1 / 34

Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012

Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012. Det handler om følelser Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning. Den fysiske eiendommen. Eiendom. Den formelle eiendommen. Den opplevde eiendommen. Eiendom. Photo: Oskar Puschmann.

jola
Download Presentation

Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas?Lampeland, 13/1-2012 Det handler om følelser Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning

  2. Den fysiske eiendommen Eiendom Den formelle eiendommen Den opplevde eiendommen Eiendom Photo: Oskar Puschmann

  3. Andel av landbrukseiendommene som er ubebodd

  4. Gjennomsnittspris fritt omsatte landbrukseiendommer 2009

  5. Hva kjennetegner disse eiendommene? • Ikke bare et utkantfenomen: 38 prosent av de ubebodde landbrukseiendommene ligger i våre minst sentrale kommuner. 27 prosent ligger i de mest sentrale kommunene. • De ubebodde landbrukseiendommene i de sentrale kommunene: • Er i større grad utleid til andre – gjerne utenfor familien • Sannsynligheten for at eier/eiers barn senere vil bosette seg på eiendommen er større • I større grad i drift • 38 prosent er under 100 daa. • 94 prosent har mindre enn 100 daa dyrka mark. • Vurderes som mindre egnet til næringsvirksomhet: • 29 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til planteproduksjon. • 18 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til kjøtt-, melk- og/eller eggproduksjon.

  6. Andel som ligger mer enn 10 km fra nærmeste:

  7. Vurderes som svært eller ganske attraktiv som…..

  8. Følgende beskrivelse passer meget godt på eiendommen

  9. Bosetting på eiendommene • På 24 prosent av eiendommene er det mer enn 30 år siden sist det var helårs bosetting • 36 prosent av eiendommene mer enn 20 år siden. • En av fem eiendommer er utleid til bosetting

  10. Bosetting på eiendommene

  11. Jordbruksarealet

  12. Tilstanden til bygningene

  13. Tilstanden til bygningene

  14. Vurdering av tilstanden på bolighus

  15. Vurdering av tilstanden på andre bygg

  16. Sannsynlighet for:

  17. Hvorfor ikke selge? 54 53 46 20 11 9

  18. Sannsynlighet for å få den prisen en ønsker i dagens marked

  19. Erfaringer fra prosjekter Bakgrunn • Vi fant 55 lokale og regionale prosjekter med formål å fremme omsetning av ubebodde landbrukseiendommer • Mange likhetstrekk – informasjon, brev etterfulgt av personlig kontakt og oppfølging • Fokus på eiere/selgere, ikke kjøpere • Ulik størrelsesorden og budsjett som gir ulike muligheter til oppfølging • Initiert fra kommunen, organisasjoner eller privat • Ulik organisering i fht hvem som administrerer arbeidet – kommune, utv.selskap, regionråd, bygdelag m.v.

  20. Erfaringer fra prosjekter Målsetninger • Få folk til å selge • Få folk til å leie ut • Oppfordre til/legge til rette for næringsaktivitet • Få eiere til å bosette seg • Få kontakt med kjøpere • Informere om lovverk • Få eiere til å pusse opp • Få eiere til å leie ut Måloppnåelse • I meget stor grad 7% • I stor grad 47% • I noen grad 33% • I liten grad 13%

  21. Erfaringer fra prosjekter Grunner til lav omsetning – i følge prosjektlederne • Følelsesmessige og familiære grunner til ikke å selge • Eiere ønsker å benytte boliger til fritidsformål • For lav pris • Ikke på grunn av landbruk eller annen næringsvirksomhet • Ikke på grunn av regelverk

  22. Erfaringer fra prosjekter Nærmere studie av tre prosjekter: «Grønn tilflytning til Skjerstad» • Få direkte resultater i form av salg • Flere indirekte resultater • Oppussing • Har blitt et samtaleemne • Har fått fokus ved rullering av kommuneplanen • Viktig med ressurser til prosjektadministrasjon • Svært viktig med lokal forankring, og at ressurspersoner i de enkelte bygdene er «på laget» • Andre enn «kommunen» bør kanskje ta kontakt med eierne • Kjøpere tar alltids kontakt, ikke her innsatsen trengs • Viktig med en god styringsgruppe, forankret både i bygder, næring og politikk • Tidkrevende

  23. Erfaringer fra prosjekter Nærmere studie av tre prosjekter: «Småbruksprosjektet i Vest-Telemark» • «Et svik mot slekta å selge gården» • Påvirket og fremskyndet mange salgsprosesser (75 familier flyttet til) • Prosjektmedarbeiderne var kjente folk med høy kompetanse og troverdighet • Mange tilfeller der prosjektet fikk familier til å snakke om temaet for første gang • Eiere hadde også sorg ved å se at eiendommen forfalt • Arealgrensene for prisregulering ble endret underveis – man så ingen virkning • Viktig med en god styringsgruppe • Nok tid er helt avgjørende. Hvert salg betyr mye penger for kommunen! • Organisering fristilt fra kommunen • Holdningsendringer var et sentralt mål

  24. Erfaringer fra prosjekter Nærmere studie av tre prosjekter: «Folk i fleire hus» • «Pris? Det er ikke der problemet ligger» • God styringsgruppe med lokal forankring er viktig • Eldre prosjekt ga 150 000,- til de som solgte til noen uten odelsrett – svært begrenset virkning • Bruker grunner som dårlig forfatning, langt unna allfarvei, ikke innlagt vann, dårlig vei etc som grunner til at folk ikke vil kjøpe • Etterspørsel større enn tilbud • Slket og fritidsbruk er viktigste grunner • Lokal kunnskap og lokal forankring er avgjørende • Info til alle, slik at bygdefolket kan bli pådrivere • Nok tid er svært viktig! • Videreføring • Kommunisere at eierne sitter på en viktig ressurs for lokalsamfunnet

  25. Det er ingen forskjell mellom de som er omfattet av prisregulering og de som ikke er det!Dette handler om følelserOg det handler om slekt(sgårder)

  26. Følelser vs pris • Kanskje ikke alt har en pris? • Når bruksverdi + følelsesmessig verdi > markedspris beholdes eiendommen • Vi har råd til å sitte på eiendommer – også eiendommer vi ikke bruker • Pris blir først viktig når avgjørelsen om salg er tatt

  27. Transgenerasjonelt eierskap • Forvalter – mer enn eier. Forvalter på vegne av slekta. • Større sannsynlig at nylig nedlagte/fraflytta eiendommer selges enn eiendommer som for lengst er fraflyttet

  28. Hensynet til lokalsamfunnet? • Mer eller mindre fraværende. Det er hensyn til eiendom og slekt – ikke til stedet og lokalsamfunnet der eiendommen ligger. • Eiendomsrettigheter, men også eiendomsplikter. Det å eie en eiendom skal ikke medføre store ulemper for andre, for samfunnet. Mye av lovverket i landbruket er knyttet nettopp til dette. • Her kan det være mulig å endre både normer og lovverk

  29. Kan vi regulere følelser? • Flytt diskusjonen bort fra aksen regulering – deregulering! • Prisreguleringen synes å ha minimal (ingen?) betydning! • Boplikten ei heller • Og ikke driveplikten! • Odelsloven? • Direkte og indirekte virkninger av lovverk • Lovverk er normdannende • Odelsloven har røtter i vikingetiden • Dagens lovverk regulerer næringseiendommer, men mange av disse eiendommene er jo ikke næringseiendommer (lenger)

  30. Står virkelig folk i kø for å få kjøpe dette?? Photo: Oskar Puschmann

  31. Hva vet vi om markedet – om etterspørselssiden? Vi vet fint lite! Vi anslår at 2-3 prosent er ute etter et småbruk. Stort forskningsbehov! Hvor mange er de? Hvem er de? Hvor er de? Hva vil de? Hva skal til? Hvor lenge blir de? Hvordan gikk det? Hva med de som tar i mot tilflytterne? Ble drømmen om et småbruk oppfylt? Interesse for å kjøpe småbruk (2005)

  32. Skal flere av eiendommene bli solgt må de uformelle og formelle båndene mellom slekt og eiendom bli løsere. Photo: Wenche Dramstad

  33. Det handler om følelserRapport 3/2011 Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning

More Related