1 / 17

Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag

Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag. Skal si litt om det store bildet. Kommer kort inn på utviklingen i: Havtemperatur Plankton

davina
Download Presentation

Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag

  2. Skal si litt om det store bildet. • Kommer kort inn på utviklingen i: • Havtemperatur • Plankton • Predator-byttedyr sammenhenger (hvem spiser hvem og hvor mye) • Vekt ved alder (sulter fisken nå?)

  3. Høyerer temperaturer i Nordsjøen (viser overflatetemperaturer) Marcos Llope, CEES, UiO

  4. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen

  5. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen II Planktoniske stadier av bunndyr utkonkurrerer dyr som er planktoniske hele livet? Høyere temperaturer som fører til mer planteplankton tidlig på året har endret dyreplaktonsamfunnet til fordel for planktoniske stadier av bunndyr og på bekostning av dyr som er planktoniske hele livet Konklusjonen er, hvis dette stemmer, urovekkende: Vesentlig mindre energi (dvs mat) til fisk og mer til bunndyr ICES STATUS REPORT ON CLIMATE CHANGE IN THE NORTH ATLANTIC (eds. P.C. Reid and L. Valdes) September 2011

  6. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen III Går det mot mer maneter i Nordsjøen? • Attrill (2007) foreslår dette. En utvikling som kan komme av • Lavere pH • Hardt fiske • Høyere temperaturer • Endringer i atlantisk innstrømming Antall maneter Irish Sea: Lynam et al 2011. Global Change Biology 17:767-782 Foto: Erling Svendsen

  7. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen IV Relativ andel raudåte minker -fra CPR data for hele Nordsjøen Mindre raudåte, mer av den mer varmekjære “fetteren” calanus helgolandicus Negativt for torsken fordi helgolandicus - gyter om høsten - er mindre næringsrik enn raudåta Mer uklart hva dette betyr for andre arter som tobis og øyepål Edwards et al. 2011. Ecological Status Report, SAHFOS, UK

  8. Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen V Relativ andel raudåte minker - fra grundigere målinger ved 1 stasjon i Skagerakk CVI females Måned Ratio C. finmarchicus/ C.helgolandicus 1= 100% C. finmarchicus (blå) 0=100% C. helgolandicus (rød) År Høyere temperaturer gir nå tidligere skifte fra C.f. til C.h. dominans. Negativt for tidlige livsstadier av torsk som har C.f. som hovedmat Uklar betydning for tobis og øyepål Falkenhaug T., Bagøyen E., Broms C., Naustvoll L. (arbeid som pågår)

  9. ØYEPÅL mot sild Kan graden av romlig overlapp mellom sild og øyepål forklare noe av variasjonen i overlevelse av øyepål fram til de rekrutterer til fiske? Antar at stort overlapp gjør at flere øyepålegg og –larver spises av sild. 1. Graden av overlapp varier faktisk 1983 2002 Bare sild Bare øyepål Begge (data fra IBTSq1 tokt) Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.

  10. ØYEPÅL mot sild Vi vet ikke hvor viktig dette er men: 2. Rekruttering til øyepålbestanden forklares vesentlig bedre av gytebestanden i ”sildefrie områder”enn av totalgytebestanden (antar egg/larver i områder med sild uansett blir spist) Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.

  11. Hvilke arter er de viktigste byttedyrene i NS og hvor mye spises per år? TOBIS ØYEPÅL Source: ICES (2012) WGSAM

  12. Hvem spiser øyepål og tobis: Øyepål Source: ICES (2012) WGSAM

  13. Hvem spiser øyepål og tobis: Tobis Source: ICES (2012) WGSAM

  14. Er det tegn på at fisken i NS sulter? Eksempler på utvikling i vekt av torsk og sild Sources: ICES (2012) WGNSSK, HAWG

  15. Framtiden: Effekter av klimaendringer på overlevelse av Nordsjøtorsk (estimert ved modeller) Trond Kristiansen (HI) og andre Projisert temperaturutvikling (verdi per i dag=0.0) Predikert overlevelsesrate (svak nedgang)

  16. KUNNSKAPSBEHOV • Forvaltningsplanrapporten Prioriterte Kunnskapsbehov peker på behov for økt kunnskap på bl.a. • Effekter av klimaendringer • Effekter av endringer i planktonsamfunnet, særlig på planktonspisende fisk • Prosessene som styrer dødeligheten i tidlige livsstadier, spesielt egg og larver, hos de viktigste fiskebestandene. • Kvantitative sammenhenger mellom de viktigste artene og deres byttedyr, predatorer og konkurrenter, og hvordan miljøforhold påvirker disse.

  17. Takk, det var alt!

More Related