Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12

1. Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjonHoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analysekap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 18. oktober 2004

2. Læringsmål - normalkalkulasjon • Forstå generelle forhold rundt budsjettering og driftskostnader • Forklare hva er bedriftens "normalproduksjon" • Beregne normalsatser og forklare hva er normalt • Forklare forskjellen på produktresultat og produksjonsresultat • Forklare forskjellen på kalkulert og virkelig dekningsbidrag • Føre et normalkostregnskap etter selvkostmetoden • Føre et normalkostregnskap etter bidragsmetoden • Analysere dekningsdifferanser, forklare beskjeftigelsesavvik og forbruksavvik

3. Hva er et budsjett? • Et tallmessig uttrykk for bedriftens: • Handlingsplan for en gitt fremtidig periode • Inneholder • Forventninger til omgivelsene • Pris-og kostnadsutvikling, markeds utvikling, teknologiske- og miljømessige endringer, konkurrenter, ressurstilgang, • Ansatte, etc. • Målsetninger • Intern kostnadsutvikling, produktivitetsforbedringer, kapasitetsutnyttelse • Markesandeler, resultat, etc. • Ansvarsfordeling • Klargjøring av beslutningsmyndighet og ansvar for resultater og delresultater og hva, hvor og når ting skal skje

4. Tidsdimensjonen • Organisasjonens økonomiske begivenheter, dvs transaksjonene er viktige for økonomistyringen • Transaksjonene som realiseres fanges opp i organisasjonens regnskapssystem • mange forskjellige regnskapssystemer • mange forskjellige rutiner for å fange opp transaksjoner • en rivende utvikling • Systemer for planlegging og budsjettering • mange forskjellige løsninger

5. Tidsdimensjonen - en modell "grå- sone" tida nåtid • Systemer for planlegging og budsjettering • Dette er systemer, basert på tidligere erfaringer eller innsamlede opplysninger, som er framtidige ikke-realiserte forventede størrelser Regnskap Planer og budsjetter fortid framtid

6. “Høyt flygende måkemodell” Utvikling den siste tida Resultat Planen Akseptabelt nivå Dette skjedde Ikke akseptabelt nivå Tid Krav om at nå må noen lage en plan Det er laget en plan • En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til resultatet • Problemet kan ofte være at de som er grunnen til resultatet skal lage PLANEN • Det er vondt å inn-rømme egen (egen organisasjons) udyktighet • Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke-modell”

7. Budsjettering av driftskostnader • Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter • planlagt produksjon =utgående beholdning +budsjettert salg -inngående beholdning • Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: • direkte materialer • direkte lønn • indirekte variable kostnader • (indirekte) faste kostnader • aktivitetsnivået/ kapasitetsutnyttelsen

8. Budsjettering av driftskostnader • Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter • planlagt produksjon =utgående beholdning +budsjettert salg -inngående beholdning • Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: = planlagt produksjon * (a1 + a2 + … +an), hvor ai er standarder for materialforbruket som en funksjon av produksjonen = planlagt produksjon * (b1 + b2 + … +bn) hvor bi er normalsats for forbruket som en funksjon av produksjonen. Dvs: tilleggsats i regnskapet samsvarer med normalsats i budsjettet og forkalkyler

9. Normalkalkulasjon • Etterkalkyler bygger på virkelige tall og foreligger når regnskapsperioden er over • Ut fra et styringssynspunkt trenger bedriften forkalkyler: • utvikling av budsjetter for likviditet og produksjonsplanlegging • på det tidspunkt en ordre skal aksepteres eller avvises • for løpende etterkalkulasjon av ordrer og produkter i internregnskapet • Normalsatser eller standarder bygger alltid på enhetspriser, enhetskalkyler

10. NORMALSATSER • Tilleggssatser brukt i en forkalkyle kalles NORMALSATSER (hva bedriften kan forvente av indirekte kostnader) • Avdelingsvis tilleggssats= • Den prinsipielle oppstilling for å beregne normalsatsene er lik, men hvor vi skal benytte budsjettall for normalperioden: • Avdelingsvis normalsats=

11. Avviksanalyse av forkalkyle og etterkalkyle i normalkalkualsjonen • Forkalkylen benytter budsjetterte tall for normalproduksjonen for de direkteog indirekte kostnadene • Ved løpende oppfølging av ordrer eller ved en periodes utløp benyttes: • de virkelige regnskapstall for de direkte kostnadene • mens de indirekte kostnadene beregnes på grunnlag av normalsatsene og det virkelige aktivitetsnivået(f.eks. virkelig dir. materialforbruk, virkelig forbrukte maskintimer, virkelige medgåtte arbeidstimer) • Avvik vil derfor oppstå mellom de virkelige påløpte indirekte kostnader og de innkalkulerte indirekte kostnader • = dekningsdifferanser = normtall - virkelig tall

12. Normalkostregnskapet etter selvkostmetoden

13. Dekningsdifferanser KOSTNADSSTEDER Hovedavdeling nr. ... Kostnads-fordelings-skjemaet Kalkulasjons- sammendraget Deknings- differanse • innkalkulerte indir. kostnader basert på normalsatser • - virkelig forbrukte indirekte kostnader • = dekningsdifferanser Virkelig forbrukte indirekte kostnader Innkalkulerte indirekte kost-nader basert på normalsatser • Uderdekning (-) • Overdekning (+)'

14. Dekningsdifferanser • En bedrift benytter normalkalkulasjon og i maskinerings-avdelingen er det budsjettert følgende for 20x1: • normalsats basert på: medgåtte maskintimer • budsjetterte indirekte faste kostnader: kr 6 000 000 • budsjetterte maskintimer: 6 000 timer • normalsats = kr 1 000 pr. maskintime • Årets regnskap viste endringer pga: • prisøkninger på el.kraft, høyere vedlikeholdskostnader på maskinparken og høyere kapasitetsutnyttelse pga. større salg enn budsjettert. • regnskapstallene viste: • virkelig indirekte faste kostnader 20x1: kr 6 600 000 • virkelig medgåtte maskintimer 20x1: 7 000 timer • virkelige innkalkulerte indirekte faste kostnader 20x1 • (innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsats virkelige medgåtte timer = hva de indirekte kostnadene skulle ha vært med den gitte kapasitetsutnyttelsen): kr 1 000 * 7 000 t: kr 7 000 000

15. DRIFTSREGNSKAPET • Kalkulert resultat fremkommer produkt for produkt og betegnes produktresultatet • salgsinntekter • - kalkulert selvkost solgte varer • = produktresultatet ' • Virkelig resultat i perioden betegnes somproduksjonsresultatet • totalt produktresultatet • + dekningsdifferanser ' • = produksjonsresultatet ' • Produksjonsresultatet beregnes kun samlet for alle produkter under ett - prøver ikke å splitte opp dekningsdifferansene på de enkelte produkter Bemerk også at beholdningene i ViA og Ferdigvarer vurderes til kalkulert tilvirkningskost / kalkulert tilvirkningsmerkost

16. KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST • Normalkostregnskapet opererer med følgende tre kostnadsbegreper: • Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser • Virkelige forbrukte indirekte kostnader • Forskjellen utgjør dekningsdifferansene • Normkostnader: • Uttrykker hva det indirekte kostnadsforbruket skulle vært ved den gitte aktivitet/kapasitetsutnyttelse i perioden ved bruk av normalsatser

17. KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST • Variable normkostnader • virkelig aktivitet i perioden multiplisert med normalsats for variable kostnader • variable normkostnader = innkalkulerte variable indirekte kostnader • Faste normkostnader • normalperiodens budsjetterte forbruk av faste kostnader • Faste normkostnader er et “konstant” beløp uavhengig av aktiviteten

18. DEKNINGSDIFFERANSEN Beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik • Innkalkulerte kostnader • - Normkostnader • + Normkostnader • - Virkelig forbrukte kostnader • = Dekningsdifferanse '

19. BESKJEFTIGELSESAVVIKET • Innkalkulerte indirekte kostnader • - Normkostnadene (budsjettet) • = Beskjeftigelsesavviket • oppstår kun i den faste delen av de indirekte kostnader og skyldes at beskjeftigelsen/ kapasitetsutnyttelsen blir annerledes enn normalbeskjeftigelsen • pr. definisjon intet beskjeftigelsesavvik i de indirekte variable kostnader: • innkalkulerte variable kostnader faller sammen med de variable normkostnadene

20. Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden Faste kostnader 7 000 000 Overdekning 6 000 000 Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime 5 000 000 5 000 6 000 7 000 3 000 Produksjons- normal- mengde produksjon Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Realisert produksjon

21. Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden Faste kostnader 7 000 000 Overdekning 6 000 000 Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime Underdekning 5 000 000 5 000 6 000 7 000 3 000 Produksjons- normal- mengde produksjon Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Men hadde en produsert bare 5000 maskintimer hadde en fått en underdekning (stiplet linje)

22. FORBRUKSAVVIKET • Normkostnadene (budsjettet) • - Virkelig forbrukte kostnader • = Forbruksavvik ' • Oppstår både i de variable og faste indirekte kostnader og skyldes: • Det er forbrukt større eller mindre mengder av produksjonsfaktorene enn forutsatt • Prisstigning eller prisfall på produksjonsfaktorene • Den indirekte variable kostnadsstrukturen er allikevel ikke lineær • En substitusjon mellom de variable og faste indirekte kostnadene har oppstått i perioden

23. Beskjeftigelses- og forbruksavvik Faste kostnader 7 000 000 Dekningsdifferansen Virkelige kostnader 6 600 000 Beskjeftigelsesavviket Forbruksavviket Budsjetterte faste kostnader (normkostnad) 6 000 000 6 000 7 000 Innkalkulerte faste kostnader Produksjons-mengde normalproduksjon

24. Beskjeftigelses- og forbruksavvik • Skyldes avvik knyttet til: • kapasitetsutnyttelsen • pris • mengdeendringer • i forbruket av de indirekte kostnader • i selve fordelingsgrunnlaget • Et beskjeftigelsesavvik på kr 1.000.000 • et forbruksavvik på kr - 600.000 • gir en dekningsdifferanse på kr 400.000

25. Normalkostregnskap etter selvkost Regneark

26. Normalkostregnskap - bidragsmetoden Regneark

27. En økonomivits A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. The interviewer calls in the mathematician and asks "What do two plus two equal?" The mathematician replies "Four." The interviewer asks "Four, exactly?" The mathematician looks at the interviewer incredulously and says "Yes, four, exactly." Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question "What do two plus two equal?" The accountant says "On average, four - give or take ten percent, but on average, four." Then the interviewer calls in the economist and poses the same question "What do two plus two equal?" The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says "What do you want it to equal?"