1 / 20

Norsk litteraturhistorie

Norsk litteraturhistorie. Nasjonalromantikken Språkkampen (Ivar Aasen). Stikkord:. Nasjonalt gjennombrudd Norske musikere Norske malere Asbjørnsen og Moe - folkeeventyr Språkforholdene i Norge i 1814 Ivar Aasen. Nasjonalt gjennombrudd. 1840 til 1850-årene

teenie
Download Presentation

Norsk litteraturhistorie

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Norsk litteraturhistorie Nasjonalromantikken Språkkampen (Ivar Aasen)

  2. Stikkord: • Nasjonalt gjennombrudd • Norske musikere • Norske malere • Asbjørnsen og Moe - folkeeventyr • Språkforholdene i Norge i 1814 • Ivar Aasen

  3. Nasjonalt gjennombrudd • 1840 til 1850-årene • Ny bevissthet om Norge som moderne nasjon • Kunstnere ønsket å skape en egen norsk kultur • Folkediktning (norsk nasjonalskatt) • Eventyr, sagn og folkeviser • Preget av brødrene Grimm (fra Tyskland) • Det startet et omfattende innsamlingsarbeid • Musikere, malere, Asbjørnsen&Moe og Ivar Aasen

  4. Norske musikere • Myllargutten (Torgeir Augundsson) (1801-72) • Fra Telemark • Ole Bull (1810-80) • Fra Bergen • Hadde internasjonal suksess • Edvard Grieg (1843-1907) • Fra Bergen • Studerte i Tyskland • Peer Gynt (1875)

  5. Norske malere • Norsk natur og norsk folkeliv • Skildring av bondens liv • Johan Christian Dahl (1788-1857) • Fra Bergen • Professor ved kunstakademiet i Dresden • Fra Sognefjorden (1827) • Fra Stalheim (1842)

  6. Ved Sognefjorden, 1827

  7. Fra Stalheim, 1842

  8. Norske malere • Adolph Tidemand (1814-76) • Ble inspirert av den norske naturen (jf. J.C. Dahl) • Haugianerne (1852) • Brudeferd i Hardanger (1848)

  9. Haugianerne, 1852

  10. Brudeferden i Hardanger, 1848

  11. Asbjørnsen og Moe • Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen hadde begge interesse for norsk folkediktning. • De reiste rundt i Sør-Norge og samlet inn eventyr. • Norske folkeeventyr, 1841. • Ble inspirert av brødrene Grimm.

  12. Folkeeventyr • Norsk folkediktning: • Folkeviser, eventyr og sagn • Ble diktet og sunget fra norrøn tid frem til 1800-tallet • De norske folkeeventyrene ligner på eventyr fra andre deler av verden. • Kjennetegn på eventyr: • Innledningsformel (Det var en gang…) • Avslutningsformel (Snipp, snapp, snute…) • Den gode og den onde • Tretallsloven

  13. Folkeeventyr • Språket i folkeeventyrene: • Skulle de skrives ned slik de ble fortalt, altså på dialekt? • Skulle de skrives på dansk? • Asbjørnsen og Moe valgte å bruke grunnformen i det danske skriftspråket, men med særnorske ord og uttrykksmåter.

  14. Språkforholdene i Norge i 1814 • Endring i Norge på 1700-tallet pga. flere nordmenn kom inn i embetsstanden • Overklassen i Norge var delt i to grupper: • 1) Embetsmenn: snakket mest mulig korrekt etter skriftspråket – grunnen var å vise lojalitet til kronen i København. • 2) Handelsborgere: trengte ikke å bruke språket som et kulturelt statussymbol – hadde kontakter utenfor Norden.

  15. Språkforholdene i Norge i 1814 • Språklig nasjonalisme var ukjent i Norge under dansketiden. • Den tyske filosofen Johann Gottfried von Herder mente at språket var en viktig del av ”folkeånda” • ”Folkeånda” ble uttrykt gjennom eventyr, folkediktning, folkemusikk • ”Folkeånda” fant man ikke blant overklassen, men kopi av andre lands språk og kultur. • Ideen om ”folkeånda” er starten på en ideologisk tankegang i Europa som kalles nasjonalromantikken

  16. Språkforholdene i Norge i 1814 • Det danske språket ble styrket i Norge etter 1814 fordi frykten var stor at svensk språk skulle danke ut dansken som skriftspråk. • Norge måtte bygge sin egen nasjonale identitet. • ”Norskhedspartiet” - Henrik Wergeland • ”Intelligentspartiet” - Johan Sebastian Welhaven • Politisk endring i Norge i 1830-åra: • Bondesamfunnet fikk et politisk gjennombrudd på Stortinget – ble en politiske trussel mot den etablerte embetsstanden i Norge

  17. Ivar Aasen • Født 1813 i Ørsta på Sunnmøre. • ”Kunne det være en sammenheng mellom bygdedialektene og det norrøne språket?” • Ivar Aasen ønsket å skape et eget norsk skriftspråk basert på en del av de norske dialektene. • Ivar Aasen fikk stipend for at han skulle reise rundt i Norge og samle inn opplysninger om norsk talemål. • Fra 1842 til 1847 reiste Ivar Aasen fra Vestlandet til Agder, videre til Østlandet og nordover til Trøndelag. Han reiste også til Nordland og Troms.

  18. Ivar Aasen • Resultatet av reisen ble: • Det norske FolkesprogsGrammatik(1848) • Ordbog over det norske Folkesprog(1850) • Ivar Aasen skrev skuespill og dikt (alt på dansk!)

  19. Utviklingen etter Ivar Aasen • Landsmålet (nynorsk). • Det ble stiftet flere mållag i Norge. • Lærere begynte å bruke landsmålet som undervisningsspråk. • Folkehøgskolen. • Bygde- og bondefolkene sloss for landsmålet på Stortinget (jf. politisk utvikling i 1830-årene). • Partiet Venstre, som fikk regjeringsmakt i 1884, godkjente landsmålet som offisielt jamstilt riksspråk i Norge. • Utover 1890-åra hadde landsmålet sine kjerneområder på Vestlandet, fjellbygdene i Sør-Norge og i Trøndelag.

More Related