Health psychology 6 th edition shelley e taylor
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 33

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor PowerPoint PPT Presentation


  • 104 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor. Kapittel 11+12 Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom. Kroniske sykdommer og tilstander. Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand

Download Presentation

Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Health psychology 6 th edition shelley e taylor

Health Psychology, 6th editionShelley E. Taylor

Kapittel 11+12

Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Kroniske sykdommer og tilstander

Kroniske sykdommer og tilstander

  • Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand

  • Varierer fra milde (litt hørselshemmet, svake allergiske reaksjoner) til alvorlige (AIDS, kreft, diabetes) tilstander

  • Kroniske sykdommer er den mest hyppige dødsårsaken

  • Ofte ingen kur, kun behandling og håndtering- (self)-management of illness

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Livskvalitet

Livskvalitet

  • Livskvalitet tradisjonelt målt utfra hvor lenge en person overlevde sykdom og hvilke sykdomstegn som manifisterte seg

  • Subjektiv vurdering av livskvalitet også relatert til oppfatning av sykdommen, psykologisk og sosial fungering

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Hva er livskvalitet quality of life

Hva er livskvalitet/Quality of Life?

  • I hvilken grad en person er i stand til å maksimere sin

    • Fysiske,

    • Psykologiske,

    • Arbeidsmessige, og

    • Sosiale fungering

    • Dagliglivets aktiviteter

  • Sykdoms-eller behandlingsrelatert symptomatologi

  • En viktig indikator for bedring eller tilpasning til kronisk sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom fornektning

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: fornektning

  • Fornektning er en vanlig reaksjon ved diagnosetidspunktet

  • Kan ha beskyttende funksjon like etter diagnose

  • Kan være skadelig på sikt og i rehabiliteringsfasen (e.g. mindre sannsynlig at man følger råd om medisinbruk, trening)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom angst

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Angst

  • Angst er vanlig, og kan øke når man

    • Venter på testresultater

    • Forventer alvorlige bieffekter ved sykdom eller medisinering

    • Står ovenfor omfattende medisinske inngrep

    • Føler seg avhengig av helsepersonell/andres omsorg

    • Må foreta store endringer i livsstil

    • Er bekymret over mulige komplikasjoner, over fremtiden, om sykdomsprogresjon

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom depresjon

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Depresjon

  • Vanlig når den akutte fasen er over og sykdommens implikasjoner begynner å synke inn

  • Å fastslå depresjon kan være vanskelig

    • Depressive symptomer, slik som utmattelse og vekttap er ofte også symptomer på sykdom eller bieffekter av behandling

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Selvet og kroppsbildet

Selvet og kroppsbildet

  • Selvbilde “Self-Concept”

    • Et stabilt sett av oppfatninger om ens personlige kvaliteter og attributter

  • Selvtillit “Self-esteem”

    • En global vurdering av ens egne kvaliteter og attributter (gode eller dårlige)

  • Kroppsbilde

    • Oppfatning og vurdering av ens egen fysiske fungering og utseende

    • Synker ofte drastisk ved sykdom

    • Kan gjenopprettes; vanskelig hvis skade på ansiktet er involvert

Wenche Dageid, Psykologisk institutt


Det sosiale og private selvet

Det sosiale og private selvet

  • Å gjenoppbygge det sosiale nettverket og sin rolle i det er en viktig del av tilpasningsprosessen ved kronisk sykdom

  • Interaksjon med familie og venner

    • Er en kilde til selvtillit

    • Gir informasjon

    • Yter hjelp og sosial støtte

  • Vanskelig balanse; frykt for å miste støtte, å bli avhengig av andre, miste uavhengighet, være en byrde for andre

  • Tilpasning til kronisk sykdom innebærer at personens muligheter og drømmer for fremtiden må rejusteres

  • Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Mestringsstrategier og kronisk sykdom

    Mestringsstrategier og kronisk sykdom

    • Kronisk syke rapporterer færre aktive mestringsstrategier og benytter istedet flere passive mestringsstrategier

    • Unnvikende mestring er assosiert med økt psykologisk ubehag/forstyrrelse

    • Aktive mestringsstrategier er relatert til bedre tilpasning enn ved bruk av passive strategier

    • Multiple strategier kan være nyttige når strategien er matchet mot en spesifikk utfordring

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Pasientens holdning til kronisk sykdom

    Pasientens holdning til kronisk sykdom

    • Pasienten må integrere sykdommen i livet forøvrig

      • Utvikle et realistisk syn på sykdommen

      • Forstå begrensningene sykdommen innebærer

      • Følge behandlingen som trengs, selv når man “føler seg frisk”

    • Teorier om hvorfor sykdom oppsto

      • Stress, fysisk skade, bakterier/virus, Guds vilje, egen skyld, andres? Miljø?...

      • Å skylde på andre personer er maladaptivt

    • Self-efficacy og opplevelse av kontroll er vanligvis adaptivt; men kan virke mot sin hensikt dersom faktisk kontroll er lav

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Rehabilitering og kronisk sykdom hvem benytter seg av langtidspleie figur 11 1

    Rehabilitering og kronisk sykdom: Hvem benytter seg av langtidspleie? Figur 11.1

    Noen problemer er så alvorlige at de bare kan håndteres gjennom institusjonalisering

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Rehabilitering

    Rehabilitering

    • Rehabiliteringsprogram

    • Lære nye ferdigheter og justere atferd

    • Smertebehandling

    • Revurdere arbeids/fritidsaktiviteter

    • Hanskes med stigmatisering og diskriminering

    • Hanskes med eventuelle endrede sosiale relasjoner, særlig i nære forhold

    • Spesielle utfordringer med barn: forståelse av sykdom og behandling, avhengighet av voksne, store påkjenninger

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Positive endringer

    Positive endringer

    • Personer med kronisk sykdom kan…

      • Sette mer pris på livet etter å ha “sett døden i hvitøyet”

      • Endre prioriteringer i livet

      • Finne mening i de små ting

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Prim re d ds rsaker i usa tabell 12 1

    Primære dødsårsaker i USA: Tabell 12-1

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Prim re d ds rsaker i utviklingsland

    Primære dødsårsaker i utviklingsland

    Deaths in millions % of deaths  

    • Coronary heart disease 3.1 10.8

    • Lower respiratory infections 2.86 10

    • HIV/AIDS 2.14 7.5

    • Perinatal conditions 1.83 6.4

    • Stroke and other

      cerebrovascular diseases 1.72 6

    • Diarrhoeal diseases 1.54 5.4

    • Malaria 1.24 4.4

    • Tuberculosis 1.1 3.8

    • Chronic obstructive

      pulmonary disease 0.88 3.1

    • Road traffic accidents 0.53 1.9

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Norge totalt ca 41 000 personer 2004

    Norge: totalt ca. 41 000 personer (2004)

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Barned dlighet

    Barnedødlighet

    • Barn under 5 år som dør (per 1000)i:

      • 1.Sierra Leone: 284

      • 2.Niger: 262

      • 3.Angola: 260

      • 4. Afghanistan: 257

      • 65. Sør-Afrika: 66

      • 87. Kina: 37

      • 157. USA: 8

      • 192. Island, Italia, Norge, Danmark, Japan, Danmark: 4

      • 193. Sverige, Singapore: 3 (UNICEF, 2005)

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    D ds rsaker hos sm barn

    Dødsårsaker hos småbarn

    • SIDS: Sudden Infant Death Syndrome= Krybbedød

      • Årsakene ukjente, baby slutter å puste

      • Stor emosjonell påkjenning for foreldre

    • Mellom 1 og 15 år i vestlige land

      • #1 dødsårsak er ulykker (40%)

      • #2 dødsårsak er kreft (særlig leukemia)

    • 7 av 10 dødsfall hos barn under 5 år over hele verden skyldes komplikasjoner ved fødsel, lungebetennelse, diare, malaria, HIV/AIDS og feil/underernæring (11 millioner!)

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    South africa 2005

    South Africa 2005

    Jacobs M, Shung-King M, Smith . (eds)

    South African Child Gauge 2005. Children’s Institute,University of Capetown

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Barns forst else av d den

    Barns forståelse av døden

    • Barn som er yngre enn 5 år assosierer gjerne døden med søvn

      • Døden oppleves ikke som endelig, men som en “endret tilstand” e.g. Snøhvit og Tornerose

      • Nysgjerrig heller enn lei seg eller redd

    • Barn i alderen 5-9 utvikler begrep om dødens endelige natur

      • Kan personifisere døden som et spøkelse, en ånd, skygge e.l.

    • I alderen 9-10 skjønner barn at døden er universal og uunngåelig, at kroppen går i oppløsning, at den døde ikke kommer tilbake

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    D ds rsaker i ungdom ung voksen alder

    Dødsårsaker i ungdom/ung voksen alder

    • Dødsårsaker i alderen 15-24 i USA (vestlige land) er

      • #1 ulykker (trafikkulykker)

      • #2 mord

      • #3 selvmord

      • #4 hjerte/karsykdommer

      • Kreft, AIDS….

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    I voksen alder

    I voksen alder

    • Utvikling av kroniske sykdommer som til slutt fører til død

    • Prematur død (før beregnet levealder)

      • Vanligvis på grunn av hjerteslag,kreft

    • De fleste sier de foretrekker plutselig, smerteløs død uten kroppslig ødeleggelse

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    I alderdommen

    I alderdommen

    • Med økt alder kommer vanligvis økt forsoning med fremtidig død

      • Man kan ha forberedt seg praktisk og mentalt

      • Venner og familiemedlemmer kan ha dødd før en

      • Man kan ha forsonet seg med endringer i utseende og fungering, hva man har oppnådd og ikke oppnådd i livet, etc.

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    I alderdommen1

    I alderdommen

    Hva predikerer dårlig helse?

    Livet oppleves som lite tilfredsstillende

    Depresjon

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Skal man fortsette behandling

    Skal man fortsette behandling…?

    • “Barmhjertighetsdrap”/dødshjelp– et moralsk og juridisk tema

      • Euthanasia: bokstavelig betydning “God Død”

      • Å ende en persons liv for å ende personens lidelse

    • “Living Will”

      • Testament skrevet av en person med dødelig sykdom

      • Personen ønsker ikke å bli holdt kunstig i live

    • Lete etter en “mirakelkur”

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    K bler ross s 5 stadie teori

    Kϋbler-Ross’s 5- Stadie teori

    • Fornektning

      • Det må være en feil…testresultatene er blitt forvekslet

    • Sinne

      • Hvorfor meg? Hvorfor ikke en annen?

    • Forhandling

      • En pakt med Gud, jobbe mer, være snillere

    • Depresjon

      • Å innfinne seg med manglende kontroll- en tid for “forventningssorg”

    • Aksept

      • Trett, fredfull (ikke alltid behagelig), roen senker seg

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Evaluering av k bler ross s teori fins det stadier i d dsprosessen

    Evaluering av Kϋbler-Ross’s Teori: fins det stadier i dødsprosessen?

    +

    • En god beskrivelse av døende pasienters reaksjoner

    • Beskrev hvilke psykologisk behandlingsbehov døende kan ha

    • Brøt tabuet rundt døden

      -

    • Kunne IKKE identifisere forhåndsbestemte, etterfølgende stadier

    • Noen pasienter gikk ikke gjennom bestemt stadie

    • Betydningen av angst ikke godt nok vektlagt

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter

    Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter

    • Medisinsk personale er sentrale støttespillere i en døende pasients liv

      • Assistanse til praktiske gjøremål

      • Smertelindring

      • Ser personen på regulær basis

      • Er del av dødsprosessen; en svært personlig opplevelse

      • Profesjonelle: pasient trenger ikke “late som”

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter1

    Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter

    • Terminal (endelig) care=

      • Medisinsk behandling av pasient med dødlig sykdom

    • Palliative care

      • Behandlig for å gjøre en døende pasients situasjon mer komfortabel. Dreier seg ofte om smertereduksjon. Ingen kur. Inngår i den endelige/avsluttende omsorg (terminal care).

  • Alternativer til sykehusbehandling:

    • sykehjem/institusjon

    • Bo hjemme; pleie av partner, familie, hjemmehjelp

  • Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Medisinsk personale og h ndtering av d ende pasienter2

    Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter

    • Avery Weisman’s retningslinjer for helsepersonells håndtering av døende pasienter:

      • Informert samtykke og medbestemmelse

      • Skape trygg ramme for pasienten

      • Hjelpe pasienten til å benytte tid som er igjen på en meningsfull måte

      • Hjelpe pasient og nære personer til å bearbeide sorg, depresjon og forventning om tap

      • La pasient sovne inn med verdighet

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Utfordringer for de etterlatte voksne

    Utfordringer for de etterlatte: voksne

    • Hverdagen var fylt av sykdomsrelaterte aktiviteter- vanskelig å skape nytt innhold ilivet

    • Prioriteringer endres

  • Sorg

    • En følelse av meningsløshet og tomhet

    • Ofte preget av en overopptatthet av den avdøde, aggresiv atferd rettet mot andre og skyldfølelse relatert til dødsfallet

    • Kan involvere rastløshet, manglende evne til konsentrasjon og andre alvorlige psykologisk og fysiske symptomer

  • Wenche Dageid, Psykologisk institutt


    Utfordringer for de etterlatte barn

    Utfordringer for de etterlatte: barn

    • Kan forvente at den avdøde personen skal komme tilbake “våkne igjen”

    • Kan tro at en forelder forsvant fordi barnet var “slemt” eller gjorde noe galt

    • Kan føle seg “ansvarlig” for et søskens dødsfall

    “Jeg ville ikke at vi skulle få en ny baby I huset. Og nå har vi det ikke. Det er min feil”.

    Wenche Dageid, Psykologisk institutt


  • Login