Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?

1. Vurdering planleggingiKunnskapsløfteten motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning

2. Vurdering i Kunnskapsløftet 2-5 år http://en.wikipedia.org/wiki/Planning

3. Politikk UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability Employability Produksjonsår - årgang - kapasitet US: No child left behing standards&tests Forskning Norge: Nasjonale prøver UK: Assessment Reform Group. Black US: Assessment for LearningStiggins Australia: Selfassessment. Sadler Norge: Kari Smith, E. L. Dale. R. Engh, S. Dobson, K. Klette osv.

4. Bakgrunn for Kunnskapsløftet Læreplanen L06 Nasjonale prøver Språkpermene Forskrift vurdering NY Europarådet/OECD Bologna/Lisboa prosessene Language Educational Policy Profile for Norway 2004 Internasjonal forskning

5. Bakgrunn for Kunnskapsløftet Opplæringsloven Forskriften 01.08.09 Rundskriv ??? Læreplanen 2006 revideres 2010 Skoleeier FK K Skoleleder Oppdragsbrev til UDIR – mapper++ til eksamen og standpunkt

6. Active student engagement 3. Sosial- konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres I arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid • 4. Lærende Nettverk Modell • Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap • Over tid The Future Formal activities and inputs Informal activities and inputs The Past 2. Eksplisitt Trad. Modelen Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap • Tradisjonell Modell • Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid • Praksisteori / taus kunnskap Passive student engagement Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

7. Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008 Utvikling • Tradisjon: Planlegging og vurderinger erfaringsbasert, taus kunnskap som læres over tid. Lite innsyn utenfra. • Eksplisitt tradisjon: Det utarbeides kriterier for planlegging og vurdering som deles ut til elevene/studentene med en enkel forklaring. Innsyn • Sosial-konstruktivisme: Elevene aktiviseres for å skape en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå. Mål og vurderingskriterier diskuteres. • Lærende nettverk: Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap

8. Lærere Lærerens forståelse for planlegging og vurdering må utvides Hvordan ser en god plan ut? Hvordan ser god vurdering ut? Hvilket språk ( begrep) brukes? Hvordan kan vurdering brukes til å planlegge bedre undervisning? Hvordan kan vurdering hjelpe eleven? Lærerens vurderingskompetanse utvikles ved at læreren selv bruker det han eller hun mener er god vurdering Kommunikasjonene mellom lærer og elev er viktigst! Assessment Reform Group (Kari Smith)

9. Sentrale begrep Sluttvurdering Med karakter Underveisvurdering med kommentar/karakter Vurdering for undervisning Vurdering som læring Vurdering av læring – tilbakemelding Vurdering for læring - fremovermelding Vurderingsgrunnlag, vurderingssituasjoner Forutsetninger Mål Tiltak Evaluering Nye planer

10. Individuell vurdering Kompetansemål i læreplanen • Lokale delmål (tolking og tilpasning) • Vurderingskriterier ( sjekkliste) • Kjennetegn på måloppnåelse (rubrikker) Vurdering • Vurdering gjøres av lærer • Medelevvurdering • Egenvurdering • Digital vurdering eksempel Med kommentar Med karakter 1-6 Ikke vurdering 10

11. Lokal planlegging Lokale delmål – tilpasset opplæring • Mål: Skoleeier, team, klassenivå? • Kriterier: Skoleeier, team, klasse? • Organisering: klasse, gruppe, individuelt IOP Læreplanmål 11

12. Praksisendring • Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for vurdering, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. • But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration ... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” • (Shulman, 2004, p. 56

13. Affektive filtre - motivasjon Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 - - - -1 6++++++ 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+ 100 år

14. Kommunikasjon –bruk av språket Eleven lærer ved å lese, lytte, skrive, muntlig og aktiviteter På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

15. Metakognisjon –faglig refleksjon Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats - karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres 40 år Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

16. Metakognisjon - egenvurdering At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 3 Forskriften §3.12 egenvurdering ( §2.3, 3.4) -eget arbeid, kompetanse, faglig utvikling

17. Endring av tradisjoner • Tilpasset opplæring • Synliggjøre planlegging • Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene • Forskriften § 3.1 ret til vurdering • Målene for undervisningen • Hva som blir vektlagt i vurderingen • Ansvarliggjøre eleven i arbeidet • Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

18. Motivasjon en pris man betaler? ”Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve: • Å ha reelle mål • Mestring • Suksess • Å komme videre • Bli satt krav til • Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

19. I Å planlegge baklengs Hvordan tolke kompetansemålene i læreplanen i konkrete og forståelige delmål (kunnskap) sammen med elevene? Begrep som strukturerer innholdet

20. A Kompetanse definert som relasjoner Tradisjon • Hva • Hvordan • Hvorfor Bjørndal og Lieberg, 1978

21. B DELMÅL Kompetanse definert som kompetanserEuroparådet - Rammeverket: • Savoir Knowledge, Kunnskap: • Resulting from experience (empirical) or formal learning (academic) • Fakta, begrep, prosedyrer, fremgangsmåter,puggestoff, sjangerkunnskap • Savoir-faire Skills and know how, ferdigheter: • Ability to carry out procedures, facilitated by the acquisition of knowledge • Lese og forstå en tekst, skrive en tekst, presentere, produsere etc. • Savoir-êtreExistential competence, holdninger: • The sum of individual characteristics, personality traits, attitudes, view of others, willingness to engage with others in social interaction • Diskutere, utfordre, filosofere, stille spørsmål ved etc. • Savoir-apprendre Ability to learn: • Mobilises competences, being disposed to discover ”otherness” (language learners) • Selvregulert læring; motivasjon, læringsstrategier, læringsstiler

22. C DELMÅL kompetanse definert som domener Europarådet – Rammeverket: Domener x: personal, public, occupational, educational Domener y: location, Institutions, Persons, Objects, Events, Operations, texts

23. D DELMÅLkompetanse definert som taksonomiBloom: nyttige verb

24. E DELMÅLholdning og verdier definert som taksonomi Receiving is being aware of or sensitive to the existence of certain ideas, material, or phenomena and being willing to tolerate them. Responding is committed in some small measure to the ideas, materials, or phenomena involved by actively responding to them Valuing is willing to be perceived by others as valuing certain ideas, materials, or phenomena. Organization is to relate the value to those already held and bring it into a harmonious and internally consistent philosophy. Characterization by value or value set is to act consistently in accordance with the values he or she has internalized. Krathwohl, D.R., Bloom, B.S., and Masia, B.B. (1964)

25. Å utvikle vurderingsgrunnlag Hvordan kan eleven vise sine ferdigheter og gjøre den synlig for vurdering for læring? Trenger alle gjøre det samme hver gang? Begrep som strukturerer innhold, struktur, språk 25

26. Grunnleggende ferdigheter • Lese ( leseferdighet) • Lytte ( lytteferdighet) • Skrive ( asynkron tekst) • Muntlig presentasjon (asynkron tekst) • Muntlig samtale ( synkron dialog) • Praktisk • Digitalt Sjanger

27. Å utvikle vurderingskriterier Hvordan kan eleven arbeide for å nå målene? Kriterier for måloppnåelse Arbeidssjangere Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 27

28. Å utvikle vurderingskriterier 1 Sjekkliste 2 Rubrikk Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 28

29. Vurderingsrubrikk generell Success criteria (nivå 3) – benchmarks (nivå1,2,3)

32. Mål relatert til læringsteori /IKT Dysthe: elevene er eiere av sin egen læring! Gruppearbeid - Teamarbeid - Samproduksjon – hvordan vurderes det?

33. Hva lærte du nå? Kan vi gjøre noe artig lærer?

34. Vi syntes at det å uttrykke seg om hvor man har vondt er viktig. Hvis man har skadet seg så kan det jo være en fordel med å si hvor man har vondt; om det er i arma eller beinet. Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt • Kunne si hvor du har vondt • Uttrykke seg ved smerte • Kunne si ulike kroppsdeler Vedlegg: • Eksempler på kroppsdeler • Ord man bruker for å forsterke setninger når man har vondt. • http://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.html • Uttrykk Vurdering: muntlig fremføring

35. Endring av tradisjoner • Vurdering • Forskriften §3.1 rett til vurdering • Halvårsvurdering u/karakter, m/karakter • Fagsamtaler (kontaktlærer?) • Vurdering fra faglærer ( notat) • Vurdering fra elev ( notat)? • Dialog om anna utvikling ( Kontaktlærer) • Skolens ordensreglement • Læringsmiljø (systemvurdering) • Løpende systematisk tilbakemelding • Læreplanen for fag (faglærer) • -underveisvurdering • Sluttvurdering • - Dokumentasjon av opplæringa