Integrert plantevern

1. Integrert plantevern i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2. Del 1 Ugrasbekjempelse i korn

3. Korn og skaden ugraset kan gjøre Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til ”etterarbeid” etter tresking Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen

4. Konkurranse fra ugraset

5. Vanlige ugrasarter i korn (eksempler) Frøugras Balderbrå Då-arter Floghavre Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Vassarve Vindeslirekne Åkersvineblom Rotugras Kveke Åkerdylle Åkertistel

6. Forebyggende tiltak Tradisjonell høstpløying Bra for jordstrukturen Bra mot rotugras Økt risiko for jorderosjon/-tap Redusert jordarbeiding Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår Økt bekjempingsbehov Redusert risiko for jorderosjon/-tap Sanerende forkultur (eksempler) Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk Poteter – lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk

7. Tiltak i vekstperioden: mekaniske Harving ’Ut av bruk’ etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler Ny interesse for harving i økologisk landbruk Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 blad-stadiet Alltid noe skade på kornplantene – men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet Bør være pent vær både før og under harvingen Jorda bør være tørr i overflaten Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang

8. Tiltak i vekstperioden: kjemiske 40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde – ny teknologi er under utvikling Valg av middel avhengig av Korn i reinbestand eller gjenlegg Ugrasfloraen Selve sprøytingen Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet Mot evt. rotugras med store rosetter – på ”minimumsstadiet” for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter Evt. mot kveke i moden bygg Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn

9. VIPS VIPS = Varsling innen planteskadegjørere Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren Tar hensyn til kostnader ved sprøyting

10. Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

11. Floghavre (Avena fatua) Sommerettårig (grasfamilien) Ca. 50 frø pr. stengel Kan spire fra 25 cm jorddyp Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år Alvorlig ugras i korndyrking Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

12. Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

13. Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

14. Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

15. Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

16. Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

17. Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

18. Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

19. Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

20. Del 2 Sjukdommer i korn

21. Hveteaksprikk (Phaeosphaeria nodorum,  kon. Stagonospora nodorum, syn. Septoria nodorum) Vertplanter Hvete (rug og bygg) Symptomer og biologi Spireskader, ovale gulbrune/gråbrune bladflekker m/gul sone rundt, uttørking av bladspisser, angrep i aks som brunfiolett misfarging ytterst på agnene, ev. med mørke pyknider (prikker, tilfeldig fordelt) Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Vekstskifte, pløying Sprøyting (etter varsel)

22. Hvetebladprikk  (Mycosphaerella graminicola,kon. Septoria tritici) Vertplanter Hvete (rug og bygg) Symptomer og biologi Bladflekker, først små klorotiske, etter hvert mer gråbrune, ev. med mørke pyknider (som prikker i rader parallelt med bladnervene) Overlever på planterester i jorda, spres i bestandet vha regndråper, og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær Tiltak Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting

23. Byggbrunflekk  (Pyrenophora teres, kon. Drechslera teres) Vertplanter Bygg Symptomer og biologi Brune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), brune flekker på blader og bladslirer (nett- / ovalflekk), etter hvert med gulfarget kantsone Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting (etter varsel)

24. Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis) Vertplanter Bygg og rug (grasarter) Symptomer og biologi Ovale/uregelmessige flekker, først gråblågrønn, etterhvert lyse med mørk brun kantsone, på blad og bladslirer, små øyeflekker på snerpbasis og agner Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær Tiltak Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting (etter varsel) Friskt såkorn (sertifisert, beising)

25. Spragleflekk (Ramularia collo-cygni) Vertplanter Bygg (ev. hvete, havre, rug, grasarter) Symptomer og biologi Langstrakte, gjerne mange, små brune bladflekker med gul randsone mellom bladnervene Overlever på planterester i jorda (og overføres med såkorn ?), spres i bestandet vha regndråper Tiltak Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting Friskt såkorn (sertifisert, beising)

26. Snerpsopp (Pseudoseptoria stomaticola, kon. Selenophoma donacis) Vertplanter Bygg (ev. grasarter) Symptomer og biologi Små grå flekker på blad og snerp, med rødbrun kantsone, snerpet blir rødbrunt, åkeren får et rødskjær. Pyknider kan ses som mørke prikker i rader i flekkene Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, soppen trives særlig i nedbørrike områder

27. Havreseptoria (Phaeosphaeria avenaria,  kon. Stagonospora avenae, syn. Septoria avenae) Vertplanter Havre Symptomer og biologi Brune bladflekker Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper Tiltak Vekstskifte, pløying Friskt såkorn (sertifisert, beising) Sprøyting

28. Havrebrunflekk (Pyrenophora avenae, kon. Drechslera avenae) Vertplanter Havre Symptomer og biologi Rustbrune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), etterhvert rødbrune, langstrakte bladflekker m/fiolett-oransjebrun kantsone Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting

29. Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis) Vertplanter Hvete, bygg, havre, rug og grasarter Spesialiserte former på de ulike artene Symptomer og biologi Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg Tiltak Resistente sorter Tidlig såing Sprøyting

30. Rustsjukdommer (Puccinia spp.) I En gruppe sjukdommer med spesialiserte former på de ulike kornartene (og mange grasarter) Symptomer og biologi Gule, brune eller svarte sporehoper i striper eller puter på bladene, ev. på strå og bladslirer Mange har vertskifte (avhengig av to ulike plantearter for å fullføre utviklingen) Overvintrer/overlever kun på levende planter, sporer spres med vind over store avstander Tiltak Resistente sorter Sprøyting (sjelden aktuelt)

31. Rustsjukdommer II

32. Gulrust (Puccinia striiformis) Vertplanter Hvete (bygg, rug; artspesifikke former) Symptomer og biologi Gule sporehoper i striper på bladene Overvintrer/overlever kun på levende planter, vertskifte ikke kjent, sporer spres med vind over store avstander, utvikles best i kjølig, fuktig vær Tiltak Resistente sorter Sprøyting

33. Fusarioser (Fusarium spp.) Vertplanter Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais) Symptomer og biologi Spireskader, fotsjuke, strå- og aksfusariose m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, ev. med vind (askosporer av F. graminearum) overstore avstander, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)

34. Stråknekker (Pseudocercosporella herpotrichoides) Vertplanter Hvete, bygg (rug, havre, gras) Symptomer og biologi Grå, ovale, lange flekker med brun kant (øyeflekker) ved stråbasis, uryddig legde Overvintrer/overlever på planterester (stubb) og på levende planter (høstkorn),spres i åkeren vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær Tiltak Vekstskifte Sprøyting

35. Stripesjuke (Pyrenophora graminea, kon. Drechslera graminea) Vertplanter Bygg Symptomer og biologi Lange, gule, etter hvert gråbrune striper som følger nervene på blader og bladslirer (synlig ved strekningsvekst), bladene flises opp og plantene visner, dårlig/ingen aksutvikling (aks blir ofte sittende i bladslira) Overføres kun med såkorn, som infiseres under blomstring, særlig under fuktige forhold. Èn generasjon pr sesong. Kald, fuktig jord under spiring fremmer angrep. Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter (sjelden på 2-radssorter i Norge)

36. Rotdreper (Gaeumannomyces graminis,  syn. Ophiobolus graminis) Vertplanter Hvete, bygg, rug (grasarter, egen varietet i havre) Symptomer og biologi Svarte, fortykka, skjøre røtter, brunsvart stråbasis, lyse områder i åkeren (hvitaks), tvangsmodning Overvintrer/overlever på planterester i jorda, spres i åkeren fra plante til plante langs røttene, trives best på lett jord med høy pH Tiltak Vekstskifte (med god kvekebekjempelse) God jordkultur

37. Sotsjukdommer

38. Stinksot (Tilletia caries, syn. Tilletia tritici) Vertplanter Hvete Symptomer og biologi Smitta korn utvikler planter med aks som inneholder sotkorn, som består av svarte ’stinkende’ sporemasser dekka av tynn hinne, stinksotaks er ikke lett synlige i åkeren Under tresking slås sotkorna i stykker, sporene spres og blir hengende utenpå friske korn, ev. liggende på bakken, hvorfra de spirer og infiserer koleoptilen like etter at kornet har spirt Overføres med såkorn (og jordsmitte), èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter

39. Naken sot i havre (Ustilago avenae) Vertplanter Havre Symptomer og biologi Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks i løpet av vekstsesongen, smitten etableres i/på skall og under/på agner Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter

40. Naken sot i bygg (Ustilago nuda) Vertplanter Bygg Symptomer og biologi Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks ved blomstring, smitten etableres i kimen Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter

41. Snømugg (Monographella nivalis,  kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale) Vertplanter Høstkorn (gras) Symptomer og biologi Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter Sprøyting av utsatte arealer

42. Grastrådkølle (Typhula spp.) Vertplanter Høstkorn, gras, engbelgvekster Symptomer og biologi Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter) Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år Skadene utvikles under langvarig snødekke Tiltak Vekstskifte Sprøyting av utsatte arealer

43. Gul dvergsjuke (virus) Vertplanter Bygg, havre, hvete, (rug), gras Symptomer og biologi Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning Tiltak Tidlig såing gir motstandsdyktige planter Sprøyting mot bladlus

44. Bipolaris-brunflekk (Cochliobolus sativus,  kon. Bipolaris sorokinana, syn. Drechslera sorokiniana) Vertplanter Bygg, havre, hvete, rug, gras Symptomer og biologi Brune røtter/spireskader, flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), mørke brune ovale flekker på blader og bladslirer, etter hvert med gulfarget kantsone Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) Resistente sorter Vekstskifte, pløying Sprøyting

45. Mjølauke (Claviceps purpurea) Vertplanter Rug, bygg (hvete, grasarter) Symptomer og biologi Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider) Tiltak Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa) Dyp pløying, minimal harving Vekstskifte

46. Hvetebrunflekk (Pyrenophora tritici-repentis,  kon. Drechslera tritici-repentis, kalles DTR) Vertplanter Hvete, rug, gras Symptomer og biologi Brune flekker/striper på koleoptile og første blad (primærsymptomer), små ovale brune flekker på blader, etter hvert med gulfarget kantsone, større flekker kan gå over i hverandre og forårsake tidlig bladvisning Overlever på planterester og overføres med såkorn Tiltak Vekstskifte, pløying, kvekebekjempelse Friskt såkorn (sertifisert, beising) Resistente sorter Sprøyting

47. Del 3 Skadedyr i korn

48. Korncystenematode (Heterodera spp.) I Biologi Lever i røttene Eggene utgjør smitten i jorda Cystene inneholder 200-300 egg Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene Næring fra syncytium i røttene Hunner svulmer opp og befruktes

49. Korncystenematode (Heterodera spp.) II Skade Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.) Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.

50. Korncystenematode (Heterodera spp.) III Bekjempelse Vekstskifte (uten gress og korn) Resistente sorter (må kjenne art og patotype) Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag) Skadeterskel Hvete og havre: 1 egg/ gram jord Bygg: 3 egg/ gram jord

51. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) I Biologi Næringsstikk på korn og gras om våren Egglegging i bladkjøttet i juni Larvene lever og forpupper seg i bladminer Fluene klekker i juli-august og flyr ut av åkeren Fluene overvintrer og flyr inn i åkeren året etter

52. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) II Skade Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner Planter i god vekst tåler angrepet best Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)

53. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) III Bekjempelse Forebyggende: God plantekultur Kjemisk: Kan utføres like før flaggbladet kommer til syne, hvis det er mer enn 1/3 minert bladareal på de nedre bladene, og samtidig næringsstikk på de øvre bladene

54. Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I Biologi Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter) Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras Bladlusa flyr tilbake til hegg i august-september Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg

55. Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II Skade Veksthemming Seige, sammenrullede og visne blader Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel: 5 bladlus per strå på buskingsstadiet 10 bladlus per strå ved skyting 15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting

56. Kornbladlus (Sitobion avenae) I Biologi Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben Eggene klekker om våren Blir tallrike utover i juli Holder seg vesentlig i aksene

57. Kornbladlus (Sitobion avenae) II Skade Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel (bladlus på flaggblad og i akset): 3 bladlus per strå ved skyting 10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring 15 bladlus per strå på melkestadiet