spr k i bevegelse spr kstreif spr kb lger neon studiebok
Download
Skip this Video
Download Presentation
Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 105

Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok - PowerPoint PPT Presentation


  • 277 Views
  • Uploaded on

Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok. Tone Austevoll. Fra kunnskapsløftet. Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norsk talemål. Fra kunnskapsløftet.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok' - hope-klein


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
fra kunnskapsl ftet
Fra kunnskapsløftet

Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norsk talemål

fra kunnskapsl ftet1
Fra kunnskapsløftet

Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.

hvorfor snakker vi forskjellig alt etter hvor vi bor i landet
Hvorfor snakker vi forskjellig alt etter hvor vi bor i landet?

Måten vi snakker på forteller hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor gammel du er.

Vi har mange ulike dialekter. Folk som bor i det samme geografiske område, snakker på samme måte. Dialektforskjellene var større før enn nå, siden vi hadde mindre kontakt med hverandre. I dag reiser vi mer og flytter oftere, på den måten endrer dialektene seg.

alle snakker dialekt
Alle snakker dialekt

Dialekter finnes både på

landsbygda og i byene.

Språket kan også variere

fra bydel til bydel.

Alder og yrke kan bestemme

måten vi snakker på.

Slike forskjeller kalles

sosiolekt

rrrrrrrrrrrr
RRRRRRRRRRRR

Skarre – r blir mer og mer vanlig. Før var det vanligst på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Nå brer skarre - r seg nordover på Vestlandet. Unge mennesker skarrer på r, mens eldre på samme plass ikke gjør det.

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/2/lyder-skarring

sj rsten min liker sj ttkaker
Sjærsten min liker sjøttkaker

Flere språkforskere mener at kj – lyden er på vei ut av dagligtalen, og at sammenblandingen av kj – lyden og sj – lyden brer seg i yngre grupper på forskjeller kanter av landet.

http://7046.vgb.no/2006/03/02/sjope-sjylling-pa-sjosken/

slang
Slang

Mikse, trøbbel, ålreit, tøff og sporty, var slangord i Norge før andre verdenskrig

Slang blir ofte brukt innenfor en spesiell gruppe eller sosialt miljø, gjerne blant ungdom. Slang blir også kalt gatespråk, gruppespråk, klikkspråk eller vulgærspråk

prosjekt.hia.no/.../index.php?a=slangbok+Hasund

engelsk spr kd daren
Engelsk – ”språkdødaren?”

Tror du engelsk kommer til å ta over og presse ut norsk noen gang?

Mange er redd for at engelsk skal skyve ut norsk. Frykten skyldes at engelsk blir mer og mer brukt i næringslivet og idrettsverdenen. Vi finner også engelsk i reklame og på butikkskilt

beint b linn ikke drive in
”Beint ì bìlinn”- ikke ”drive –in”

Islendingene er knallflinke til å finne islandske avløserord. Det blir lagt mye arbeid ned i å bevare det språket. Telefon heter sìmi, som er et gammelt ord for tråd. Mobiltelefon heter farsìmi og Internett blir kalt netìd

n r gammelost blir gammel ost
Når gammelost blir gammel ost
  • Hva står det egentlig her?
  • pent brukt dame sko og klær
  • kylling lever kr 27,-
  • Ananas biter kr 15,-
  • Nybakt smult ringer
  • Koke bøker kun kr 25,-
  • Glass lyse staker med tre kule lys
  • Røyk fritt
  • Norsk/tysk familie søker flytende norsk talende aupair til pass av to barn

www.korrekturavdelingen.no/K4Orddeling.htm

enklt sprk
Enklt sprk?

Språket forandrer seg hele tiden, skriftspråket vi har i dag er ikke likt det vi hadde for bare 50 år siden.

Denne måten å forkorte språket blir gjerne brukt i tekstmeldinger, e-poster og nettspråk. Tror du dette kan bli vanlig i framtiden?

hvor kommer ordene fra
Hvor kommer ordene fra?

Mange ord kommer opprinnelig fra tysk. Det var hanseatene, handelsmenn i Europa som tok med seg navn på nye varer/yrker og dagligdagseord.

Eks: borgermester, skomaker, handel, billig, bukse, lykke, arbeide, alene e.c.t.

De religiøse ordene fikk vi fra engelsk, som fikk dem fra latin.

Eks: alter, messe, kloster.

Disse ordene er ikke lenger lån, de har glidd inn i språket

summa summarum er latin hva betyr det
Summa summarum er latin, hva betyr det?
  • Mange ord er opprinnelig lånt fra gamle språk som latin og gammelgresk……..Hvor tror du disse ordene kommer fra og hva betyr de?
  • Alias
  • In natura
  • Veto
  • Anorakk
  • Algebra
  • Giraff
  • Trafikk
  • kiosk
nye ting nye ord
Nye ting, nye ord

Det kommer stadig vekk nye ord inn i språket vårt. Hvordan skal vi forholde oss til det? Skal vi gjøre som Islenderne og lage norske varianter, eller e det greit å låne/bruke de navnene som blir satt på av oppfinneren?

Broadcasting - kringkasting

hvor blir ordene av
Hvor blir ordene av?

Noen ord forsvinner fra språket? Hvorfor det?

Hva betyr:

Å hesje, hespetre, landkunne, blekkhus, skreppe, å være bøs, å kinne, blåmelk, grammafonstift?

nesten som hjemme
Nesten som hjemme?

Hvor godt forstår du

svensker og dansker når de snakker?

Du har gjerne opplevd at det er

letter å lese dansk enn muntlig dansk?

At skriftlig svensk kan ligne på nynorsk?

De tre språkene inneholder også ”falske venner”

Eks: rar og å grine

hvorfor skriver vi ordene slik vi gj r
Hvorfor skriver vi ordene slik vi gjør?

I Norge er det stortinget som fastsetter hvordan vi skal stave ordene. De som har fått oppdraget er Språkrådet. Regler for hvordan vi skal skrive kalles språknormering.

hvorfor har vi to skriftspr k i norge
Hvorfor har vi to skriftspråk i Norge

Hovedmålet ditt er det norske skriftspråket du har lært på skolen til nå.

Sidemål kalles det andre norske skriftspråket, som du også skal lære.

Norge hadde vært i union med Danmark siden 1536. Da ble det skrevet dansk her i landet Vi fikk egen grunnlov i 1814. Da ville vi gjerne finne tilbake til alt som var norsk. Språk er identitet og vi ville ha vårt eget språk

tegnspr k
Tegnspråk
  • Dette tegnet betyr ” I love you” på tegnspråk.
  • Finnes om lag 6000 og 7000 språk i verden, hovedsakelig talespråk.
ingen snakker likt
Ingen snakker likt
  • I alle språksamfunn snakker folk forskjellig.
  • Hvor vi bor, gammel eller ung, arbeider, akademiker, hjemmespråk eller gatespråk
  • tospråklig

Babels tårn, malt av Peter Bruegel i 1563.

minoritetsspr k
Minoritetsspråk
  • Snakkes av mindretallet i et land/område.
  • Samisk som er i slekt finsk-ugrisk
  • Kvensk, romanes, romani, tegnspråk
  • Gjerne diskriminert i forhold til språket flertallet snakker
  • Norsk majoritetsspråk i Norge
romanes romani
Romanes/romani
  • Romanes er det offisielle navnet på sigøynerspråket i Norge. I andre land brukes begrepet romanes synonymt med romani; begge er romanifolkets språk. I Norge snakker taterne en særegen form for romani, som i det offentlige blir holdt atskilt fra sigøynerspråket ved at sistnevnte blir referert til som romanes
samisk offisielt minoritetsspr k
Samisk – offisielt minoritetsspråk
  • Gjennom sameloven er samisk sikra ein spesiell status og ei rekke språklige rettar:
    • rett til å ha samisk som opplæringsspråk i skolen
    • rett til å bruke samisk under politiavhøyr og under rettsakar
    • rett til å få lovar som har særlig interesse for heile eller deler av den samiske befolkninga oversett til samisk
    • rett til å kunne vende seg til offentlege kontor og instansar på samisk og få svar på samisk.
    • rett til permisjon med løn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har nytte av slik kunnskap.
samisk forvaltningsomr de
Samisk forvaltningsområde

Karasjok

Kautokeino

Nesseby

Porsanger

Tana

Kåfjord.

kodeveksling
Kodeveksling
  • Pakistansk-norske skoleelever veksler ofte mellom å snakke urdu og norsk. Det gir dem et rikere språk, mener høgskolelektor Finn Aarsæther. Her fotografert i en skolegård i Oslo der det daglig snakkes svært mange språk.
norsk talem l
Norsk talemål
  • Dialekt, en språkform som blir talt innenfor et bestemt geografisk område.
  • Har mange særtrekk som skiller den fra andre dialekter.
  • Sosiolekt; unge, eldre snakker ulikt, ulike yrkesgrupper snakker ulikt
ungdommen spr kets fornyer
Ungdommen – språkets fornyer?
  • Sj for kj
  • Banner, grovt språk
  • Legger om dialekter
  • Snakker mer nymål
  • kodeveksler
ungdom og slang
Ungdom og slang
  • Nye ord og uttrykk, ofte fra engelsk.
  • Gruppespråk
  • Vanskelig for utenforstående å forstå
  • Typisk med mange forkortelser
  • ://www.slang.no/

FORSKER PÅ SLANG: Kristine Hasund tar doktorgrad på ordet «lissom» og forsker på ungdommelig slang.

hvorfor skriftspr k
Hvorfor skriftspråk?
  • Vet ikke sikkert når behovet oppstod
  • Samfunnsutviklingen krevde mer, umulig å huske på alt, handelslister, penger, eiendom og verdier
runer
Runer
  • Risset inn i stein, tre, metall, smykker.
  • Mye arbeid, brukte få ord og forkortelser
  • Eldste rune 200-tallet e.kr
  • Ikke lett å lese, noen ganger risset fra høyre, andre ganger fra venstre.

Runesteinen fra Kjølevik i Strand i Ryfylke, Rogaland, til høyre, er fra folkevandringstida (ca. 400-500 e.Kr.). Teksten står i tre linjer som leses nedenfra og oppover, med den første ved høyre kant. Den lyder (delt inn i ord): hadulaikaR / ek hagustadaR / hlaaiwido magu minino "Hadulaik. Jeg Hagusta(l)d gravla sønnen min". Det er uvisst om Hadulaik er navnet på sønnen eller signaturen til runeristeren.

norr nt r n hemmelig
Norrønt rùn, hemmelig
  • Trolldomstegn
  • Mystisk
  • Magisk
  • Også hverdagslige meldinger og kjærlighetserklæringer
urnordisk opphavet til norsk
Urnordisk – opphavet til norsk
  • Urnordisk ble brukt 200-700 e.Kr. Det var et  språk som ble brukt i Norge, forandret språket seg mye. Ordene ble kortere og det kom lånord inn i språket. HariwaldaR ble til Haraldr. Ordene ble kortere.
  • Vokaler kom inn i språket. FotiR  ble til føtr ( føtter) Sverige og Danmark.
  • Ordene var lange – HariwaldaR ( Harald).
  • Fra 500 til 700 e.Kr 
norsk ut i verden
Norsk ut i verden
  • Vikingene reiste vestover til Island, Færøyene, Orknøyene, Irland og Skottland for å herje og slåss, eller handle. Tok med seg eget språk; ski, slalåm, fjord, troll
  • Tysk – schi
  • Italiensk – sci
  • Gresk - ski
hvorfor ikke norr nt i dag
Hvorfor ikke norrønt i dag?
  • Mange endringer i samfunnet
  • 1349 svartedauen, munker og prester døde
  • Unioner, Sverige siden Danmark
nye ting nye ord ogs i gamle dager
Nye ting, nye ord – også i gamle dager
  • Nye oppfinnelser krever nye ord, i dag som før.
  • Vanlig å låne ord fra andre språk
  • 1300 – tallet mye tysk fra hanseatene
  • Eks; ord for yrker; murer, snekker, dreier, slakter
spr ksnobberi p latin
Språksnobberi på latin
  • Unionstida med Danmark, latin det ”fineste” språket.
  • Første fremmedspråket i Norge, kom med kristendommen på 1000-tallet, kirkespråk i katolsk tid, få kunne språket

Erasmus Montanus

spr ksnobberi p latin1
Språksnobberi på latin
  • Mange skrev dansk med latinske gloser for å vise at de kunne latin, få forstod innholdet.
  • Studenter som ville vise seg eks. Rasmus Berg som skrev brev til foreldrene på latin (Holberg)
dansk spr k for norske skoleelever
Dansk språk for norske skoleelever
  • 1736 konfirmasjon, alle måtte lære å lese og skrive.Lov om skolegang 1739.
  • Erik Pontoppidans katekisme. 759 spørsmål med svar, kunnes utenat. Boka skrevet på dansk
hva med det norske spr ket
Hva med det norske språket?
  • 1814 unionsoppløsning. Norsk grunnlov
  • Friere stilling under Sverige, men dansk stod sterkere siden flere gikk på skole. Mot unionsoppløsningen stor debatt om hvor det norsk språket er.
  • Nasjonalfølelse fører til ønske om eget språk.
slide44
Tenk deg at du var politiker i 1830-årene og skulle styre arbeidet med å skape et eget norsk skriftspråk? Du kunne velge å:
slide45

Lage et norsk språk som bygde på en av dialektene i Norge, en dialekt som du mente var ”typisk norsk

Gjøre dansk skriftspråk om til norsk ved å finne norske ord for de danske

Lage et norsk språk som bygde på flere dialekter

Skifte navn på det danske skriftspråket og kalle det norsk, og så kunne folk fortsette å skrive som før

Prøve å innføre det norrøne språket, men endre det så det ble mer moderne

slide46

Henrik Wergeland: Hvordan skal jeg kunne dikte og skrive om fosser slik at folk forstår det, når jeg må skrive det danske ordet ”vandfald”

slide47

”Når vi samler eventyr, blir de fortalt oss på norsk, det er rart å måtte bruke dansk for å skrive norske eventyr. Derfor bruker vi det som er typisk norsk, når vi skriver eventyrene ned”.

slide48

Jeg vil skrive på dansk slik jeg alltid har gjort det. Vel, kanskje kan jeg bruke noen norske ord?

Johan Sebastian Welhaven, dikter

slide50

Lærer,

jeg forstår ikke dansk!

Knud Knudsen var lærer. Han strevde

med at elevene måtte lære å skrive og

lese på dansk. Dansk lå alt for langt

unna de norske dialektene. Vi trenger et

norsk skriftspråk, et skriftspråk som ligner

på måten vi uttaler ordene. Men hvem sin

uttale skal bestemme? Vi snakker så forskjellig

her i landet? Jeg vil fornorske dansken, vi må

bruke ”dannet dagligtale”, slik overklassen gjør

i Kristiania.

definisjoner begreper kronologisk
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Arveord: Svært gamle ord som hører til det opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk. På norsk er dette ca. 10% av ordene, f.eks. ”bonde” av norr. ”búandi” (fastboende) eller ”hus”
definisjoner begreper kronologisk1
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Låneord: Ord som for lenge siden er tatt opp fra et annet språk og som ikke lenger kjennes fremmed (”drosje” av russisk ”drosjki”, ”pub” av eng. ”public house”, ”biff” av eng. ”beef” (oksekjøtt)
definisjoner begreper kronologisk2
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”

Fremmedord: Relativt nye ord fra et fremmed språk som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket (”demokrati” av gr. ”demos” og ”krati” (folkestyre)

definisjoner begreper kronologisk3
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Importord: a) Helt nye ord ofte fra engelsk: a) finnes ikke norsk ord for som ”podcasting” (nedlasting?), ”spinn-off”, ”kick-off” (avspark?), ”cool” – b) finnes norsk for ord som ”boots” (støvler) – kan også brukes som samlebetegnelse for ”låneord og fremmedord”
definisjoner begreper kronologisk4
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Avløserord: Hjemlige ord som avløser fremmedord som f.eks. ”veggskrift” (av it. ”graffiti”), ”lysark” (av fr. ”transparent”), ”myldretid”, ”motomolo”
topp ti avl seord
Topp ti avløseord
  • namedropping - navnestrøinghat trick - trillingmålcomeback - nydebutligloss - leppeglansflip-over - stativblokk
topp ti avl seord1
Topp ti avløseord
  • catwalk - motemolowhiteboard - tusjtavleoverhead - lysarkheadhunte - håndplukkedeadline – tidsfrist
definisjoner begreper kronologisk5
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Anglonorsk: Norsk utvannet med engelsk/amerikansk (”kul”, ”tv”, ”pc”, ”rollerblades”, ”offshore”
definisjoner begreper kronologisk6
Definisjoner/begreper – ”kronologisk”
  • Purisme (språkrensing): Bytte ut fremmede ord med hjemlige ord - dette er populært på Island: ”Sími” (tlf.), ”tölva” (pc)
nyord
Nyord
  • Nyord: Norske og engelske: ”fingerskanning”, ”femiskole”, ”statsfeminisme” (KM)
fra engelsk til norsk
Fra engelsk til norsk
  • Fra engelsk til norsk:
  • Om "avløysarord" og "norvagisering"
  • Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:
  • (a) Vi kan finne eit norsk ord (eit "avløysarord") i staden for det utanlandske
  • (b) Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk ("norvagisering")
  • (c) Vi kan behalde den utanlandske skrivemåten
fra engelsk til norsk1
Fra engelsk til norsk
  • Døme på (a) er "idédugnad" eller "idémyldring" i staden for det engelske ordet "brainstorming".
  • Døme på (b) er "tøff" og "streik" for dei engelske orda "tough" og "strike".
  • Døme på (c) er "cowboy", som ikkje har fått norsk skrivemåte, og "fender", der skrivemåten passar til både engelsk og norsk
utenlandsk p virkning p norsk kronologisk
Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”
  • Gresk: ”kirke” av ”kyrios” (herre, gud)
  • Latin: ”prest” av ”presbyter” (menighetsforstander), ”alter” av ”altare” (offerbord)
utenlandsk p virkning p norsk kronologisk1
Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”
  • Platt-tysk/lavtysk/nord-tysk: ”betale” (telle), ”handel”, ”arbeid”, ”erklære”, ”verksted”, ”handelsmann”, ”kjøkken”, ”fange”, ”makt”, ”fri”, ”gjerrig”, ”stolt” – mange ord med pre- og suffiksene an-, be-, -het og –else (via dansk)
utenlandsk p virkning p norsk kronologisk2
Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”
  • Fransk: ”frikadeller” via tysk og latin, ”sjokolade” via spansk, indiansk, ”garasje”, ”sjåfør”, ”promenade”, ”butikk”, ”kafé”, ”meny”, ”humør”, ”fasong”
  • Italiensk: ”opera” av ”opera per musica” (musikkverk), ”balkong”, ”design”, fiolin”, ”studio”
utenlandsk p virkning p norsk kronologisk3
Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”
  • Spansk/portugisisk: ”potet”, ”tobakk”, ”siesta”
  • Høy-tysk (standard-tysk): ”teater”, via gresk ”theasthai” (se på)
  • Dansk: ”Sandermosen” (myr)
  • Engelsk: ”biff, ”sykkel” av ”bicycle” (tohjuler), ”streik”, ”sport”, ”fil”
utenlandsk p virkning p norsk kronologisk4
Utenlandsk påvirkning på norsk – ”kronologisk”
  • Tyrkisk/persisk: ”kiosk” (lysthus), ”sofa”
  • Arabisk: ”madrass” via italiensk, fransk, lavtysk (underlag til å ligge på), ”alkohol”, ”trafikk”, ”magasin”
  • Indisk: ”sjampo”, ”pyjamas”
prosentandel av importord i norsk nynorsk 44 bokm l over 60
Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%?
  • Arveord og importord (framandord og låneord)
  • Arveord er ord som høyrer til det opphavleg nedarva ordtilfanget, til skilnad frå lånord og framandord. Kor stor del av ordtilfanget i norsk er arveord? I ei nyleg utkomen bok har Helge Sandøy og Jan-Ola Östman rekna ut at heile 44 % av ordstammane i Nynorskordboka er importerte.
prosentandel av importord i norsk nynorsk 44 bokm l over 601
Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%?
  • Nynorskordboka har ca. 90 000 ord fordelte på 29 844 ordstammar. 56 % av ordstammane i ordboka er altså arveord.Tabellen nedanfor viser kva språk dei importerte ordstammane er henta frå:
prosentandel av importord i norsk nynorsk 44 bokm l over 602
Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%?
  • Importert frå: %
  • latin 31
  • gresk 16
  • lågtysk 15
  • fransk 15
  • engelsk 12
  • italiensk 3
  • nederlandsk 1
prosentandel av importord i norsk nynorsk 44 bokm l over 603
Prosentandel av importord i norsk - nynorsk 44%, bokmål over 60%?
  • arabisk 1
  • spansk 1
  • portugisisk 1
  • russisk
  • hebraisk
  • keltisk
  • tyrkisk
  • slavisk
  • indisk
fra norr nt til gammelengelsk dansk norsk styre ca r 1000 e kr
Fra norrønt til gammelengelsk Dansk/norsk styre ca. år 1000 e.kr.
  • Húsbóndi – husband
  • Baggi – bag
  • Bikkja – bitch
  • Drítr – dirt
  • Systir - sister
fra norr nt til gammelengelsk dansk norsk styre ca r 1000 e kr1
Fra norrønt til gammelengelsk Dansk/norsk styre ca. år 1000 e.kr.
  • Hitta – hit
  • Heppin - happy
  • Felagi – fellow
  • Veikr – weak
  • Kalla – call
  • Deyja - die
norske ord ute
Norske ord ute

Reinsdyr

Slalåm

Ski

Troll

Ombuds-mann

Viking

Fjord

Quisling

nyttige pekere
Nyttige pekere
  • Nyttige linker:
  • http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/
  • http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_3_2006/importord/
  • http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Hvorfor_synger_vi_paa_engelsk/
slide77

http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Ordsmia_?_der_importord_smis_/http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Spraaknytt_2004_1/Ordsmia_?_der_importord_smis_/

  • http://www.sprakrad.no/Raad/Importord/Norske_avloeysarord/
  • http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Avloeysarord/
andre spr kbegreper relativt moderne teorier
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Dialekt: språkform som er geografisk bestemt
  • Sosiolekt: språkform som er sosialt bestemt
  • Idiolekt: språkformen til et individ
  • Gruppespråk: språkformen til en bestemt gruppe mennesker
andre spr kbegreper relativt moderne teorier1
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Slang: språkform ofte brukt i spesiell eller spøkfull betydning blant ungdom (”stål”, ”digg”, ”chill”, ”rev”)
  • Fagspråk: Språkform brukt blant forskjellige fagfolk (”boks” (4”x4”), ”bord” (1”x4”, ”plank” (2”x4”))
  • Lingua franca: kommunikasjonsspråk mellom folk som ikke har felles morsmål (i middelalderen fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika også swahili)
andre spr kbegreper relativt moderne teorier2
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Pidgin: hjelpespråk med forenklet grammatikk mellom forskjellige folkegrupper (”mo malade” (mauritansk) – ”tvoja fisk kopom?” – kjøper du fisk? (russernorsk))
andre spr kbegreper relativt moderne teorier3
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Kreolsk: pidgin som er blitt morsmål for et språksamfunn
  • Kebab-norsk: et slag pidgin-språk i Oslo øst/sør, norsk/pakistansk/spansk/nord-afrikansk (”spa kebe” – fin jente)
andre spr kbegreper relativt moderne teorier4
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Esperanto (håp): Et konstruert lingua franca som ble skapt av den polske jøden Ludwig Lazarus Zamenhof (1859-1917) for å få russere, polakker, jøder og tyskere til å snakke sammen - undervises ved ca. 600 skoler og 30 universiteter i verden
andre spr kbegreper relativt moderne teorier5
Andre språkbegreper (relativt moderne teorier)
  • Det er ca. 5000 språk i verden og mange av dem er bare muntlige språk
  • Det dør noen språk hver dag – i Norge er samisk (nord- og sør-), kvensk og faktisk nynorsk (egt. en variant av norsk) under sterkt press
v re mange spr kevner strukturalisme relativt moderne teori
Våre mange språkevner (strukturalisme, relativt moderne teori)
  • Lingvistisk evne (grammatisk): å kunne snakke og skrive riktig
  • Sosiolingvistisk evne (kontekst): tilpasse språket en gitt situasjon, mottaker, tid og sted (kairos)
  • Diskursiv evne (flyt): skape sammenheng i det som sies/skrives
v re mange spr kevner strukturalisme relativt moderne teori1
Våre mange språkevner (strukturalisme, relativt moderne teori)
  • Strategisk evne (nødløsninger): fremgangsmåter for å bøte på ting man ikke kan
  • Sosiokulturell evne (forståelse): fortrolighet med sosiale forhold
  • Sosial evne (vilje): Vilje til å delta et samspill, selvtillitt og innlevelsesevne
talehandlinger handlinger som utf res med ord og som ikke beskriver noe moderne spr kteori
Talehandlinger (handlinger som utføres med ord og som ikke beskriver noe, moderne språkteori)
  • Spørre (Der er døra?)
  • Skremme (Der er døra!)
  • More (Der er døra?)
  • Bebreide (Der er døra?)
  • Advare (Der er døra!)
  • Beklage (Der er altså døra?)
  • Love (Der er døra.)
talehandlinger handlinger som utf res med ord og som ikke beskriver noe moderne spr kteori1
Talehandlinger (handlinger som utføres med ord og som ikke beskriver noe, moderne språkteori)
  • Fornærme (Der er døra?)
  • Vise enighet (Ja der er faktisk døra!)
  • Kritisere (Der er liksom døra?)
  • Gratulere (Ja, der er døra! Gratulerer!)
spr kfunksjoner relativt moderne teori
Språkfunksjoner – relativt moderne teori
  • Informativ funsjon (Toget går kl. 1500!)
  • Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!)
  • Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen!
  • Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk bare bra!)
spr kfunksjoner relativt moderne teori1
Språkfunksjoner – relativt moderne teori
  • Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!)
  • Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid ”hæ” når jeg spør deg om noe?)
  • Mange funksjoner i ett utsagn: Informativ, ekspressiv, appellativ, kontakt: Mamma, jeg er tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom hit med vann, jeg vil opp i senga di)
kommunikasjonsmodellen mye brukt i dag egt fra aristoteles 384 322 f kr
Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles (384-322 f.Kr.)
  • Sender – Budskap – Mottaker
  • Enveis-kommunikasjon (monolog)
  • Toveis-kommunikasjon (dialog)
  • Dobbelkommunikasjon (doble signaler)
kommunikasjonsmodellen mye brukt i dag egt fra aristoteles 384 322 f kr1
Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles (384-322 f.Kr.)
  • Ironi – si det motsatte eller spille uviten (Sokratisk ironi)
  • Kontekst – se sammenhengen
  • Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor?
  • Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva sier du, hvor, når, hvordan osv.?
de 5 hersketeknikker moderne kvinne forskning
De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)
  • Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi sagt mange ganger, var du ikke der du da…?)
  • Latterliggjøre (- Haha!)
  • Usynliggjøre (Går rett forbi deg)
de 5 hersketeknikker moderne kvinne forskning1
De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)
  • Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare hjemme? Neimen, skal du ut?)
  • Påføring av skyld og skam ( - Jeg vet hva du holder på med…!)
de 5 hersketeknikker moderne kvinne forskning2
De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)
  • I tillegg:
  • Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert…)
  • Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier gjerne forskjellige ting til alle – spiller dem opp mot hverandre)
  • Kopi-trikset: Send klage med kopi til instanser over (kan slå tilbake på deg selv)
  • Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser bl.a.)
de 5 hersketeknikker moderne kvinne forskning3
De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)
  • Setter ned en komite som skal ”se” på saken (Mye brukt i politikken)
  • Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en annen, eller kast det opp i lufta – engasjer dere nå!)
  • Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og sett folk i klemma: - Stram opp den gruppa! – Vi har dessverre fått klager på deg (fordi du har strammet opp gruppa!)
retorikken light v muntlig eksamen retorikk kunsten tale fra antikken ca 2000 r siden
Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk: kunsten å tale, fra antikken – ca. 2000 år siden)
  • Samle inn stoff - Inventio
  • Ordne stoffet – Dispositio
  • Språklige utforming - Elocutio
  • Pugge utenat - Memoria
  • Fremføre – Actio (viktigst: uttale, trykk, setningsmelodi, kroppspråk, variasjon, understrekning)
retorikken light v muntlig eksamen retorikk kunsten tale fra antikken ca 2000 r siden1
Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk: kunsten å tale, fra antikken – ca. 2000 år siden)
  • Dessuten bør eleven:
  • Argumentere godt – Logos
  • Inngi tillitt – Etos
  • Vekke følelser – Patos
  • Se an situasjonen/bedømme sensor: Kairos
retorikken light v muntlig eksamen retorikk kunsten tale fra antikken ca 2000 r siden2
Retorikken light v/muntlig eksamen (Retorikk: kunsten å tale, fra antikken – ca. 2000 år siden)
  • Stilnivåer: Lavstil-normalstil-høystil (kjerringa, kona, min ektefell/frue)
  • Kjenne til bestemte fremstillingsmåter (”Jeg er ingen taler, men…/På den annen side/I motsetning til dette…: Topos
ogdens trekant relativt moderne teori
Ogdens trekant (relativt moderne teori)
  • Begrepet som oppstår i hodet ditt
  • Ordet/tegnet (bil,car,Auto) Faktisk gjenstand

Tegnet er arbitrært med begrepet – ingen sammenheng

kasus
Kasus
  • Def.:Kasus er en form for bøyning som viser hva slags funksjon ordet i en setning har
  • Nominativ – subjektsform
  • Akkusativ – objektsform
kasus1
Kasus
  • Dativ – indirekte objektsform, gamle dat.uttrykk (jeg ga deg boka, i søvne, til hånde)
  • Genitiv – eieform, gamle gen.uttrykk (guttens sykkel, til fjells, til vanns)
kasus2
Kasus
  • NB: I norsk er det 4 kasus, i russisk 19
  • Det var langt mer kasus i nørrønt enn det er i moderne norsk! Mye av kasusmarkeringne (bøyningene) forsvant mellom 1350 og 1500. Dette kan skyldes Svartedauden og at nesten alle skrivekyndige døde ut – språket fikk færre bøyningsformer og fastere ordstilling.
spr ktyper
Språktyper
  • Et språk med mye bøyning kalles bøyningsspråk eller syntetiske språk (latin, samisk, nørrønt)
  • Et språk med lite bøyning kalles analytisk og der betyr ordstillingen mer (norsk er langt mer analytisk enn latin og mindre syntetisk)
spr ktyper1
Språktyper
  • Dessuten skiller vi mellom ordstillingen:
  • SVO-språk: Kongen drepte dronninga
  • SOV-språk: Rex reginam necavit, latin (konge dronning drepte)
  • VSO-språk:Qatala l-maliku l-malikata, arabisk (drepte kongen dronninga)
ad