Brukerstyrt personlig assistanse

1. Brukerstyrt personlig assistanse Hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven . ( Khol) § 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: §3-2 punkt 6 : Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, § 3-8 Brukerstyrt personlig assistanseKommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

2. Rundskriv: 1-20/2000 Brukerstyrt personlig assistanse , om ordningen Rundskriv: 1-15/2005 Borgerstyrt personlig assistanse, utvidelse av målgruppen

3. Hensikt • En måte å organisere en tjeneste på • Klar føring fra lovgiverne om at dette skal gi brukerne en mulighet for et fritt og selvstendig liv og ha mulighet for sosial omgang og fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre • Brukerne opplever ofte at det klarer ikke det vanlige hjelpeapparat å tilfredsstille • Gjerne i kombinasjon med hjemmesykepleie etc • Kommunen som avgjør hva som er den mest hensiktsmessig måte å organisere tjenesten på • Brukeren skal høres

4. Bakgrunn • Independent Living • Independent Living startet som en borgerrettsbevegelse i USA i 60 åra. ​Det første senteret for Independent Living ble startet av aktivisten Ed Roberts i Berkley, California i 1972

5.  IL mener: • Funksjonshemmede er først og fremst borgere, ikke først og fremst brukere. • Funksjonshemmede har samme rett til deltakelse i samfunnet som alle andre. • Funksjonshemmede skal oppleve frihet, kontroll og selv-bestemmelse. Både i hverdagslivet og når det gjelder de større livsprosjektene. • At alle skal ha en lovbestemt rett til å bo der de vil, til arbeid, til full deltakelse, likestilling og inkludering i samfunnet. • Funksjonshemmede er selv eksperter på sine behov og sine liv og må derfor både for seg selv og for hele gruppen finne gode løsninger og organisere seg for å få politisk makt. • Funksjonshemmede må selv jobbe for å ta makt og endre samfunnsstrukturer.

6. En annen sentral tanke i Independent Living er at man vil bort fra profesjonsveldet. Tanken er at man ikke trenger noen "utenfra" til å fortelle hva dine behov er, men at andre som har personlig erfaring med det å være funksjonshemmet er de beste til å veilede, hjelpe og støtte. Independent Living handler om å få samme muligheter og kontroll over hverdagen som våre ikke-funksjonshemmede søsken, naboer og venner tar for gitt. Vi vil vokse opp med våre familier, vi vil kunne gå til nærmeste skole, kjøre samme buss som våre naboer og ta utdannelse og jobb som passer våre interesser.

7. Arbeidsliv • Bare 43 % av funksjonshemmede er i arbeid. Mange flere ønsker seg ut i arbeidslivet og arbeid ofte er den beste veien til et selvstendig liv.

8. Historikk • De første forsøkene med BPA startet i Norge 1991 • Hjemlet i sosialtjenesteloven fra 2000 • Det vesentlige skillet mellom brukerstyrt personlig assistanse og andre tjeneste tilbud er at arbeidsledelsen er knyttet til brukeren. Det innebærer at brukeren styrer sitt eget tjenestetilbud • Hele hensikten med loven er at alle skal ha mulighet for å leve selvstendig

9. Rundskriv 1-20/2000 fra Helse- og sosialdepartementet • Kommunen plikter å ha ordningen • Påpeker viktigheten av å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på hva brukeren mener • Vektlegger dette at brukeren skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig • Omtaler klageretten ift BPA • Omtaler muligheten for å få BPA i forbindelse med at man flytter ut fra institusjon for å lette overgang bl.a og sier at sosialtjenesten plikter å samarbeide med andre sektorer for å løse oppgavene etter denne loven • Arbeidsrettslige sider – kommunen har ansvar for å lære opp assistenter og brukere • Bruker skal delta i ansettelser og ha lederopplæring • Arbeidsmiljøloven og ansettelsesproblematikk etc • Oppdragstakerforhold og arbeidstaker forhold • Andre forhold som opplæring i etiske problemstillinger, taushetsplikt og lignende. Arbeidslederrollen, vederlagsbetaling bla.

10. Rundskriv 1-15/2005 angående utvidelse av målgruppen • Ot.prop nr.60 (2004-2005) utvidet målgruppen til også å gjelde psykisk utviklingshemmede og barn med nedsatt funksjonsevne. For disse må andre bistå med arbeidsledelsen • I praksis vil det da variere fra person til person hvor stor del av brukerstyringen den enkelte selv kan utøve. • Presiserer at lettere funksjonshemming ikke er i veien for å utøve ledelse med hjelp. Formål uavhengighet fra foreldre • Sier noe om hvem som kan bistå i ledelsen • Sier noe om den unges selvbestemmelsesrett i forhold til foreldrenes autoritet (jfr. Barnelova §§ 31 flg. ) • Hjelpeverges/verges funksjon der det er aktuelt • Varighet av vedtaket, skal stå i forhold til varighet av hjelpebehov, men bør revurderes jevnlig • BPA tildeles uavhengig av boform

11. BPA Kan innebære • Personrettet praktisk bistand (hjelp til egenomsorg og personlig stell) • Hjemmehjelp + f.eks hjelp til innkjøp, matlaging, vask av klær med mer. • Deltagelse i fritids-aktiviteter (Støttekontakt) • Snømåking, vedbæring, arrangere selskap etc • Hvor går grensen for hva assistenten skal gjøre? BPA er ikke en egen tjeneste men en måte å organisere en tjeneste på.

12. Hvem er det da som har BPA? • Fysisk funksjonshemmede, ulykker, muskellidelser, MS, ME etc • Noen barn med forskjellig problematikk. ADHD, Autisme, Cp • Ingen pga psykiatrisk diagnose foreløpig i Drammen • Til dels store pleiebehov, vanskelig grense mot hjemmesykepleie.

13. Organisering • Store forskjeller fra kommune til kommune • ULOBA • Lagt ut på anbud. 5 tilbydere + kommunen • 27 har valgt kommunen i Drammen (41 til sammen) • 1 er egen arbeidsgiver • Drammen kommune har organisert det fra kontor for tjenestetildeling ut 2012 • OU-prosessen…… • Funksjonsassistent NAV (varig nedsatt funksjon)

14. Ledelse • Arbeidsgiver er ansvarlig for budsjett, ansettelseskontrakter, oppsigelser, sykefraværs-oppfølging, avlønning etc. • Arbeidsleder er medvirkende i ansettelsesprosessen, ansvarlig for å lage arbeidsplaner, arbeidsrutiner, opplæring i arbeidet etc.

15. Fordeler • Stor grad av brukertilfredshet • Større fleksibilitet • Tilfredsstiller behovet for få personer å forholde seg til- kontinuitet • Fleksibelt også for ansatte • Stor grad av gjensidig lojalitet • Personlig engasjement, lite sykemeldinger

16. Utfordringer • Personlig relasjon utfordrer profesjonaliteten • Brukeren/lederen skal ivareta personalet også når han/hun ikke blir ivaretatt • Kjemi ekstra viktig • Jobber alene, utfordrende å si fra • Lederegenskapene er like forskjellige her som ellers i befolkningen • Utfordrende å få til forutsigbarhet for ansatte når brukeren etterspør fleksibilitet

17. Utfordringer forts. • Sårbart ved sykdom, oppsigelser etc. • Utfordrende å ta på seg ledelse i store ordninger når de selv kanskje ikke er på topp • Jobber fullt i egen jobb og er arbeidsleder i 50 % • Behovet er ofte noen timer av gangen flere gg for dag, vanskeliggjør turnus/arbeidstidsregler

18. politikk • Det arbeides med lovforslag for å rettighetsfeste BPA • Funksjonshemmedes organisasjoner er skeptisk til samordningsreformen fordi de mener at det gjør dem til pasienter i motsetning til innbyggere med fulle rettigheter og plikter • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) funksjonshemming anerkjent som diskrimineringsgrunnlag og påpeker at funksjonshemming ikke er det samme som sykdom • De påpeker det betenkelige at deres assistenter ble omfattet av helsepersonelloven som bl.a forplikter til dokumentasjon. Helsepersonelloven gjelder for personer som yter hjelp etter Khol.

19. Framtidsperspektiv • Ordning som er kommet for å bli • Utvidelse av brukergruppen • Andre måter å ha personlige assistenter på • Utfordring for det øvrige tjenesteapparat • Økonomi