TAKK!

1. TAKK! Helga Aune Postdoktor. Inst.for off. rett helga.aune@jus.uio.no 16. oktober 2013

2. Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Boka tar opp temaer tilknyttet likestilling i arbeidslivet. Deltidsarbeid er i stor grad et kvinnefenomen; ca. 40 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Dette reiser flere rettslige spørsmål. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling, jf. likestillingslovens § 1. FNs kvinnekomité har gjentatte ganger bedt norske myndigheter om å motarbeide stereotype kjønnsrollemønstre som hindrer frihet og like muligheter for begge kjønn.

3. Jus og regler som verktøy for å skape endring • Likestilling er en rettslig sannhet

4. Likestilling - Hva snakker vi om? • Rettskilder • Økonomi • Følelser • Verdier Lik behandling uavhengig kjønn, en grunnleggende menneskerettighet

5. Rettskilder: likestilling og ikke-diskriminering • Menneskerettighetskonvensjoner • FNs kvinnekonvensjon • Norsk lov (mrl./lkstl./aml. § 13-1 og § 13-3) • EU – direktiver via EØS • Rettspraksis og forvaltningspraksis • Likestillings- Ombud /nemnd (lkstl.) • Tvisteløsningsnemnda (aml.) • Norske domstoler og EU/EFTA-domstol • FNs kvinnekomités uttalelser

6. Indirekte diskriminering lkst. §3 • En tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet • I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende

7. FNs kvinnekonvensjon artikkel 5 a: • plikt til å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller • Begrunnelsen: stereotype kjønnsroller begrenser begge kjønns valgmuligheter - frihet

8. Stereotype kjønnsrollemønstre • Når kjønnsrollene blir for «stramme» begrenses det enkelte individs handlingsfrihet • Hvem definerer stereotypiene? • Hvem kan endre stereotypier? Stereotypier kan få konsekvenser for utdanning, forsørgerevne, integrering

9. Hvem definerer stereotypiene? • Politikere i lovdesign (kontantstøtte/fedrekvote) • Arbeidslivets parter i sin praksis • Foreldre til barn • Utdanningssektoren • Idrett, kultur- og foreningsliv • Religiøse oppfatninger • Kulturelle oppfatninger: pakistanere, somaliere, vietnamesere

10. Hvem kan endre stereotypier? • De som eier strukturene! • Identifisering • Mot til å diskutere • Forpliktende målsetting og handlingsplan • Vilje til kreativt å lete etter nye måter å gjøre ting på • Refleksjonsprosess nødvendig - likestillingsjus skal anvendes av pedagoger, økonomer, administrative m.fl.

11. Eksempel 1- Barnehager • «Bråkete gutter» blir sendt ut for å leke og rase fra seg, mens de rolige og modne (jentene) får jobbe med førskoleoppgavene • Når dette blir et mønster så har holdninger til kjønnsroller fått konsekvenser for lik rett til utdanning Case: Grønland barnehager

12. Frafall i videregående opplæring yrkesfaglig retning • Gutter m. innvandringsbakgrunn har frafallsprosent på 47% (j. 30%) • Gutter, norskfødte m. innvandrerforeldre har frafallsprosent på 38% (j. 22%) • Etnisk norske frafalls%: g/j hhv 8%, 5%

13. Eksempel 2 - Deltid • 40% av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. 90 % av deltidsansatte er kvinner • Arbeidet er organisert og tilrettelagt for deltidsarbeid i de tradisjonelle «kvinne»yrkene • Sysselsatte med nedsatt funksjonsevne: • Kvinner: 34 % heltid og 66,% deltid • Menn: 71% heltid og 29 % på deltid

14. Deltidsarbeid • Praktisk for noen, men likestillingsrettslig problematisk når det er en systematisk kjønnet realitet • Deltid handler om økonomi • I dag er det den deltidsansatte som bærer kostnaden privat: mindre lønn, mindre pensjon, mindre ved skilsmisse • Hvis familiebeslutning; hvorfor ikke få mulighet til å dele pensjonspoeng for det aktuelle året?

15. Det handler om økonomi • Turnus og arbeidstid • Grunnbemanning • Merarbeid og overtid • Turnusplanleggere – tenker de på likestillingsloven? • EU-domstolen er klar: økonomiske hensyn er ikke tillatt som grunn for å forskjellsbehandle

16. Analyse av praksis i min bok • Typiske problemstillinger (terskler) • Praksis (lite) • Kjønnsperspektiv på arb. markedet • Rettskildebruken • Likestillingslov og arbeidsmiljølov: ikke en dobbel-decker, men to separate busser • Kjønnsperspektivet tapes på aml.bussen En kjønnet problemstilling behandles kjønnsnøytralt

17. Individet sårbart i fht. strukturene i systemer • «Privat problem»; visste om deltidskulturen da de utdannet seg • Komplekse systemer: Regler om gj.snittsberegning av arbeidstid og (turnus)praksis • Mektige syst.:Forsikringsselskap, krever min. 14 t/uke for tilleggspensjon (indirekte disk./nødvendighetskravet) • Rammebetingelsene i off. sektor • (NOU 2008:6 – Kjønn og lønn)

18. Det individuelle diskrimineringsvernet • Klarer ikke å endre strukturene • STRUKTURELT diskrimineringsvern nødvendig for å sikre likestilling • Dagens likestillingslov § 1a • FNs kvinnekonvensjon: fortalen, art. 5a, artikkel 10 og artikkel 11. • Forbedringspotensial???

19. Deltid - viktig individuell rett • Avsporing å diskutere «frivillig» og «ufrivillig» deltid Ufrivillig - målrettede tiltak som nylig vedtatte aml. § 14-1drøfting, §14-3 fortrinnsrett, § 14-4a rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid basert på gj.snitt 12 måneder. Lokale prosjekter Frivillig – usynliggjør plikten til å arbeide for likestilling og til å fjerne stereotype kjønnsrollevalg i arbeidslivet

20. Hvor frie er våre valg? • Ingen eksisterer i et vakuum • Familie, barnehage, skole, arbeid (kjønnsdelt utdanning og arbeidsliv) • NORMER, den ”gode mor” • Kjønnsroller + etnisk tilhørighet, religion, nedsatt funksjonsevne, alder… • Normer/organiseringen i arbeidslivet • Deltidskultur / terskler i tariffavtaler og lov • Maskulinitetskultur i forsvaret • Femininitetskultur i barnehager

21. Ja • Til frie valg, men kvalifiserte valg m.h.t. kostnader og konsekvenser • Til likestilling. For å sikre likestilling må hver enkelt av de stereotype normene identifiseres: • Krav om kunnskap om rettslig forpliktelse • Rettslig plikt til å gjøre jobben

22. Veien videre: • Masse kunnskap: NOUér: KjønnogLønn, Struktur for likestillingogPolitikk for likestilling, Faforapporter • Erfaring: Fedrekvote, kvinneristyrer • Nødvendig: Rettsreglersombidrartillikestilling! - Konkretiseringavaktivitets- ogredegjørelsesplikt NOU 2011:18, forslagtilny § 1a og § 1b - Ombud/nemnd: sterksanksjonering - Likestillings- ogkjønnsperspektivetmå “fusjoneres” inn iarbeidsmiljøloven