1 / 64

Integrert plantevern

Integrert plantevern. I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006. Del 1 Ugrasbekjempelse. i planteskoler og grøntanlegg. Tekst: Inger S. Fløistad og Helge Sjursen. Sommerettårige Tunbalderbrå Meldestokk Hønsegrasarter Tungras Linbendel

ull
Download Presentation

Integrert plantevern

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Integrert plantevern I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006

  2. Del 1 Ugrasbekjempelse i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Inger S. Fløistad og Helge Sjursen

  3. Sommerettårige Tunbalderbrå Meldestokk Hønsegrasarter Tungras Linbendel Vinterettårige (viktig gruppe!) Rosettkarse Tunrapp Åkersvineblom Vassarve Toårige Balderbrå Flerårige Burot Groblad Mjølkearter Levermose/ tvaremose Krypsoleie Tunarve Kveke Snellearter Åkertistel Geitrams Vegkarse Vanlige ugrasarter i planteskoler

  4. Renhold og dyrkingspraksis Rene potter og dyrkingsmedium Rent underlag for karplanter (duk, grus, plast begrenser spiring fra undergrunnen, men forhindrer ikke at ugrasfrø spirer oppå dekket) Forebyggende tiltak i planteskoler I

  5. Begrens smittekilder og unngå frøsetting Vær obs på planter som sprer frøet langt (for eksempel geitrams og selje) Bekjemp rotugras før etablering av felt på friland Damping kan begrense spiring av frøugras Forebyggende tiltak i planteskoler II

  6. Mekaniske og manuelle tiltak Sett inn tiltak tidlig, da er ugraset lettere å fjerne og bekjempelsen mest effektiv Termiske tiltak Flamming kan være aktuelt i ganger, kanter og veier Kjemiske tiltak På riktig tid og utviklingsstadium (for ugraset) Direkte tiltak i planteskoler

  7. Sommerettårige Tunbalderbrå Meldestokk Stivdylle Linbendel Vinterettårige (viktig gruppe!) Rosettkarse Tunrapp Åkersvineblom Vassarve Toårige Borre-arter Balderbrå Hagepastinakk Flerårige (viktig gruppe!) Burot Russekål Groblad Løvetann Krypsoleie Tunarve Skvallerkål Ugrasklokke Kveke Snellearter Åkertistel Geitrams og mjølkearter Vegkarse Vanlige ugrasarter i grøntanlegg I tillegg kommerintroduserte arter som kan bli ugrasaktige

  8. Vekstmasser Kvalitet med hensyn på plantevekst Mest mulig ugrasfritt Ugrasbekjemping før etablering hvis behov Bruk av dekkematerialer Dekkematerialets egenskaper (struktur og næringstilførsel) Plantekvalitet og plantetetthet Etableringsfase, grøntanlegg

  9. Mekaniske og manuelle tiltak Sett inn tiltak tidlig, da er ugraset lettere å fjerne og bekjempelsen mest effektiv Termiske tiltak Flamming og damping kan være aktuelle tiltak Kjemiske tiltak På riktig tid og utviklingsstadium (for ugraset) Områder som er åpne for allmenn ferdsel skal avmerkes! Vedlikeholdsfase, grøntanlegg

  10. Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

  11. Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder Frøet beholder spireevnen i flere tiår Kraftig pålerot tapper jorda for næring Meldestokk (Chenopodium album)

  12. Rosettkarse (Cardamine hirsuta) • Vinterettårig • Modne skulper åpner seg ved berøring • Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

  13. Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord Tunrapp (Poa annua)

  14. Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

  15. Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert Vassarve (Stellaria media)

  16. Små- og storborre(Arctium minus og A. lappa) • Toårige • Småborre, nedre bladskaft hule • Storborre, nedre bladskaft tette • Fire arter av borreslekten vokser vilt i Norge. Små- og storborre er vanligst, men artene kan krysse seg med hverandre • Som ugras i åker- og veikanter og annet uskjøtta areal.

  17. Kjempebjønnkjeks(Heracleum mantegazzianum) • Toårig – med enkeltstående stengler med skjermer • Ligner tromsøpalme (H. laciniatum), som er et flerårig stedbundet ugras i Nord-Norge, og er tuedannende • Innført som prydplante på 1800-tallet • Plantesaft (også av tromsøpalme) i kombinasjon med sollys kan gi alvorlige hudskader • Forvillet langs bekkefar, i skogkanter og i offentlige arealer

  18. Burot (Artemisia vulgaris) • Flerårig stedbundet med rotstokk • Frøproduksjon: 50 000 – 700 000 frø pr. plante • Kan spre seg vegetativt ved oppdeling av rotstokken, eller ved at nedre del av stengelen slår røtter • Problematisk for allergikere • I åker- og veikanter og annet uskjøtta areal. Gjerne på varm og næringsrik jord

  19. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker Løvetann (Taraxacum officinale)

  20. Levermose/ tvaremose • Trives ved høy luftfuktighet, høyt næringsnivå (spes N og P) og høy jordfuktighet • Mangler røtter (rhizoider er festeorgan) • Formering ved sporer (særbu) og grokorn/yngleknopper • Bekjempelse, før sporehatter dannes, ved en kombinasjon av: • Gjødslingsrutiner • Vanningsrutiner • Drenering av overflaten • God lufting over potter • Herbicidbruk

  21. Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord Krypsoleie (Ranunculus repens)

  22. Tunarve (Sagina procumbens) • Flerårig vandrende med krypende, rotslående stegler • Kan danne store matter • På tun, ved veier, mellom heller og på annen åpen jord – gjerne fuktig og sandholdig

  23. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras Kveke (Elytrigia repens)

  24. Åkersnelle og skogsnelle (Equisetum arvense og E. sylvaticum) • Flerårig vandrende med jordstengler • Egne sporebærende vårstengler, og sterile sommerstengler. • I eng og beite og åker • Snelleartene sprer seg både med sporer og vegetativt med jord-stengler som forgreiner seg sterkt, og kan utvikle mange lysskudd • liten konkurranseevne med kulturplanter i god vekst

  25. Parkslirekne og kjempeslirekne (Fallopia japonica og F. sachalinensis) • Flerårig vandrende med jordstengler • Parkslirekne: 1 – 2 m høy, blad med tverr bladgrunn. • Kjempeslirekne: 2 – 3 m høy, hjerteformete blad • Vegetativ spredning med hageavfall, jordmasser og langs vannløp • Innført som prydplanter, men er nå i rask spredning langs veier og skogkanter

  26. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

  27. Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) • Flerårig vandrende med jordstengler og påleformete birøtter • Gjennomsnittlig 3200 frø pr. blomsterbærende stengel • Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø – bare få lysskudd setter blomsterstengler • Ytterst brysom i hager og parker

  28. Del 2 Plantesjukdommer i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Arild Sletten,Venche Talgø og Dag-Ragnar Blystad

  29. Angrep på bulkemispel (Foto J. Friestad) Angrep på pilemispel (Foto: O. Sandvik) Bakteriesjukdommer I • Pærebrann - forårsaket av Erwinia amylovora • Vertplanter: eple, pære, mispler, Sorbus, hagtorn • Skade: skudd og blomster visner raskt, unge skudd blir bøyd som en krok, blad visner fra basis • Angrep skal meldes til Mattilsynet

  30. Bakteriesjukdommer II • Bakteriekreft - forårsaket av Pseudomonas syringae • Vertplanter • kirsebær, plomme, syrin, skjærsmin • Symptomer • brune flekker på blad, døde knopper og skudd, døde grener • Bekjempelse • sortsvalg, beskjæring • luftig og ikke frostutsatt voksested • spøyting med kopperpreparat

  31. Almesjuke (Ophiostoma ulmi) • Vertplante • Går berre på alm • Symptom og biologi • Brun misfarge i ytre del av veden • Drep greiner og heile tre raskt • Spreiast med billa almesplintborar og/eller rotkontakt • Tiltak • Fjern og destruer infiserte tre

  32. Tuja(Foto: E. Fløistad) Fjelledelgran(Foto: V. Talgø) Gråskimmel (Botrytis cinerea) • Vertplanter • Kan angripa dei fleste planteartar • Symptom og biologi • Grått loddent mycel med sporeberarar og sporar • Overvintrar ved help av mycel og sklerotiar • Utviklar seg best i kjølige og nedbørsrike periodar • Tiltak • Unngå tette plantebestand • Kjemiske middel (fungecid) mest aktuelt i planteskular

  33. Honningsopp (Armillaria spp.) • Vertplanter • Ulike bartre, lønn, bjørk, bøk, pil, rogn, syrin, lind, jordbær m. fl. • Symptom • Kvitt mycel mellom barken og veden • Tjukkvegga sopptrådar som ser ut som røter (rhizomorfar) • Sopphattar kring gamle stubbar • Tiltak • Unngå planting av mottakelege vekstar på rydda skogsmark • Unngå bruk av ukompostert flis og bark i anlegg • Ingen kjemiske middel Fjelledelgran(Foto: V. Talgø) Rhizomorfar frå honningsopp-infisert gran(Foto: V. Talgø)

  34. Tujagreindød (Foto: A. Stensvand) Kabatina spp. • Vertplanter • Tuja, einer, nobeledelgran • Symptom og biologi • Infiserar ung bark og nåler – tynne greiner vert ringa, og alt utanfor angrepspunktet vert brunt og daudar • Overvintrar på infisert plantevev • Spreiast i fuktig vær gjennom vekstsesongen • Tiltak • Klypp bort alt som er brunt – pass på å gå 5-10 cm inn på friskt vev

  35. Mjøldogg (mange slekter og artar) • Vertplanter • Lønn, rose, sibirertebusk, rosespirea, mahonia, berberis m.fl. • Symptom og biologi • Dannar kvitt, mjølaktig belegg av mycel og sporar på blad , stengel og skot. Det er skjemmande og reduserar fotosyntesen • Overvintrar i knoppar, blad og skot og spreiar seg i tørt, varmt vær • Sporane treng fukt for å spira (skugge fremjar angrep) • Tiltak • Spreiarvatning for å hindra sporespreiing • Ungå å planta mottakelege sortar i skugge • Finst effektive kjemiske middel

  36. Krussypress(Foto: A. Stensvand) Nordmannsedelgran (Foto: V. Talgø) Pestalotiopsis spp. • Vertplanter • Lawsonsypress, tuja, krussypress, Rhododendron, gran- og edelgranartar, barlind, laurbærhegg m.fl. • Symptom og biologi • Angrip blad/nåler og ringar tynne kvistar • Sporane spreiar seg i fuktig vær • Tiltak • Klypp bort infiserte greiner

  37. Krussypress (Foto: V. Talgø) Phomopsis spp. • Vertplanter • Einer, krussypress, tuja, barlind, ulike gran- og edelgranartar, kristtorn, alm m.fl. • Symptom og biologi • Angrip ung bark og bladverk - tynne skot vert ringa og tjukke greiner får oppsprekking og kreftsår • Overvintrar som sporehus og mycel og spreiar deg i fuktig vær • Tiltak • Fjern angrepne plantedelar

  38. Lawsonsypress (Foto: V. Talgø) Nobeledelgran (Foto: V. Talgø) Phytophthoraspp. • Vertplanter • Lawsonsypress, edelgranartar, Rhododendron m.fl. • Symptom og biologi • Bladverket prega av mangel på vatn og næring, daude rotspissar/røter, misfarga rothals • Trivest i nedbørsrike område med dårleg drenert, tung jord • Tiltak • Reint plantemateriale • Ingen effektive kjemiske middel

  39. Raud vortesopp(Nectriacinnabarina) • Vertplanter: • Lønn, lind, berberis, søtmispel, bjørk, hagtorn, bøk, furu, ildtorn, rose m.fl. • Symptom og biologi: • Kan ringa tynne greiner og danna kreftsår på tjukke greiner • Overvintrar som mycel og raude fruktlegeme • Infeksjon skjer i sår etter frostskade, skjering o.a. • Tiltak: • Moderat nitrogengjødsling • Skjer bort angrepne greiner Lind(Foto: V. Talgø)

  40. Edelgranrust (Foto: D. Friberg) Granrust (Foto: E. Fløistad) Rustsoppar (mange slekter og artar) • Vertplanter • Rogn, gran, edelgran, hagtorn, rose m.fl. • Symptom og biologi • Misvekst og/eller daude nåler/blad og skot (varierar med vertplante) • Dei fleste rustsoppane har vertsskifte (døme: edelgran med geitrams, hagtorn med einer) • Tiltak • Fjern vertplante om mogeleg

  41. Skurv (fleire slekter og artar) • Vertplanter • Eple, pære, osp, poppel, ildtorn m. fl. • Symptom og biologi • Grågrøne blad, bladflekkar, forvridde blad, inntørka skottoppar og fruktflekkar (symptom varierar med vertplante) • Overvintrar som greinskurv og på blad på bakken • Spreiar seg i fuktig vær • Tiltak • Fjern gamle blad og angrepne skot Ospeskurv

  42. Virus i grøntanleggsplanter • Virus forårsaker mange slags symptomer • Mosaikk i blader og blomster • Nervebånd og buklete blad • Ringflekker og gule bånd eller tegninger • Virus spres med stiklinger og podekvist dersom morplanten er infisert • Bruk friske morplanter! • Virus kan også spres med • Bladlus • Jordboende, frittlevende nematoder • Frø og pollen • mm

  43. Eksempler på virussymptomer Virus i floks Ringflekker i syrin Virus i rogn Rattelvirus i pion Prunus-ringflekkvirus i rose

  44. Del 3Skadedyr i planteskoler og grøntanlegg Tekst: Heidi Heggen

  45. Midd • Spinnmidd • Veksthusspinnmidd • Lindespinnmidd • Bartrespinnmidd • m.fl. • Gallmidd • Forskjellige knoppgallmidd • Galledannende arter • Filtmidd og bladmidd • osv. • Løkmidd Storbladlindgallmidd

  46. Midd - Spinnmidd Biologi • Egg, larve, 2 nymfestadier og voksen • Rask utvikling og formering i varmt, tørt vær • Overvintrer som egg eller dvalehunner Symptomer og skade • Spinn => Redusert prydverdi • Sug på blader => Bladfall, misvekst og visning Veksthusspinnmidd Bekjempelse • Biologisk i veksthus • Kjemisk (OBS! Resistens) Veksthusspinnmidd

  47. Syrinknoppgallmidd Midd - Gallmidd Biologi • Egg, 2 nymfestadier og voksen • Overvintrer som voksen • Spres med plantemateriale, insekter og vandring • Galledannende arter injiserer vekstregulerende stoff. Danner galler med spesifikk form og farge • Frittlevende arter lever i bladenes naturlige hårlag Symptomer og skade • Skjemmende bladverk • Skadede skudd og knopper • Svekkede planter Bekjempelse • Oftest ikke nødvendig Rød lindefiltmidd

  48. Skjoldlus I Vanlige skjoldlusfamilier • Ullskjoldlus (bl.a. veksthusullus, granullskjoldlus) • Skallskjoldlus (bl.a. horn-, edelgran- og voksskjoldlus) • Panserskjoldlus (bl.a. pile-, komma- og San Jose skjoldlus) Pileskjoldlus Hornskjoldlus

  49. Skjoldlus II Biologi • Hunnene fastsittende, danner skjold som dekker eggene • 1. larvestadium er bevegelig • Mange arter er polyfage • Spres med infisert plantemateriale Symptomer og skade • Misfargede blad • Visning • Redusert vekst og død • Honningdogg og svertesopper Bekjempelse • Forebyggende • Overvåkning, rene planter (OBS! ved import) • Mekanisk • Isoler smittede planter • Plukk/skrap vekk kolonier • Fjern/brenn isolerte planter • Biologisk • Australsk marihøne • snylteveps mot kortfrynset ullskjoldlus

  50. Lerkebarlus Bladlus Vanlige bladlusfamilier • Egentlige bladlus (bl.a. betebladlus, rosebladlus) • Gallebladlus (bl.a. blodlus, ripsrotlus) • Bartrelus (bl.a. grangallelus, lerkebarlus) • Barklus (bl.a. edelgranbarklus) • Drepanosiphidae (bl.a. bøkebladlus) Rosebladlus Grangallelus Alpeleddvedbladlus

More Related