Kapittel 8. Næringsutvikling i Noreg

1. Kapittel 8. Næringsutvikling i Noreg NYNORSK Elevane skal kunne – gjere greie for næringsutvikling i Noreg frå ca. 1500 til ca. 1800 og analysere verknadene for sosiale forhold i denne perioden Påbygging

2. Jordbruket som hovudnæring – Svært lite dyrkingsjord i Noreg. – Spreiddbusetjing, få landsbyar, for det meste enkeltgardar. – Klyngjetun på Vestlandet, med fleire gardsbruk. – Innmark: Sentrum av garden med hus, åker og eng. – Utmark: slåtteenger, beitemark, skog. Påbygging

3. Korleiskunne produksjonen i jordbruket aukast? – Teknologisk tilpassing: Få nye dyre- og planteslag (bortsett frå poteten ca. 1750). – Stort sett de samme reiskapane som i vikingtida. – Utnytting av jordbruksarealet. – Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. – Auka bruk av utmarka gjennom husdyrhald. – Positiv effekt: Meir gjødsel til jordbruket. Påbygging

4. Fiske – Dei viktigaste fiskeria – Bønder fanga, foredla og transporterte (tørrfisk) – Byborgarar stod for omsetnad og eksport – Økonomiske og sosiale følgjer av salting (sild, klippfisk) Påbygging

5. Skogbruk – Geografisk rekkjevidd – Kven åtte, hogde og drev fram tømmeret? – Kven kontrollerte saging og utsending? – Avskoging som problem Påbygging

6. Bergverk – Tre typar bergverk, lokalisering – Eigedomsforhold – Fagfolk gjorde gruve- og smeltearbeidet – Bøndene leverte forsyningar og brensel og transporterte produkta Påbygging

7. Sjøfart – Offentleg støtte – Eigedomsforhold – Dei som bygde og bemanna skipa Påbygging