1 / 26

Hvilken forventninger bør vi ha til et Nasjonalt leseår ?

28.10.2009. Hvilken forventninger bør vi ha til et Nasjonalt leseår ?. Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling. St,meld 23 Bibliotek. ”KKD og KD vil saman leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt leseår, som start på eit leseløft i perioden 2010-2014 retta mot både barn, unge og vaksne”

ivo
Download Presentation

Hvilken forventninger bør vi ha til et Nasjonalt leseår ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. 28.10.2009 Hvilken forventninger bør vi ha til et Nasjonalt leseår ? Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling

  2. St,meld 23 Bibliotek • ”KKD og KD vil saman leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt leseår, som start på eit leseløft i perioden 2010-2014 retta mot både barn, unge og vaksne” • Etablere nasjonale rammer rundt initiativ og satsinger • Knyttes til litteraturformidlingsprogrammet for folkebibliotek, skolesekk, skolebibliotek etc. • ”Satsinga vil verta nærare konkretisert”

  3. Bakgrunn • Det nasjonale leseåret skal gi økt forståelse for viktigheten av å kunne lese, i alle sine former, å skape en lesekultur for alle. • En helhetlig lesepolitikk som omfatter lesekompetanse, lesing, språk, litteratur og leseopplæring, er nødvendig for at hele befolkningen skal kunne tilpasse seg et samfunn med store endringer og omstillinger. For å imøtekomme samfunnets krav til lesekunnskaper, må ulike institusjoner og aktører innen litteratur- og språkfeltet endre og fornye handlingsmønstre. Dette krever økt kunnskap, og sektoroverbyggende tiltak. • (NBFs notat om leseåret, 19. mars 2009)

  4. Tid for leseløft Bakgrunn for et leseløft: • En lese-farsott over Europa” etter PISA • Fokus på folkebibliotek • Lesing: leselyst og leseferdighet • Litteratur- og litteraturformidling

  5. Sterk økning i lesevansker i EU..rød strek

  6. Are German pupils stupid?

  7. OECD/PISA definisjon av leseferdighet • „Leseferdighet er å forstå, bruke og reflektere over skriftlige tekster, for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og potensial, og å delta i samfunnet. " • Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts, in order to achieve one‘s goals, to develop one‘s knowledge and potential and to participate in society.“

  8. Reading skills by international comparison high 550 source: PISA 2003 FIN KOR CAN AUS IRL SWE 500 NLD BEL NOR OECD median (494) POL FRA USA ISL DNK GER AUT CZE reading skills HUN LUX ESP ITA GRC SVK 450 TUR median 400 MEX significant better significant worse low no significant difference 350

  9. Vi opplever et paradigmeskifte Forskyving av fokus fra utviklingsland til industriland  lesevansker blir oppfattet som et betydelig sosialt problem i de industrielle landene Skifte i debatten fra kultur til økonomi  handler ikke lenger om en litterær- eller dannelseskanon, men om økonomisk skade eller nytte

  10. Hva betyr dette for bibliotekene ? • Ikke overse paradigmeskiftet • Evaluere våre tilbud og tjenester • Identifisere svakheter / mangler • Utvikle nye og attraktive tilbud og tjenester • Reagerer på paradigmeskifte med gode argumenter • Lær av andres erfaringer “best practice”

  11. Fakta om Norge • 4,8 mill. innbyggere • blant de fire OECD-landene med minst andel av befolkningen i urbane områder • 16 innbyggere per km2, bare Island lavere • 799 folkebibliotek (Ca 4500 bibliotek totalt) • 2.plass iOECD brutto nasjonal produkt per innb. • nest rikeste land i Europa (etter Luxenbourg) • OECD PISAundersøkelse nr 13

  12. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

  13. Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

  14. PISA og bibliotekene • Tiltak har så langt konsentrert seg om skolen Bibliotekene er sjelden en sak i utdanningsdebatter • PISA har vist: store mangler i leseferdigheter av ungdom men også: et alvorlig underskudd på bevissthet om hvilken rolle bibliotekene kan spille

  15. Nasjonalt løft • Et nasjonalt prosjekt skal integrere perspektiver fra både leseopplæring og litteraturformidling, og skal favne alle grupper, fra de minste til de eldste i befolkningen. Leseopplæring angår flere enn barn i grunnskolealder. Undersøkelser har vist at mange voksne leser dårlig. Det kreves mye mer enn tidligere å lese og forstå innholdet i alle de tekster og andre former for kommunikasjon som omgir oss i vårt moderne samfunn.

  16. Strategisk satsing Nasjonalt leseår 2010 vil være en strategisk satsing som hviler på to grunnpilarer: • 1. samarbeid mellom partene i arbeidslivet, bibliotek og voksenopplæring med fokus leseferdighet og arbeidsliv • 2. samarbeid mellom bibliotek, utdanning og hele litteraturfeltet om målgruppen barn og ungdom.

  17. HELE NORGE LESER • Nasjonalt leseår har som målsetting å styrke lesingens betydning i alle lag av befolkningen • Norges største litteraturfestival – ”lesekampanje” med mål å nå hele befolkningen har vist seg å være riktige grep i de land som har satset på lesing (Østerrike, Tyskland, Nederland, England, Sveits) • Profesjonell markedsføring med alle medier involvert

  18. Alle skal med • Et hovedfokus blir tiltak for lesesvake – fra dyslektikere til utfordringer knyttet til arbeidslivet (LO), fra lesing til e-lesing. e-borgerskap, digital kompetanse, mestring – og aktiv deltakelse, bruk av mobile og sosiale teknologier og lesing . Bygge på e-Inclusion (EUs rammeprogram om tilgjengelighet for alle).

  19. Treffpunkt bibliotek Norske folkebibliotek har lang tradisjon for å utvikle gode tjenester for barn, ungdom og voksne- i å formidle den rikdommen som ligger i møtet mellom tekst og leser. Bibliotekene er lokale kultursenter og har kunnskap både om ny og eldre litteratur for alle aldersgrupper, formidling og leseglede. Denne rollen skal forsterkes i leseløftet

  20. Stort og smått- i en helhet • Det vil kunne være hensiktsmessig å utvikle noen tunge prosjekt som kan gå som en rød tråd gjennom de ulike årene, mens andre aktiviteter kan være enkeltsatsinger. Aktivitetene må synliggjøres gjennom profilering og markedsføring, kampanjer knyttes til delprosjekter.

  21. Organisering • Hele bok- og litteraturfeltet, LO og utdanningssystemet må med • Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå (modell: sekretariat for den kulturelle skolesekken ? ) • ABM-utvikling skal ha sekretariatet, men vi har ikke fått noe mandat • Utfordring å få med alle parter og på kort tid få innhold og retning på satsingen • Og med de midler vi faktisk har til rådighet…

  22. Norge leser – treffpunkt bibliotek Et nasjonalt mål om et lesende folk er en fantastisk mulighet- bruk den !!

  23. Takk for oppmerksomheten • Leikny Haga Indergaard • lhi@abm-utvikling.no www.abm-utvikling.no/foredrag

More Related