Hva n  Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter Vibeke Glaser

Hva n Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter Vibeke Glaser PowerPoint PPT Presentation


  • 169 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

. Barn er vel egentlig f?rst og fremst mennesker, men vi ser dem som jenter og gutter fordi vi lever i en kultur basert p? en tokj?nnsmodell Vibeke Glaser 2006. Barn som kj?nnede akt?rer. Ole Bredesen ("Nye gutter og jenter- en ny pedagogikk",2004) stiller selv sp?rsm?let: Kan det v?re at voksnes

Download Presentation

Hva n Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter Vibeke Glaser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


1. Hva nå? Er jenter fortsatt jenter og gutter fortsatt gutter? Vibeke Glaser kjønn i endring Kjønn som sosial konstruksjon Kjønnskategorier Ettkjønnsmodell til tokjønnsmodell Utvidet forståelse av kjønn Person foran kjønn? Vibeke Glaser 2006

2. Barn er vel egentlig først og fremst mennesker, men vi ser dem som jenter og gutter fordi vi lever i en kultur basert på en tokjønnsmodell Vibeke Glaser 2006

3. Barn som kjønnede aktører Ole Bredesen (”Nye gutter og jenter- en ny pedagogikk”,2004) stiller selv spørsmålet: Kan det være at voksnes stereotype oppfatninger av kjønn bidrar til å reprodusere et gammeldags kjønnsrolle- mønster? Viktig å betrakte og snakke om barn som kjønnede aktører. Ved å gå til barna og undersøke hvordan de gjør kjønn og bruker kjønn som viktig grensemarkør i sitt identitetsarbeid Vibeke Glaser 2006

5. Vi skaper kjønn i barnehagen Nina Rossholt utfordrer den dualistiske tenkningen som har vært omkring jenters og gutters ulikhet gjennom å argumentere for et syn på barn og kunnskap som mer kompleks. Vi skaper kjønn i barnehagen. Hun referer til Aasebø&Melhus(2005): ”Det er biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men hvilken betydning disse biologiske forskjeller får, er ikke naturgitt, de er kulturelt betinget.” Vibeke Glaser 2006

6. Mannlig og kvinnelig flertydighet I dagens samfunn er forholdene mellom kvinner og menn under rask endring, og forestillinger om hva som er 'kvinnelig' og 'mannlig' holder på å bli mer flytende og flertydige Økende individualisering og økte valgmuligheter har bidratt til at vi velger mer bevisst ut ifra ønskede valg, mer enn ut fra konvensjonelle, sosiale forventninger knyttet til kjønn Vibeke Glaser 2006

8. Anette Sagen

10. Fra ettkjønnsmodell til tokjønnsmodell Ytre sett og biologisk sett kan det se ut som om det fortsatt er tydelige forskjeller på jenter og gutter. Denne opptattheten av fysiske forskjeller har ikke alltid vært tilstede. Ifølge den store greske legen Galenos (129-99 e.kr) har kvinnen de samme kjønnsorganer som mannen. Forskjellen består i at kvinnens organer ligger inne i kroppen, og mannens utenfor. Dette representerer en ettkjønnsmodell. Historikeren Thomas Laqueur (Making sex (1990) skisserer to modeller som han mener gjenspeiler ulike forståelser av kjønn: en ettkjønnsmodell og en tokjønnsmodell Vibeke Glaser 2006

11. Billy Elliott

12. Tokjønnsmodellen- kvinner og menn som fundamentalt forskjellige Historikeren Thomas Laqueur (Making sex (1990) skisserer to modeller som han mener gjenspeiler ulike forståelser av kjønn: en ettkjønnsmodell og en tokjønnsmodell. Ifølge Laqueur skjer det dramatisk skifte i synet på kroppens anatomi og fysiologi på 1700-tallet (Bondevik&Rustad, 2006:44). I løpet av 1700- og 1800 tallet endrer kjønnsforståelsen seg totalt. Forestillingen om kvinner og menn som fundamentalt forskjellige organismer og bærere av ulike natur, kjønnsidentiteter og legninger erstatter nå ettkjønnsmodellen Vibeke Glaser 2006

13. Harriet Bjerrum-Nielsen og Monica Rudberg: Moderne jenter. Tre genrasjoner på veg(2006) Bjerrum-Nielsen og Rudberg(2006) har skrevet en spennende bok om tre generasjoner kvinner og deres fortellinger om det å vokse opp i tre ulike sosiale miljø i Norge (2006). Dagens kvinner oppfatter seg ikke primært som kjønn, men som individ. Samtidig inntar dagens unge jenter en tvetydig plass i det moderne ved at de på den ene siden fremstår som aktive og selvbevisste jenter og på den andre siden preget av en overopptatthet av utseende og kjærlighet som kan vekke forakt. Unge kvinner er blitt moderne gjennom å flytte på kulturelle normer for kjønn, kropp og seksualitet Vibeke Glaser 2006

14. Brudd med tradisjonelle kjønnskategorier Queer teori er knyttet til poststrukturalistisk teori som bl.a er representert ved Foucalt og her Monique Wiitig som hevder at begrepet ”kvinne” gir en for snever forståelse av hva en kvinne kan være. Mange av begrepene vi bruker snevrer mer enn det gir rom for mangfoldet. Queer teori har i dag en ganske så sentral plass i akademias kjønnsforskning. Omstridt Vibeke Glaser 2006

15. VEIEN VIDERE Barnehagen er en viktig arena for å stimulere til allsidig utvikling Fokusere på mangfold når man skal rekruttere bredt, både i forhold til kjønnssammensetning og etnisitet Gjervan m.fl.(2005) (Sonja Kibsgaard,2006) Person foran kjønn? Nina referer til Svaleryd(2003) i temaheftet om likestilling, hvor hun sier at likestilling ikke handler om statistiske størrelser som å telle hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehagen. Det handler om verdier og motiver for handling (Rossholt , 2006:15) Vibeke Glaser 2006

16. Holdningssskapende arbeid kritisk refleksjon på holdninger og verdier bak vårt pedagogiske arbeid Forskning viser at voksne fremdeles forskjellsbehandler gutter/jenter. Liden,1994 I Rossholt, 2006:28) Likestillingstest for barnehage og SFO (Fredrikkes Hage/ rådgiver Karin Hovde) Videofilme ansatte og analysere opptak i felleskap for å se om de jobber rettferdig i forhold til gutter og jenter (Pia Friis, Kanvasbarnehagene 2006) Vibeke Glaser 2006

17. Hvordan tenker jeg om jenter og gutter? Hvilke forklaringer og fortellinger om kjønn tror jeg på? Og hvorfor gjør jeg det? Disse spørsmålene er grunnleggende viktige fordi slike forestillinger ligger som et bakteppe i alt vi foretar oss (Bredesen, 2004) Vibeke Glaser 2006

18. Likeverdighetspedagogikk i barnehagen tro ikke at du kan forutse eller bestemme barnets utvikling vær en støtte i barnas utprøving av kjønnets betydning reflekter over egne kjønnede arbeidsmåter ta fatt i dine egne forestillinger om barn kjønn sørg for variasjon i voksnes forbilder rett oppmerksomheten mot samhandlingen mellom de voksne (Bredesen, 2004b)

19. Likeverdspedagogikk Emilsen m.fl.(2006:162) utdyper videre: som pedagog og omsorgsgiver er det viktig å tenke over tradisjonelle kjønnsstereotypier, særlig viktig for menn som yter omsorg, men også for kvinner tenk helhetlig på læring og aksepter flere tilnærminger til læring for både jenter og gutter tenk kvalitet i hvordan du motiverer jenter og gutter, ved å stimulere dem til å selv ta initiativ, foreta valg, tenke kritisk, vise omsorg og utvikle interesser og engasjement Vibeke Glaser 2006

20. Viktig med voksne som ”har et engasjement” Asgeir Berg har i sin masteroppgave fra 2006 undersøkt om det er påviselige forskjeller både i måten barna tar kontakt med henholdsvis mannlige og kvinnelige ansatte på og om det er et mønster i måten barn tar kontakt med de voksne på som gjenspeiler tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i samfunnet. Undersøkelsen tegner et komplekst bilde. Han sier bl.a ”Denne undersøkelsen har vist at kjønn er en faktor som i visse tilfeller, bevisst eller ubevisst påvirker barnas kontakt med de voksne. Det følger dermed at de voksne bør være seg bevisst hvordan de selv forholder seg, både til barnas og sitt eget kjønn.”(Berg, 2006:60)

21. Endring av normer tar tid Albert Einstein skal en gang ha sagt ”Det er en skam at vi lever i en tid der det er lettere å sprenge et atom, enn en norm” (oversatt fra svensk, Holmgård 1993, I Svaleryd, 2003:41) Vibeke Glaser 2006

  • Login