”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?”

1. ”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?” Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008

2. Intro • To hovedtrender: • Rivende utvikling i omfanget av faglig samarbeid internasjonalt • Meget omfattende formalisering – særlig innen rammen av EU • Peter Maassen: ”Overraskende nasjonalt orientert” om debatten i kjølvannet av Sternøutvalget

3. Forskningsinvesteringer globalt

4. Hvorfor fokusere på internasjonalisering? • Bildet foran er noe foreldet, men gir like fullt et bilde av den internasjonale fordelingen • Den vestlige verden er helt sentral – men Kina (16%/år) og India kommer for fullt! • Russland fremstår i bildet som svært lavt – husk da at økonomien er i sterk vekst. • Norge står for om lag 0,6 % av verdens samlede kunnskapsproduksjon • I 1996 ble det brukt 409 mrd USD på FoU i OECD-området – i 2005 var tallet økt til 771 • Afrikas samlede forskningsinnsats er i underkant av Sveriges innsats alene!

5. Litt om Forskningsinnsatsen generelt Ressursbruk FoU: Staten 2008 17,8 mrd kr Næringslivet 2006 16,4 mrd kr Samlet pr 2008 godt over 35 mrd! FoU sammenlignet (OECD 2005) Norge på 18 pl samlet FoU m 1,53 % av BNP (Sverige/Finland 1 og 2) 13 pl offentlig FoU 0,67 % (Sverige og Finland 2 og 3) 3 pl off. FoU per capita – 7 pl forskere pr 1000 sysselsatte --- Forskingsbevilgninger: De rødgrønne like mye på tre år som den borgerlige regjeringen klarte på fire år: Rødgrønne: 1,6 mrd. 2000-kroner v tre statsbud. Bondevik II: 1,7 mrd. 2000-kroner v fire statsbud. Forskningsfond: Rødgrønne økte fondskapitalen med 30 milliarder til 66 milliarder på tre år. Bondevik II: økte fondet med 26 milliarder på fire år Stipendiater: Rødgrønne 700 nye stipendiatestillinger på tre år Bondevik II: 668 nye stipendiatst. på fire år Langt høyere nå enn under BII: 1030 kandiater ferdige i 1030 – våre tre år langt foran BIIs fire

6. Hvorfor fokusere på internasjonalisering? • Avgjørende for utviklingen av våre forskningsmiljøer, for å sikre kvalitet og fornyelse, tilgang på den internasjonale kunnskapsfronten og viktige markeder • Rekruttering fra utlandet gir viktige impulser til norske fagmiljøer (jf. SFF-ordningen) – Samlet 21 SFFer, 14 SFIer og 9 SFE • Internasjonalisering skjer raskere, mer organisert og involverer stadig flere land • Norge har et ansvar for å bidra til å inkludere mindre privilegerte land i den globale kunnskapsutviklingen

7. Internasjonalisering – prioriteringer • Aktiv deltakelse i EU-forskningen • Gradvis åpning av nasjonale programmer • Styrket deltakelse i øvrig europeisk og nordisk forskningssamarbeid • Bilateralt samarbeid: Nord-Amerika, Russland, Kina, India, Japan og Sør-Afrika • Norge som attraktivt vertsland for forskning • Økt vekt på forskning i utviklingspolitikken

8. EU-forskningen • Norge har deltatt i mer enn 20 år, og gjennom EØS-avtalen siden 1994 • Stortinget positiv til norsk deltakelse i 7RP • Norge betaler kontingent for å delta – BNP-nøkkel • Bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett • KD er koordinerende departement • Kvalitet og fornyelse i norsk forskning • Henter hjem europeisk kunnskap og teknologi • Får tilgang til europeiske og internasjonale nettverk og strategiske partnere • Utenrikspolitisk betydning – 75 prosent av kontingentinnbetalinger til EU

9. Potocnik: ”…FP7 a kind of transition programme….” • Trekke forskersamfunnet i Europa i retning av nye virkemidler • Europeisk forskningsråd – European Research Council (ERC) • Nye instrumenter for å utvikle ERA (ERA-NET, artikkel 169, JTI, (EIT)) • DG Research mer departementslikt/strategisk – implementeringsoppgaver legges ut til nye, spesialiserte byråer (”agencies”) • Dersom 7 rammeprogram er et ”transition programme” – kan vi vente oss mer integrering og overordning i det neste rammeprogrammet • Dette er et dilemma for de av oss som er skeptiske til økt integrering med EU: • På den ene siden er det svært verdifullt og riktig å samarbeide innen verdens største forskningsprogram. Slikt sett kunne det være av interesse å delta i Eus styringsorganer på forskningsområdet. • På den andre siden er det fortsatt svært gode grunner for å holde seg utenfor – jmfr her utfordringene mht olje/gass og fiskeressursene samt vannkraften. I tillegg kommer våre langt bedre muligheter for å føre en egen utenrikspolitisk linje

10. European Research Area • Lisboa-traktaten tar inn utvikling av ERA som en målsetting • Grønnbok om ERA lagt frem våren 2007 • 5. frihet i Europa: Fri bevegelse av kunnskap • Konsultasjoner og nasjonale posisjoner • Oppfølging i 2008 – nye ERA-initiativer

11. 7RP - utbetalinger – faktiske og prognose(mill. kroner)

12. Strategi for samarbeid med EU om FoU Mål: Norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram skal fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning, forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder gjennom å utvikle merverdi mellom nasjonale FoU-satsinger og deltakelse i det europeiske forskningsområdet og bidra til kunnskaps- basert innovasjon og fornyelse i norsk nærings- og samfunnsliv. Ambisjon:Øke EU-finansieringen av norsk FoU – tilbakeføring på nivå med konkurranseutsatt del av Norges kontingent for deltakelse (2 prosent av budsjettet for 7RP) i perioden 2007 – 2010.

13. EU/FoU-strategi – innsats-/tiltaksområder • Forsterke norsk deltakelse i og øke utbyttet av EUs 7RP • Utvikle aktiv politikk for ERA-deltakelse • Styrke arbeidet med påvirkning, koordinering og kunnskapsbasen i 7RP

14. EU/FoU-strategi – innsats-/tiltaksområder • Skal jeg trekke frem noen viktige budskap, er dette at: • EU-samarbeidet får vidtgående følger for den norske forskningsinnsatsen, og krever derfor aktiv oppfølging ikke bare i Norges forskningsråd, men også i berørte departementer, som i større grad må vurdere hvordan deltakelsen kan bidra til at sektorpolitiske målsettinger nås • Norsk forskning må i større grad planlegges i et EU-perspektiv i den forstand at vi ”henter” tilbake en høy andel av de midlene vi setter inn • Institusjonene må engasjere seg på et strategisk nivå. Enkeltforskeres engasjement er helt nødvendig, men også institusjonene må ha et strategisk perspektiv på deltakelsen i EU-forskningen og gi administrativ støtte. Vi vil ha en dialog med institusjonene om dette. • Deltakelsen fra universiteter og høyskoler synes å kunne økes noe, blant annet hva gjelder de mer næringsrettede delene av det 7. rammeprogrammet, som IKT og nanoteknologi/-vitenskap og materialer. • Innovasjon Norge må aktiviseres hva gjelder næringslivets og regionenes deltakelse og innovasjon, og spille sammen med Forskningsrådet her. • Helse og medisinsk forskning skal vurderes særskilt i tiden fremover. • Vi har også enkelte utfordringer knyttet til mobilitet og bruk av europeisk forskningsinfrastruktur, og vil være i dialog med Forskningsrådet om dette. • Vi ønsker også et mer strategisk påvirkningsarbeid basert på den dialogen Norges forskningsråd har med aktørene og mer kunnskap om vår deltakelse i EU-forskningen, og arbeider nå med å få på plass en oppdragsbeskrivelse for en evaluering av norsk deltakelse i det 6. rammeprogrammet.

15. EØS-midler til nye EU-medlemsland • EØS/EFTA –landene bidrar med ca. 10 mrd NOK til nye EU-medlemmer for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. • Styrket samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene, også på forskningsområdet. • Bilaterale forskingsfond i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Estland. • Størst i Polen, på ca 120 mill NOK. Prosjekter innenfor helse og miljø. Må ha med norsk partner. Utlysning høsten 2007 (lukket). • Stipend og opplæringsfond utlyst 30.4. 100 mill NOK. Frist 30. juni.

16. Bilateralt FoU-samarbeid • Nord-Amerika • strategi • Forskningsavtale • med USA Barents-samarbeidet • Avtaler med • Japan, India og Russland • Forhandlinger med Kina • om avtale Styrke FoU-samarbeid med land i Sør-Amerika? Forskningsavtale med Sør-Afrika

17. Bistand – en viktig del av internasjonaliseringen • Nasjonal kapasitet i forsking og høyere utdanning er forutsetninger for vekst og velferd • Deler av norsk støtte til høyere utdanning og forskning går via norske universiteter og høyskoler i en ”partnerskaps-modell”, for eksempel: • NOMA (343 mk – 2006-10) • NUFU (300 mk – 2007-11) • Kvoteprogrammet (1100 studenter – 800 sør/300 øst) • Utviklingsforskning

18. Nordområdene og Svalbard • Nordområdestrategien: Bredt internasjonalt samarbeid i nord – i arktisk, fastlandet og i Barentsregionen • IPY: Oppfølging og Svalbard (320 mk over fire år) • Svalbard: Internasjonal forskningsplattform • ESFRI • Ny-Ålesund symposiet (juli 2008 – fire forskningsministere til stede)

19. Status for internasjonalisering i Norge • Over halvparten av alle artikler som norske forskere publiserer i internasjonale tidsskrift er nå forfattet sammen med en utenlandsk forsker (1985: internasjonalt samforfatterskap i 23% av artiklene • Hver fjerde doktorgrad i Norge avlegges av en utlending • Utenlandske doktorgrader står for 15-20 prosent av det samlede antallet doktorgrader blant det vitenskapelige og faglige personalet i UH-institusjonene og forskningsinstituttene • I 2006/2007 studerte om lag 19000 norske studenter i utlandet, mens det var ca. 11000 i Norge med utenlandsk statsborgerskap (5,6%) • Utenlandske kilder sto for 8 prosent av den totale finansieringen av FoU i Norge i 2005

20. Stortingsmelding om internasjonalisering • Arbeidet med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning er iverksatt • Ønske om en helhetlig vurdering: Hva vil vi med internasjonaliseringen, og brukes ressursene på en god måte? Er vi godt rustet til å møte den stadig sterkere konkurransen innen utdanning? • Evalueringen av Kvalitetsreformen viste bl.a. at internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene er kommet kort; har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å heve kvaliteten, og arbeidet er ofte isolert fra andre aktiviteter ved institusjonene • Målet må være at internasjonalisering i større grad blir en integrert aktivitet og bidrar mer til utvikling av institusjonen og fagmiljøene

21. Internasjonalisering av norsk forskning – status og veien videre • Vi står overfor komplekse og sammensatte utfordringer på det internasjonale forskningsområdet, både innenfor rammen av EU og bilateralt • Godt samarbeid og god koordinering på nasjonalt nivå er en av forutsetningene for at vi kan lykkes i arbeidet med å tilrettelegge for fruktbart samarbeid på tvers av landegrensene • Nasjonale satsinger veves stadig tettere sammen med internasjonale. Dette har konsekvenser for hele forsknings- og utdanningssystemet • La Norge bli nr. 1!