1 / 15

Økonomisk risiko og boligeie

Økonomisk risiko og boligeie. Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28. Disposisjon. Noen hovedfunn Virkemidler i praksis: Erfaringer fra syv kommuner Finansiell sårbarhetsanalyse Bostøtten. Noen hovedfunn.

idalia
Download Presentation

Økonomisk risiko og boligeie

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Økonomisk risiko og boligeie Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28

  2. Disposisjon • Noen hovedfunn • Virkemidler i praksis: Erfaringer fra syv kommuner • Finansiell sårbarhetsanalyse • Bostøtten

  3. Noen hovedfunn • Fem prosent av boligeierne har negativ økonomisk margin. Både rentesjokk og arbeidsledighetssjokk påvirker andelen lite • Få (≈700) gjennomførte tvangssalg per år • Skyldes trolig godt sikkerhetsnett • Inntektssikring, høy kvinnelig arbeidslivsdeltakelse • Gjeldsrådgivning, gjeldsordning og refinansiering med startlån. • Boliglån er ikke problemet, men sekundærgjeld (forbruksgjeld) • Private banker lite bekymret for økonomisk tilbakeslag • Kommunene: lite mislighold og lite tap på startlånet, men lave tapsfond

  4. Gjeldsordning (Namsmann) • «Varig ute av stand» til å betjene sin gjeld • Varig løsning på økonomiske problemer • Sikkerhetsventil • Få eier bolig • De fleste av dem som eier bolig, beholder den i gjeldsordning • Tvangssalgsbegjæring ofte utløsende faktor

  5. Forts. gjeldsordning • Hvis forbruksgjeld er misligholdt og det er blitt tatt utleggspant i bolig, kan det være vanskelig å beholde boligen (og heller ikke så gunstig) • rentebetjening av pantesikret gjeld • 110 prosent • Varierende hvor mye friverdi som tillates i eid bolig • støtende element eller overskudd til fordeling • Livsoppholdssatsene romslige • Kan gi ”feil signaler” • Forbruksgjeld saneres selv om det er luksusforbruk • Kan komme ut av gjeldsordning i pluss • Intet ”oppdragende” element

  6. Utleggsforretning • Kreditor begjærer utleggsforretning hvis krav ikke blir betalt • Trekk og/eller pant. Pant i bolig begjæring om tvangssalg. • Livsoppholdssatsen varierer; generelt mye lavere enn satsene i gjeldsordning • Dobbelttrekk eller for høyt trekk – skyldner må på banen • Noen tar tak i saker med mye trekk eller der skyldner er veldig ung • Forebyggende tiltak?

  7. Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning • Folk venter for lenge med å ta kontakt • Private banker samarbeider hvis god historikk, ellers ikke • Privat betalingsavtale • Ingen egne virkemidler, men spiller på startlån og gjeldsordning • For boligeiere: refinansiering med startlån viktigste virkemiddel

  8. Startlånet • Todelt rolle: • Refinansiering • Gjeld kan betjenes • Grunnlag for begjæring av tvangssalg forsvinner • Praksis ved søknader om startlån • Kartlegging av søkers situasjon • Vurdering av betjeningsevne og motivasjon • Vurdering av evne til å ivareta eierforholdet • «Kontrollere» bolig • Følge med betalingshistorikk og følge opp avvik • Vurdere avtaler for frivillig forvaltning og/eller – kredittsperre • Lange fastrenter • Bruk av tilskudd

  9. Finansiell sårbarhet basert på levekårsundersøkelsen • Dagens omfang • Sosioøkonomiske karakteristikker • Etter renteøkninger • Etter økt arbeidsledighet

  10. Finansiell sårbarhet blant enslige u/barn

  11. Finansiell sårbarhet blant enslige med ett barn

  12. Finansiell sårbarhet og husholdssammensetning

  13. Bostøtten som sikkerhetsnett • Den boligsosiale ordningen som omfatter flest • Lite velegnet ved midlertidige inntektssvingninger • Inntekt må reduseres med minst 10 % • Anslått årsinntekt < inntektsgrense + 50 000 kr • Følger kalenderåret, ikke periode med inntektsbortfall

  14. Takk for oss! kim.astrup@nibr.no kristin.aarland@nova.hioa.no

More Related