Integrert plantevern l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 57

Integrert plantevern PowerPoint PPT Presentation


  • 176 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Integrert plantevern. i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006. Del 1 Ugrasbekjempelse. i korn. Tekst: Helge Sjursen. Korn og skaden ugraset kan gjøre. Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet

Download Presentation

Integrert plantevern

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Integrert plantevern l.jpg

Integrert plantevern

i korn

Bioforsk Plantehelse

Januar 2006


Del 1 ugrasbekjempelse l.jpg

Del 1 Ugrasbekjempelse

i korn

Tekst: Helge Sjursen


Korn og skaden ugraset kan gj re l.jpg

Korn og skaden ugraset kan gjøre

  • Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet

  • Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen

  • Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet

  • Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing

  • Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til ”etterarbeid” etter tresking

  • Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen


Konkurranse fra ugraset l.jpg

Konkurranse fra ugraset

Eksempel

*Modellberegning ved O’Donovan & Sharma 1983, retegnet etter Haugsten 1993


Vanlige ugrasarter i korn eksempler l.jpg

Frøugras

Balderbrå

Då-arter

Floghavre

Haredylle

Hønsegras-arter

Jordrøyk

Klengemaure

Meldestokk

Stivdylle

Tunbalderbrå

Tungras

Tunrapp

Vassarve

Vindeslirekne

Åkersvineblom

Rotugras

Kveke

Åkerdylle

Åkertistel

Vanlige ugrasarter i korn (eksempler)


Forebyggende tiltak l.jpg

Tradisjonell høstpløying

Bra for jordstrukturen

Bra mot rotugras

Økt risiko for jorderosjon/-tap

Redusert jordarbeiding

Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår

Økt bekjempingsbehov

Redusert risiko for jorderosjon/-tap

Sanerende forkultur (eksempler)

Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk

Poteter – lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk

Forebyggende tiltak


Tiltak i vekstperioden mekaniske l.jpg

Harving

’Ut av bruk’ etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler

Ny interesse for harving i økologisk landbruk

Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 blad-stadiet

Alltid noe skade på kornplantene – men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet

Bør være pent vær både før og under harvingen

Jorda bør være tørr i overflaten

Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang

Tiltak i vekstperioden: mekaniske


Tiltak i vekstperioden kjemiske l.jpg

40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar

Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde – ny teknologi er under utvikling

Valg av middel avhengig av

Korn i reinbestand eller gjenlegg

Ugrasfloraen

Selve sprøytingen

Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet

Mot evt. rotugras med store rosetter – på ”minimumsstadiet” for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter

Evt. mot kveke i moden bygg

Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn

Tiltak i vekstperioden: kjemiske


Slide9 l.jpg

VIPS

VIPS = Varsling innen planteskadegjørere

  • Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser

  • Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren

  • Tar hensyn til kostnader ved sprøyting

www.vips-landbruk.no


Balderbr matricaria perforata l.jpg

Toårig – av og til vinterettårig

Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter

Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000

Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm

Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Balderbrå (Matricaria perforata)


Floghavre avena fatua l.jpg

Floghavre (Avena fatua)

  • Sommerettårig (grasfamilien)

  • Ca. 50 frø pr. stengel

  • Kan spire fra 25 cm jorddyp

  • Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år

  • Alvorlig ugras i korndyrking

  • Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping


Meldestokk chenopodium album l.jpg

Sommerettårig

Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000

Frømodningen foregår over flere måneder

I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Meldestokk (Chenopodium album)


Tunbalderbr chamomilla suaveolens l.jpg

Sommerettårig

Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante

Sterk aromatisk lukt

Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt

I alle typer kulturer med åpen jord

I hager og på gårdsplasser

Ofte på hardt pakket jord

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)


Tunrapp poa annua l.jpg

Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige

Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler

I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Tunrapp (Poa annua)


Vassarve stellaria media l.jpg

Vinterettårig

Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

Maksimalt spiredyp: 3 cm

Nedliggende stengler kan slå røtter

Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima

I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark

Herbicidresistente økotyper er registrert

Vassarve (Stellaria media)


Kersvineblom senecio vulgaris l.jpg

Vinterettårig

1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler

Herbicidresistente økotyper er påvist

Åkersvineblom (Senecio vulgaris)


Kveke elytrigia repens l.jpg

Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda

Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner

Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt

Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad

I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Kveke (Elytrigia repens)


Kerdylle sonchus arvensis l.jpg

Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda

Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel

Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad

Rosettene i kvile (dormans) om høsten

I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkerdylle (Sonchus arvensis)


Kertistel cirsium arvense l.jpg

Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda

Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk

Røttene kan gå 2 – 3 m dypt

Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg

Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Åkertistel (Cirsium arvense)


Del 2 sjukdommer i korn l.jpg

Del 2 Sjukdommer i korn

Tekst: Guro Brodal


Hveteaksprikk phaeosphaeria nodorum kon stagonospora nodorum syn septoria nodorum l.jpg

Hveteaksprikk(Phaeosphaeria nodorum, kon. Stagonospora nodorum, syn. Septoria nodorum)

  • Vertplanter

    • Hvete (rug og bygg)

  • Symptomer og biologi

    • Spireskader, ovale gulbrune/gråbrune bladflekker m/gul sone rundt, uttørking av bladspisser, angrep i aks som brunfiolett misfarging ytterst på agnene, ev. med mørke pyknider (prikker, tilfeldig fordelt)

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær

  • Tiltak

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting (etter varsel)

Foto: O. Elen


Hvetebladprikk mycosphaerella graminicola kon septoria tritici l.jpg

Hvetebladprikk (Mycosphaerella graminicola,kon. Septoria tritici)

  • Vertplanter

    • Hvete (rug og bygg)

  • Symptomer og biologi

    • Bladflekker, først små klorotiske, etter hvert mer gråbrune, ev. med mørke pyknider (som prikker i rader parallelt med bladnervene)

    • Overlever på planterester i jorda, spres i bestandet vha regndråper, og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær

  • Tiltak

    • Resistente sorter

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting

Foto: O. Elen


Byggbrunflekk pyrenophora teres kon drechslera teres l.jpg

Byggbrunflekk (Pyrenophora teres, kon. Drechslera teres)

  • Vertplanter

    • Bygg

  • Symptomer og biologi

    • Brune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), brune flekker på blader og bladslirer (nett- / ovalflekk), etter hvert med gulfarget kantsone

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær

  • Tiltak

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

    • Resistente sorter

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting (etter varsel)


Gr yeflekk rhynchosporium secalis l.jpg

Grå øyeflekk(Rhynchosporium secalis)

  • Vertplanter

    • Bygg og rug (grasarter)

  • Symptomer og biologi

    • Ovale/uregelmessige flekker, først gråblågrønn, etterhvert lyse med mørk brun kantsone, på blad og bladslirer, små øyeflekker på snerpbasis og agner

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær

  • Tiltak

    • Resistente sorter

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting (etter varsel)

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising)


Spragleflekk ramularia collo cygni l.jpg

Foto: O. Elen

Spragleflekk(Ramularia collo-cygni)

  • Vertplanter

    • Bygg (ev. hvete, havre, rug, grasarter)

  • Symptomer og biologi

    • Langstrakte, gjerne mange, små brune bladflekker med gul randsone mellom bladnervene

    • Overlever på planterester i jorda (og overføres med såkorn ?), spres i bestandet vha regndråper

  • Tiltak

    • Resistente sorter

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising)


Snerpsopp pseudoseptoria stomaticola kon selenophoma donacis l.jpg

Foto: H.A. Magnus

Snerpsopp(Pseudoseptoria stomaticola, kon. Selenophoma donacis)

  • Vertplanter

    • Bygg (ev. grasarter)

  • Symptomer og biologi

    • Små grå flekker på blad og snerp, med rødbrun kantsone, snerpet blir rødbrunt, åkeren får et rødskjær. Pyknider kan ses som mørke prikker i rader i flekkene

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, soppen trives særlig i nedbørrike områder

  • Tiltak

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising)


Havreseptoria phaeosphaeria avenaria kon stagonospora avenae syn septoria avenae l.jpg

Havreseptoria (Phaeosphaeria avenaria, kon. Stagonospora avenae, syn. Septoria avenae)

  • Vertplanter

    • Havre

  • Symptomer og biologi

    • Brune bladflekker

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper

  • Tiltak

    • Vekstskifte, pløying

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising)

    • Sprøyting


Havrebrunflekk pyrenophora avenae kon drechslera avenae l.jpg

Havrebrunflekk (Pyrenophora avenae, kon. Drechslera avenae)

  • Vertplanter

    • Havre

  • Symptomer og biologi

    • Rustbrune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), etterhvert rødbrune, langstrakte bladflekker m/fiolett-oransjebrun kantsone

    • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær

  • Tiltak

    • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

    • Resistente sorter

    • Vekstskifte, pløying

    • Sprøyting


Mj ldogg blumeria graminis syn erysiphe gramin is l.jpg

Foto: E. Fløistad

Foto: H.A. Magnus

Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis)

  • Vertplanter

    • Hvete, bygg, havre, rug og grasarter

    • Spesialiserte former på de ulike artene

  • Symptomer og biologi

    • Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer

    • Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg

  • Tiltak

    • Resistente sorter

    • Tidlig såing

    • Sprøyting


Rustsjukdommer puccinia spp i l.jpg

Rustsjukdommer(Puccinia spp.) I

  • En gruppe sjukdommer med spesialiserte former på de ulike kornartene (og mange grasarter)

  • Symptomer og biologi

    • Gule, brune eller svarte sporehoper i striper eller puter på bladene, ev. på strå og bladslirer

    • Mange har vertskifte (avhengig av to ulike plantearter for å fullføre utviklingen)

    • Overvintrer/overlever kun på levende planter, sporer spres med vind over store avstander

  • Tiltak

    • Resistente sorter

    • Sprøyting (sjelden aktuelt)


  • Rustsjukdommer ii l.jpg

    Rustsjukdommer II


    Gulrust puccinia striiformis l.jpg

    Gulrust(Puccinia striiformis)

    • Vertplanter

      • Hvete (bygg, rug; artspesifikke former)

    • Symptomer og biologi

      • Gule sporehoper i striper på bladene

      • Overvintrer/overlever kun på levende planter, vertskifte ikke kjent, sporer spres med vind over store avstander, utvikles best i kjølig, fuktig vær

    • Tiltak

      • Resistente sorter

      • Sprøyting


    Fusarioser fusarium spp l.jpg

    Fusarioser (Fusarium spp.)

    • Vertplanter

      • Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais)

    • Symptomer og biologi

      • Spireskader, fotsjuke, strå- og aksfusariose m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset

      • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, ev. med vind (askosporer av F. graminearum) overstore avstander, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)


    Str knekker pseudocercosporella herpotrichoides l.jpg

    Foto: H.A. Magnus

    Stråknekker(Pseudocercosporella herpotrichoides)

    • Vertplanter

      • Hvete, bygg (rug, havre, gras)

    • Symptomer og biologi

      • Grå, ovale, lange flekker med brun kant (øyeflekker) ved stråbasis, uryddig legde

      • Overvintrer/overlever på planterester (stubb) og på levende planter (høstkorn),spres i åkeren vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær

    • Tiltak

      • Vekstskifte

      • Sprøyting


    Stripesjuke pyrenophora graminea kon drechslera graminea l.jpg

    Stripesjuke(Pyrenophora graminea, kon. Drechslera graminea)

    • Vertplanter

      • Bygg

    • Symptomer og biologi

      • Lange, gule, etter hvert gråbrune striper som følger nervene på blader og bladslirer (synlig ved strekningsvekst), bladene flises opp og plantene visner, dårlig/ingen aksutvikling (aks blir ofte sittende i bladslira)

      • Overføres kun med såkorn, som infiseres under blomstring, særlig under fuktige forhold. Èn generasjon pr sesong. Kald, fuktig jord under spiring fremmer angrep.

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter (sjelden på 2-radssorter i Norge)


    Rotdreper gaeumannomyces graminis syn ophiobolus graminis l.jpg

    Foto: G. Brodal

    Rotdreper(Gaeumannomyces graminis, syn. Ophiobolus graminis)

    • Vertplanter

      • Hvete, bygg, rug (grasarter, egen varietet i havre)

    • Symptomer og biologi

      • Svarte, fortykka, skjøre røtter, brunsvart stråbasis, lyse områder i åkeren (hvitaks), tvangsmodning

      • Overvintrer/overlever på planterester i jorda, spres i åkeren fra plante til plante langs røttene, trives best på lett jord med høy pH

    • Tiltak

      • Vekstskifte (med god kvekebekjempelse)

      • God jordkultur


    Sotsjukdommer l.jpg

    Sotsjukdommer

    1) Ikke observert i Norge på mange år


    Stinksot tilletia caries syn tilletia tritici l.jpg

    Foto: E. Fløistad

    Stinksot (Tilletia caries, syn. Tilletia tritici)

    • Vertplanter

      • Hvete

    • Symptomer og biologi

      • Smitta korn utvikler planter med aks som inneholder sotkorn, som består av svarte ’stinkende’ sporemasser dekka av tynn hinne, stinksotaks er ikke lett synlige i åkeren

      • Under tresking slås sotkorna i stykker, sporene spres og blir hengende utenpå friske korn, ev. liggende på bakken, hvorfra de spirer og infiserer koleoptilen like etter at kornet har spirt

      • Overføres med såkorn (og jordsmitte), èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter


    Naken sot i havre ustilago avenae l.jpg

    Naken sot i havre(Ustilago avenae)

    • Vertplanter

      • Havre

    • Symptomer og biologi

      • Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting

      • Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks i løpet av vekstsesongen, smitten etableres i/på skall og under/på agner

      • Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter

    Foto:


    Naken sot i bygg ustilago nuda l.jpg

    Naken sot i bygg(Ustilago nuda)

    • Vertplanter

      • Bygg

    • Symptomer og biologi

      • Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting

      • Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks ved blomstring, smitten etableres i kimen

      • Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter


    Sn mugg monographella nivalis kon microdochium nivale syn fusarium nivale l.jpg

    Snømugg(Monographella nivalis, kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale)

    • Vertplanter

      • Høstkorn (gras)

    • Symptomer og biologi

      • Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele

      • Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter

      • Sprøyting av utsatte arealer


    Grastr dk lle typhula spp l.jpg

    Grastrådkølle (Typhula spp.)

    • Vertplanter

      • Høstkorn, gras, engbelgvekster

    • Symptomer og biologi

      • Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter)

      • Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år

      • Skadene utvikles under langvarig snødekke

    • Tiltak

      • Vekstskifte

      • Sprøyting av utsatte arealer


    Gul dvergsjuke virus l.jpg

    Foto: T. Munthe

    Gul dvergsjuke(virus)

    • Vertplanter

      • Bygg, havre, hvete, (rug), gras

    • Symptomer og biologi

      • Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst

      • Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning

    • Tiltak

      • Tidlig såing gir motstandsdyktige planter

      • Sprøyting mot bladlus

    Foto:


    Slide44 l.jpg

    Bipolaris-brunflekk(Cochliobolus sativus, kon. Bipolaris sorokinana, syn. Drechslera sorokiniana)

    • Vertplanter

      • Bygg, havre, hvete, rug, gras

    • Symptomer og biologi

      • Brune røtter/spireskader, flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), mørke brune ovale flekker på blader og bladslirer, etter hvert med gulfarget kantsone

      • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær

    • Tiltak

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)

      • Resistente sorter

      • Vekstskifte, pløying

      • Sprøyting


    Mj lauke claviceps purpurea l.jpg

    Mjølauke (Claviceps purpurea)

    • Vertplanter

      • Rug, bygg (hvete, grasarter)

    • Symptomer og biologi

      • Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring

      • Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider)

    • Tiltak

      • Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa)

      • Dyp pløying, minimal harving

      • Vekstskifte


    Hvetebrunflekk pyrenophora tritici repentis kon drechslera tritici repentis kalles dtr l.jpg

    Hvetebrunflekk (Pyrenophora tritici-repentis, kon. Drechslera tritici-repentis, kalles DTR)

    • Vertplanter

      • Hvete, rug, gras

    • Symptomer og biologi

      • Brune flekker/striper på koleoptile og første blad (primærsymptomer), små ovale brune flekker på blader, etter hvert med gulfarget kantsone, større flekker kan gå over i hverandre og forårsake tidlig bladvisning

      • Overlever på planterester og overføres med såkorn

    • Tiltak

      • Vekstskifte, pløying, kvekebekjempelse

      • Friskt såkorn (sertifisert, beising)

      • Resistente sorter

      • Sprøyting


    Del 3 skadedyr l.jpg

    Del 3Skadedyr

    i korn

    Tekst: Heidi Heggen


    Korncystenematode heterodera spp i l.jpg

    Korncystenematode (Heterodera spp.) I

    • Biologi

      • Lever i røttene

      • Eggene utgjør smitten i jorda

      • Cystene inneholder 200-300 egg

      • Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene

      • Næring fra syncytium i røttene

      • Hunner svulmer opp og befruktes


    Korncystenematode heterodera spp ii l.jpg

    angrepet

    Frisk

    Korncystenematode (Heterodera spp.) II

    • Skade

      • Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.)

      • Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.


    Korncystenematode heterodera spp iii l.jpg

    Korncystenematode (Heterodera spp.) III

    • Bekjempelse

      • Vekstskifte (uten gress og korn)

      • Resistente sorter (må kjenne art og patotype)

      • Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag)

    • Skadeterskel

      • Hvete og havre: 1 egg/ gram jord

      • Bygg: 3 egg/ gram jord


    Havrebladmin rflue chromatomyia fuscula i l.jpg

    Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) I

    • Biologi

      • Næringsstikk på korn og gras om våren

      • Egglegging i bladkjøttet i juni

      • Larvene lever og forpupper seg i bladminer

      • Fluene klekker i juli-august og flyr ut av åkeren

      • Fluene overvintrer og flyr inn i åkeren året etter

    Ca. 2 mm


    Havrebladmin rflue chromatomyia fuscula ii l.jpg

    Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) II

    • Skade

      • Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner

      • Planter i god vekst tåler angrepet best

      • Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)


    Havrebladmin rflue chromatomyia fuscula iii l.jpg

    Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) III

    • Bekjempelse

      • Forebyggende: God plantekultur

      • Kjemisk: Kan utføres like før flaggbladet kommer til syne, hvis det er mer enn 1/3 minert bladareal på de nedre bladene, og samtidig næringsstikk på de øvre bladene


    Havrebladlus rhopalosiphum padi i l.jpg

    Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I

    • Biologi

      • Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter)

      • Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni

      • To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras

      • Bladlusa flyr tilbake til hegg i august-september

      • Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg


    Havrebladlus rhopalosiphum padi ii l.jpg

    Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II

    • Skade

      • Veksthemming

      • Seige, sammenrullede og visne blader

      • Overføring av gul dvergsjuke (virus)

    • Bekjempelse

      Kjemisk bekjempelsesterskel:

      • 5 bladlus per strå på buskingsstadiet

      • 10 bladlus per strå ved skyting

      • 15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting

    % strå med bladlus

    65 %

    90 %

    95 %


    Kornbladlus sitobion avenae i l.jpg

    Kornbladlus (Sitobion avenae)I

    • Biologi

      • Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben

      • Eggene klekker om våren

      • Blir tallrike utover i juli

      • Holder seg vesentlig i aksene


    Kornbladlus sitobion avenae ii l.jpg

    Kornbladlus (Sitobion avenae)II

    • Skade

      • Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks

      • Overføring av gul dvergsjuke (virus)

    • Bekjempelse

      Kjemisk bekjempelsesterskel (bladlus på flaggblad og i akset):

      • 3 bladlus per strå ved skyting

      • 10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring

      • 15 bladlus per strå på melkestadiet

    % strå med bladlus

    60 %

    90 %

    95 %


  • Login