Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar

1. Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar Unn Røyneland Universitetet i Oslo Norgesseminaret, Edmonton Canada 16.-18. oktober 2003

2. Struktur 1. Dialekt i Noreg – status og haldningar • Generelt om dialektutviklinga i Noreg • Døme: utviklinga i Nord-Østerdalen og i Sør-Trøndelag • Dialekt og identitet hos ungdom

4. Dialekt – status og haldningar • Dialekt blir brukt innafor alle samfunns-domene • Ikkje alle dialektar har like høg status eller aksept • Paradoks: auka dialektaksept parallelt med auka nivellering av dialektane • Er Noreg det dialektliberale samfunnet me likar å tru?

5. Åsne 17 år frå Tynset Åsne: = viss vi kjæm til Oslo så ser dæm på oss som bygdetullinger det trur jæ og bønder dumme bønder [det trur] jæ =e=

6. Dialekt • geografisk, sosialt eller etnisk avgrensa varietet som utgjer eit eige språksystem • geografisk avgrensa varietet - geolekt Standard • skriftspråksbasert overregionalt talemål • bokmålsbasert talemål med sentral-austnorsk fonologi

7. Modell over geografisk og sosial variasjon

8. Dialektendringar i dagens Noreg • horisontal (dialekt-dialekt) nivellering • vertikal (dialekt-standard) nivellering fullstendig tilpassing delvis tilpassing • framvekst av mellomformer

9. Multidimensjonal modell over dialektnivellering

10. Alternativ modell Rural talemåls-regionalisering Standard talemåls- regionalisering Urban talemåls- regionalisering

11. Ulike utviklingar • Auka lingvistisk nivellering, men også auka aksept av dialektbruk • Ulike utviklingstendensar i den sør-austlege delen av landet og i resten av landet • Rurale kontra urbane utviklingar

12. TEIN – talemålsendring i Noreg • Nasjonalt forskingsprosjekt der universiteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og høgskulen i Agder har vore med • 9 doktogradsavhandlingar frå ulike delar av landet • Kring 40 hovudfagsoppgåver

13. Ulike utviklingstendensar - Regionalisering kring regionssentra i nord og vest – både horisontal og vertikal nivellering - Regionalisering mot standard austnorsk i aust – mest vertikal nivellering

14. Sør-aust Noreg Regionalt stigmatis- erte former forsvinn: ´bannan > ban´an [] i staden for standard [r] i ord som hard [ha:] i-omlyd i presens av sterke verb: kjem []kontra kommer [k] Resten av Noreg Ulike utviklingar i kvar region Nord-vest og nord: palatale alveolarar og velarar forsvinn [] > [] > [n l t d] [] > [g k] [], [a]>[a] Sør og sør-vest: dorsal /r/ ekspan-derer på kostnad av apikal /r/ Sørlandet: ekspansjon du i objekts-posisjon: ”kan e bli me du å lege?” Midt- og nord: ekspansjon av fleirtals-endinane -a (ubestemt form) og -an (bestemt form): føt, føt´n > fota, fotan og tak, taka > taka, takan Trøndelag: apokoperte former spreier seg i infinitiv [/] > [/] (standard [])

15. Rurale utviklingar Dialektnivellering (horisontal og vertikal) dvs. konvergens mot nabodialekter eller mot standard (fullstendig el. delvis) Resultat: framvekst av regionale talemål Urbane utviklingar Innovasjonar som bidreg til de-standardisering av standarden: //>// > //: kjole [] > [], kino [inu] > [inu] Rurale kontra urbane utviklingar

16. Komparativ studie av to tilgrensande dialektområde • Røros i Sør-Trøndelag og Tynset i Nord Østerdalen • Tilhøyrer tradisjonelt ulike dialektområde, men har likevel mange felles språktrekk • Etnografisk feltarbeid, intervju med 27 ungdomar og 10 vaksne • 16 språktrekk, 12 sosiale karakteristika Røros Tynset

17. Språklege variablar • S-PAL palatalisering av s framfor k • N-PAL palatalisering av nn, nd og nt i trykktung staving • L-PAL palatalisering av ll, ld og lt i trykktung staving • TRYKK førsteleddstrykk i ord med framandt opphav • JAM jamvekt og utjamning i opphavelege jamvektsord • UFPL ubestemt form fleirtal av substantiv (-a/-er) • BFPL bestemt form fleirtal av substantiv (-an/-ene) • PRES.ST presens av sterke verb (kortform (m/omlyd)/langform) • PRES.SV presens av svake verb (-r/-Ø) • SUP supinum av sterke verb (-e/-et,-t,-tt) • K/KV/H spørjeord (k-, kv-, h-/v-) • APOK apokope i infinitiv av svake ja-verb og i fortid av modalverb • NEG nektingsadverbial i trykksvak stilling (itt/ikke) • MON monoftongering av ei i ord som rese • PERS.1 første person personleg pronomen (je/æ/jæi) • PERS.3 tredje person personleg pronomen (dæm/de)

18. Sosiale variablar • Kjønn jente/gut • Alder ung/vaksen • Skulretning allmennfag/yrkesfag • Foreldrebakgrunn begge/ein • Sosial bakgrunn akademisk/ikkje-akademisk • Lokalisering sentrum/utkant • Gruppetilhørsle bus-råner/soss-skater/skule- idrett/skule-kultur • Framtidsplan bli/flytte/flytte tilbake • Lokal orientering pluss/nøytral/minus • Urban orientering pluss/nøytral/minus • Haldning til heimstaden pluss/nøytral/minus • Haldning til eigen dialekt pluss/nøytral/minus

19. Palatalisering av lange l-ar og n-ar ballba[],kveldkve[],spesieltspesie[c] mann ma[], band ba[], sant sa[c]

20. Glideskala lokal: palatal – palatalisert – apikal post-alveolar – apikal alveolar – laminal alveolar: standard a   /l6/ [l6] alveolar [] palatal [lJ] palatalisert /l/ [] alveolar [] post-alveolar laminal i   apikal alveolar post-alveolar

21. Spektrogram av ein tradisjonell palatal dialektvariant a l l e v e t A  

22. Spektrogram av ein alveolar standardvariant (laminal i Oslo-området) på grunn av a l l e folkan  l 

23. Spektrogram av ein mellom-variant a l l e k j e n n e a l l e å      

24. Lange l-ar og l-samband på Røros og Tynset 765 førekomstar 16 informantar 1192 førekomstar 21 informantar

25. Identitet • Dynamisk, mangfaldig og foranderleg • Sosial identitet her målt gjennom tilhøyrigheit av ulike slag: til sosiale grupper, til heimstaden og gjennom sosio-kulturell orientering t.d. mot lokal livsstil og lokale normer eller urban livsstil og urbane normer

26. Bruk av dei ulike l-kvalitetane i høve til gruppetilhøyrigheit og sosio-kulturell orientering Bus/råner Skule/idrett Skule/kultur Soss/skatar

27. Kulturell orientering, lokal Urban akademisk, mobil Modernitet LOKAL URBAN Tradisjon Mobil, men tradisjonell Lokal orientering tradisjonalist Lokale trekk Nivellerte trekk

29. Ina 17 år frå Tynset: om forholdet mellom Røros og Tynset • Ina: nei det er vel kanskje en del som ikke føler at dæm er-- har noe– at det er noe å føle tilhørighet om for vi har ikke noe sånn noe å vår stolt av på Tynset som dæm har på Røros så at vi føler behov for å = ja det kan godt vår • Unn: mm • Ina: men det har noe med forskjellig utgangspunkt og det da = at dæm har mer-- = en rørosing er en rørosing men en tynseting er noe litt mer udefinerbart det finnes mange sånne som meg sånn =

30. Åsne frå Tynset og Carola frå Røros Åsne: = viss vi kjæm til Oslo så ser dæm på oss som bygdetullinger det trur jæ og bønder dumme bønder [det trur] jæ =e= Carola: [[=e=]] mer enn mange ja trur je [vertfall] tå dæm =e= kule folka som hate Røros og-- dæm prøve jo å legg om bevisst ’a = dæm skal jo itt snakke noe rørosisk for det er jo = ikke noe kult (LATTER) [[for å si det sånn]] det er bondespråk har je fått inntrykk av at det er sånn [=] men = je vet itt je = det er itt så mange som snakke [[kav rørosisk vet je]]

31. Unn: [koss] står det til med dialekta deira da?(SØSKENA) • Iris: dæm er mye flinkar enn meg • Unn: seie du det? • Iris: ja je er liksom sorte fåret je når det gjelds dialekt (SMILANDE STEMME) • Unn: sjøl om dei bur i [[byen]] (OSLO)? • Iris: [[ja]] = = det synes je = dæm har vært flink til å holle på ’dialekta si • Unn: ja • Iris men je er = altså ’generelt så tror je faktisk at den den gjengen der altså det det kull- de to kullan der var mye flinkar enn oss = dæm er jo nesten ti år eldre enn oss ja [=] at vi er blitt mere sløv = ja altså [[det er jo veldig individu’elt da]] • Unn: [ja] [[ja er det sløvheit du]] trur det er? • Iris: == je vet ikke fordi at vi kunne alltids ha klart å hølle på dial’ekta vår om vi bare ha villa [=] sterkt nok • Unn: [mm] ja [[om ein]] hadde synes det var viktig nok liksom • Iris: [[mm]] ja [=] tror det har mye med det å gjør altså (…) • Unn: så du er like mykje -- er du like mykje rørosing sjøl om du ikkje snakkar rørosing eller? • Iris: ja = det vil je si • Unn: ja • Iris: ja tja (LATTER) == joda == såklart at = dial’ekt har jo noe med ’tilhørighet og sånn å gjør men je ser på meg sjøl som rørosing ja • Unn: ja • Iris: altså je kan alltids prate skikkelig ’dialekt viss je bare vil

32. Ina: [[altså skal jæ]] henvende meg til en =e= en ’ekspeditør i et ’parfymeri “da da snakker jæi så propert som jæi kan [ ] fordi jæi orker ikke å bli misforstått” eller å ja det er jo en del fordommer ute og går fortsatt ikke sant så det da = snakker jæ heller mer [[=]] oslosk [=] viss det er noe • Unn: [ja] [[mm]] [ja] for forstått blir du vel [[uansett?]] • Ina: [[ja forstått]] blir jæi men det er den lille =e= ekstra ikke sant? • Unn: det er ei slags belastning eller? • Ina: ja det er’kke så mye for meg som ikke snakker så mye dial’ekt men =e= men = som regel så gjør jæi det bare for å lette det litt at ikke jæi er så innmari bondsk og uvitende for det føler du deg nok uvitende når du kjæm i parfymeri allikevel iblant så da synes jæ det er likeså greit å ta den som jæ snakker likt som dæm vertfall = synes jæ men det er ikke noe sånn jæ gjør det bevisst så ofte at nå må jæ-- nå dæm forstår meg jo så det er ikke noe problem men = = men det blir nok-- jæ føler nok noen ganger at det blir knytta til å være litt sånn = bondsk og = vet du egentlig noe = noe om bylivet? [så da] er det jo greit nok [[(UFF)]]

33. Litteratur • Abrahamsen, J. E. 1995. Utvalde palatal-tal: metodekritisk ljos på avpalataliseringi i yngre mål i Herøy på Sunnmøre. Trondheim: Hovedoppgave i nordisk – NTNU. • Auer, Peter & Frans Hinskens 1996.The convergence and divergenceof dialects in Europe. New and not so new developments in an old area. Sociolinguistica No. 10,1-25 (ed. Ammon, Mattheier, Nelde) Tübingen: Max Niemeyer. • - 2001. A Typology of European Dialect/Standard Constellations, or Europe’s Sociolinguistic Unity. Plenary paper given at the 34th Societas Linguistica Europaea Meeting in Leuven, Belgium 28.08 – 01.09.2001. • Blom, Jan P. & John J. Gumperz.1972. Social meaning in linguistic structure: code-switching in Norway. In Directions in Sociolinguistics, Gumperz, J. & D. Hymes (eds.), 407-434. New York: Academic Press. • Dahl, O. C. 1981. Lateraler i en trønderdialekt, i I Jahr, E. H. & O. Lorentz (red.) Fonologi/ Phonology. Studier i språkvitenskap 1. Oslo: Novus, 308-318. • Endresen, R. T. 1991. Fonetikk og fonologi. Ei elementær innføring. Oslo: Universistetsforlaget. • - 2000. Språklydlære: fonetikk og fonologi, i Endresen, Simonsen & Sveen (red.). Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget. • Hanssen, E. 1990. Nordland, i Jahr, E.-H. Den store Dialektboka, Oslo: Novus. • Jahr, E. H. 1981. L-fonema i Oslo bymål. I Jahr, E. H. & O. Lorentz (red.) Fonologi/Phonology. Studier i språkvitenskap 1. Oslo: Novus, 328-344. • Ladefoged, P. 2001. Vowels and Consonants. An Introduction to the Sounds of Language. Massachusetts USA & Oxford UK: Blackwell. • Moen, I. & H. G. Simonsen 1997. Kontaktmønstre for apikale plosiver i østnorsk, MONS 7, 154-168.

34. Litteratur forts. Mæhlum, Brit 1992. Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus. - (1996). Codeswitching in Hemnesberget – Myth or reality? Journal of Pragmatics 25, 749-761. Røyneland, Unn 1998. Språkleg regionalisering på Røros og Tynset. Målbryting 2, 98-120. • 2001a. Is age-grading always a potential problem in apparent time studies? In Proceedings of the First International Conference on Language Variation in Europe, Fontana, J., L. McNally, T. M. Turell , E. Vallduví (eds.), 187-197. - (forthcoming). Dialects in Norway - catching up with the rest of Euope? In Are dialects in Europe dying? Special issue of The Internatonal Journal of the Sociology of Language. Sandøy, Helge 1998. The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. Folia Linguistica 32, 83-100. • 2000. Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier 39, 345-384. Simonsen, H. G. & I. Moen 2001. En elektronisk database over norske språklyder. MONS 9 Oslo: Novus, 211-220. Skjekkeland, Martin (2000). Dialektutviklinga i Noreg dei siste 15 åra – drøfting og analyse. Skriftserien nr. 67, Høgskolen i Agder. Vold Ulset, K. A. 2002. Språklig regionalisering i Trøndelag. En studie av ungdommers talemål i nedre Melhus. Hovudoppgåve i nordisk språk, INL, NTNU.

35. Universitetet i OsloHistorisk-filosofisk fakultet Unn Røyneland Institutt for nordistikk og litteraturvitskap Pb. 1013 Blindern 0315 Oslo e-post: unn.royneland@inl.uio.no