å føle seg syk)

  11. Glostrupundersøkelsen • Folk friskere nå enn før, men føler seg dårligere og bruker mer alkohol og piller. • ”De har det bedre, men tar det dårligere” • De skårer altså bedre på sykdom, men samtidig dårligere på ”positiv helse”.

  12. ”Det gode liv” • Subjektivt • Forskjellig • Erfaringsbasert • Varierer med ”livsfase” og alder • Relativt • Noen fellestrekk finnes

  13. Noen forutsetninger: • Trygghet for farer • Mat, klær, hus osv • Økonomi • ++

  14. Noen betraktninger: • Vi skal alle dø • Spørsmålet er når og hvordan, og hvordan ha det frem til døden • Er det et mål å bli gammel? • Ja, antakelig, for alternativet er å være død. • Hvor gammel vil vi bli? • (er det noe etter døden?)

  15. Hvem er gamle? • WHO: -ung til -45 -middelaldrende 45-60 -eldre 60-75 -gammel > 75

  16. Hva er menneskets levealder? • Hva vet vi om historien? • Hvordan er det med andre dyrearter? • ”Rektangulariseringen av levetidskurven”

  17. Overlevelseskurve i USA fra 1900 til 1998:

  18. Historien • Faraoene i Egypt • Adelskalendrene i Storbritannia • Gamle i vår tid • ”Det franske under”

  19. Maksimal livslengde:

  20. Den naturlige død • ”Død pga aldringsprosessen.” Arter seg som en multi-organ-svikt som går fort når tiden er inne. Denne svikt kan av og til utløses av ymse stimuli, for eksempel sykdom eller psykisk kraft. Da må man være ”nær kanten på stupet”.

  21. Aldringsprosessen • Cellesvinn – degenerasjon • Avleiring av slaggprodukter -kalk -ulike proteiner (amyloid) • ++

  22. Cellesvinn • Hjernen har 100 milliarder nevroner • Hvert nevron har 5000-10000 ”utløpere” • Ved aldring er det frem til ca 90 års alder 10-15% reduksjon i celletall • Hva med funksjon??

  23. Normal Alzheimer central sulcus

  24. Risikofaktorer (for død) • Ensomhet • Depresjon • Fattigdom • Redusert mental funksjon • Inaktivitet (for eksempel etter slag, brudd) • Røyking • Høyt BT

  25. Hva er godt liv som gammel? • Trygghet • God helse • Meningsfylte aktiviteter. • Vite at etterkommerne har lyktes • Opplevelser • Sjelens ro? • Oversikt og kunnskap?

  26. Allardt 1975 • Å være (”being”) - anseelse, prestisje, uerstattelighet • Å ha - helse, boligstandard, sysselsetting, inntekt • Å elske – naboskapsrelasjoner, venner, familie, kjæreste. • Å gjøre – ny læring, nyte, yte, kultivere kroppen

  27. M. Bondevik 221 80- 105 • Fornøyd med ”alt” • ”Å være frisk i hodet” • Å få den hjelpen man trengte • Trygghet • Kontakt med familien • Hjelpe andre • Glede over naturen kunst, hus og hage • Glede over å ”ha troen”

  28. Stikkord (flere forfattere) • Tilpasning • Mestring • ”Trivselsparadokset” dvs forventningene mindre enn virkeligheten • Modning og oversikt • Bedre problemløsere (men det går litt langsommere)

  29. Hansen og SlagsvoldData fra NorLAG, 15000 2008 • U-kurve for depresjon, angst og ensomhet • Gamle er like tilfredse som unge • Menn trolig mindre plaget enn kvinner • Det eneste de aller eldste er mindre tilfreds med enn de unge, er seksuallivet – og helsen ( levestandard, økonomi, bolig, nærmiljø, arbeid (!), familiekontakt, vennekontakt, parforhold, utseende og vekt)

  30. Hvordan bevare helsa? • Ta utgangspunkt i risikofaktorer • Hva vet vi om livsstil? • Hva vet vi om annen profylakse?

  31. Ensomhet og fattigdom • Alt er relativt. • ”Oppfør deg slik at andre har lyst til å være sammen med deg!”(P.F.H.) • Samfunnet burde ha en plikt til å legge til rette for motvirkning av ensomhet.

  32. Fysisk aktivitet og dødelighet

  33. Endring i fysisk aktivitet

  34. Er små alkoholmengder ”sunt”? (Fekjær -13) • Som forebygging av hjerte/karsykdom i høyden faktor nr 15, langt etter kosthold, mosjon og røykevaner. • Ca 1 glass øl/vin pr. dag. • Større mengder gir økt risiko, særlig for lever- skade, ulykker og vold. • ”Aldri mer enn 2-3 glass pr dag, og ikke 2-3 glass hver dag”

  35. Medikamentell profylakse • Ikke vist med sikkerhet for primærprofylakse. Diskusjon om østrogen, vitaminer, ASA. • Lipidsenking, BT-senking osv hos symptomfrie. • God dokumentasjon på sekundærprofylakse og tertiærprofylakse med med. (og annet)

  36. Hvordan bevare helsa(Konklusjon) • Unngå en del dumme ting • Unngå ensomhet! • Driv regelmessig fysisk aktivitet • Bruk hue også • Vær blid! • (Ta et lite glass rødvin eller lignende regelmessig)

  37. Hva er det gode liv som gammel? • Å ha god helse (frihet fra plager) • Å kunne glede seg over noe , som for eksempel natur, kunst, familien osv, men også å være til glede for andre • Å bli verdsatt • Å være trygg

More Related