Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i norge
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 39

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge PowerPoint PPT Presentation


  • 87 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge. Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, UiO [email protected] Presentasjonen er basert på.

Download Presentation

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge

Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010

Magnus Gulbrandsen,TIK-senteret, UiO

[email protected]


Presentasjonen er basert på

  • Tre bokkapitler fra Innovation, Path Dependency, and Policyfra 2009

  • Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming

  • Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon


Tematisk utgangspunkt


Hva sier litteraturen om rollen til offentlige forskningsmiljøer?


Et samutviklingsperspektiv

  • Et noe mer komplekst perspektiv på temaet

  • Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003)

  • Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv

  • Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering

  • Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging


Tre historiske faser


Høyere utdanning kommer til Norge – to sentrale institusjoner


Mange akademiske entreprenører arbeidet i ”Pasteurs kvadrant”


De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring

  • Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt forskning hadde også mange tilhengere i Norge

    • Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen

    • Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900

  • Etterspørselen var imidlertid svak

    • Liten interesse for samspill med universitetene

    • Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken”

  • Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert

    • De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble startet etter 2. verdenskrig

    • En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet


Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummert

  • Svak tro på den lineære innovasjonsmodellen

    • Mye mindre enn i andre land

    • Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri

  • Sterke bånd i næringslivet

    • Felles forskningsinstitutter eller planer om det

    • Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger m.m.

    • Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø

  • Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter

    • Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser, koordinert av nasjonale myndigheter

    • Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv


Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskning

  • Inspirert av Vannevar Bush-rapporten “Science – theEndlessFrontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien)

  • Økt finansiering av grunnleggende forskning

    • NTH-budsjettet doblet

    • Universitetet i Bergen etablert

    • NAVF grunnforskningsråd med tippemidler

  • Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft


Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotor

  • Viktige forskningsinstitutter etableres: FFI (militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951)

    • Vitenskapelig suksess

    • Praktisk/politisk suksess

    • Industriell suksess (?)

  • Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft

  • Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår

  • Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen


Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter

  • Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble etablert i Oslo i 1950

    • Sterk ”science push”-modell

    • Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte relevans for bestemte bransjer

  • NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt – SINTEF – i Trondheim

    • SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching push”-modell

    • Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH;nedenfra-og-opp vekstprosess

    • Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet

  • Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode


Mer om industrielle institutter


Noen viktige forskningsbaserte innovasjoner fra Norge


Et nasjonalt system blir til


Enda mer om instituttenes rolle


Olje og gass – og helt nye spilleregler


Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonalisering

  • Redusert grunnbevilgning for instituttene fra slutten av 1970-tallet

    • Mer oppdragsforskning

    • Utvikling av nye områder rettet særlig mot oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter

    • Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF)

  • Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR

    • Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering, også langsiktig

    • Problemer for kommersialiseringsorienterte professorer? (Ugelstad-eksempelet)

    • Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp


Brukerstyring fortsatt


Oppsummering historisk del 1


Oppsummering historisk del 2


Utviklingen siden 1970


Instituttsektoren

  • Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet er lavere

    • Endret styrkeforhold mot UoH

  • Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert

  • Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon

  • Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet

    • Læringspartner for bedrifter

    • Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med lav slik kapasitet

    • Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon

  • Men ikke en kilde til nytt næringsliv?


FoU i UoH betalt av næringsliv


Utviklingen i privat finansiering av UoH-forskning


Privat finansiering iUoH(MNOK, faste priser)


Privat finansiering, andel av driftskostnadene


Samforfatterskap (1)


Samforfatterskap (2)


Innovasjonssurveydata (CIS)


Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjoner

  • Norge har de samme trendene og mønstrene som de fleste andre land

  • Store og relativt stabile variasjoner mellom fagfelt og mellom institusjoner

  • Grunn til å tro at norsk industri er mer samarbeidsorientert enn i mange andre land

  • Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter


Studentenes overgang til arbeidsmarkedet: andel til privat sektor


Antall med doktorgrad i næringslivet


Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner

  • Store forskjeller mellom fagfelt i andelen kandidater som går til privat sektor

  • Kortsiktige økonomiske sykluser ser ut til å være av stor betydning for denne andelen

  • Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider

  • Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år


Patenter og bedriftsetableringer


Konklusjon: den store trenden

  • Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på 1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet

  • Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av 1990-tallet

  • Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom sektorene, og generelt høyt nivå på dette

  • Denne trendene av ”sakte men sikker økende interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler

  • Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks.

    • Globalisering/internasjonalisering

    • Endret industriell organisering og kultur

    • Endret akademisk organisering og kultur

    • Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk

    • Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange land og bransjer


Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forhold

  • To andre langvarige trender som kanskje gir mindre utslag i statistikken:

    • Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer

    • Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning

  • Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”?

  • Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen?

  • Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?


Viktige punkter som fortjener debatt

  • Bør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom universiteter og næringsliv?

  • Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i større grad integrerer både forskning og utdanning?

  • Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet?

  • Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være?

  • Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?


  • Login