1 / 50

Integrert plantevern

Integrert plantevern. i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006. Del 1 Ugrasbekjempelse i fôrvekster. Ettårige fôrvekster Flerårig eng. Tekst: Helge Sjursen. Forekomst av frøugras og rotugras er avhengig av kulturen som dyrkes: Ettårige fôrvekster Ugrasarter som i korn Flerårig eng

nibaw
Download Presentation

Integrert plantevern

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Integrert plantevern i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006

  2. Del 1 Ugrasbekjempelsei fôrvekster Ettårige fôrvekster Flerårig eng Tekst: Helge Sjursen

  3. Forekomst av frøugras og rotugras er avhengig av kulturen som dyrkes: Ettårige fôrvekster Ugrasarter som i korn Flerårig eng Avhengig av engas alder 1. engår: balderbrå ofte brysom – spesielt i frøeng 2. og 3. engår: Flerårige, stedbundne ugras blir etter hvert brysomme Eldre eng => ’natureng’, som kan gi redusert avling (jfr. fornying) Vanlige ugrasarter i fôrvekster (eksempler)

  4. Typiske ugrasarter i flerårig eng • Løvetann • Marikåpe • Prestekrage • Ryllik • Vinterkarse • Småsyre • Blåkoll • Engsoleie • Engsyre • Følblom • Hundekjeks • Høymole • Krypsoleie

  5. Konkurransesterke kulturer Ettårig raigras Breisåing eller kryssåing bedrer konkurranseevnen i forhold til radsåing Rask gjenvekst etter slått Korn + erter Konkurrerer bra Fôrmargkål og fôrraps Konkurrerer bra Stor radavstand krever tiltak i etableringsfasen Konkurranseutsatte kulturer Nepe Kraftig bladutvikling og liten rad- og plante-avstand kan bedre konkurransekraften Kålrot og fôrbete Meget konkurranseutsatt Stor radavstand krever tiltak i etableringsfasen Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak I

  6. Hindre oppbygging av frøbank Hindre unødig tilførsel av ugrasfrø ved godt reinhold, og opphoping av jordstengler / røtter i jorda Bruke saneringskulturer Korn (tiltak mot frøugras) Flere år med ettårig raigras kan stoppe veksten av problematiske ugras Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) Kjemisk bekjemping i gjenleggsåret (mot frøugras) og etter engperioden (mot flere typer ugras) Hindre ugrasvekst etter høsting Hindre ’fritt spillerom’ for ugraset etter vekstavslutning ved mekanisk og/eller kjemisk brakking Evt. høstpløying, avhengig av erosjonsrisiko Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak II

  7. Fôrvekster – utvikling av frøbank • Frøugras i et 6-årig omløp med åkervekster + eng: ’Synkron’ sammenheng mellom frøbank og framvekst • Rotugras utgjør bare 2-3% av samlet frøbank, og holder seg rimelig jevnt i engåra * Et økologisk dyrket felt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Sjursen 2001)

  8. Falsk såbed Lage til såbedet 8 – 14 dager før planlagt sådato Sprøyting eller flamming på smått ugras i perioden fram til kulturen spirer Falskt såbed tar litt av veksttida Luke bort enkeltplanter Hindre at enkeltplanter blir ’roten til det onde’ Gjelder ugras som har invadert åkeren eller har overlevd bekjempelsen Gjelder spesielt aggressive ugras (eks. åkertistel) Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak III

  9. Mekaniske Radrensing m/ rulleskjær tidlig i kulturen Manuelle tiltak i planteraden i nepe og kålrot, evt. også i fôrmargkål og fôrraps Radrensing u/ rulleskjær seinere i kulturen Evt. skånsom harving i fôrmargkål og fôrraps ved liten radavstand, når kulturplantene er små Kjemiske Mot uspirte ugrasfrø i frøbanken: På fuktig jord straks etter såing: Ramrod Mot korgplanteugras (eks. balderbrå, åkersvineblom, åkerdylle, åkertistel) i fôrmargkål og fôrraps : også Matrigon Mot grasugras: ’kvekemidler’ Ettårige fôrvekster – direkte tiltak I Fôrmargkål, kålrot, nepe og fôrraps

  10. Ett- og toårig raigras Kjemisk bekjemping i etableringsfasen: midler godkjent for gjenlegg Pussing i strekkingsfasen til kulturplanene Grønnfôrblandinger I utgangspunktet konkurransesterke blandinger med 2 – 4 komponenter av Italiensk raigras, fôrraps, fôrvikke, grønnfôr-ert, korn (oftest bygg) Kjemisk bekjemping lite aktuelt Evt. harving mot konkurransesterke ugras (eks. meldestokk, då-arter, klengemaure) – nyspirt raigras er ømfintlig Ettårige fôrvekster – direkte tiltak II

  11. Fôrbete Mekaniske Radrensing: som for korsblomstra vekster Skrapepinner reduserer behovet for manuelle tiltak i planteradene Blindharving (dvs. før kulturplantene spirer) innen 4 dager Kjemiske Mot smått ugras: bladherbicider, som Betanal og Matrigon Evt. blad- og jordherbicidet Goltix (disp. må innhentes) Mot grasugras: ’kvekemidler’, som for korsblomstra kulturer Ettårige fôrvekster – direkte tiltak III

  12. NB! Kostbar prosess – behovet bør vurderes nøye Mulige årsaker til fornying: Avlingsnedgang Små avlinger (bl.a. pga. jordpakking, dårlig nærings- og kalktilstand, grøfteforhold, for mye ugras) Redusert nyttbar avling (bl.a. pga. ugras – giftige?) Tiltak: Pløying Problemer med fôrkvaliteten pga. ugrasinnhold Høymole => redusert fordøyelighet pga. oksalsyre og trevler, men bra innhold av proteiner og mineraler Krypsoleie, marikåpe, løvetann => bra innhold av proteiner og mineraler Myrsnelle, engsoleie (fersk), landøyda, dikesvineblom => giftige Tiltak: Sprøyting og/eller høstpløying, evt. redusert jordarbeiding Flerårig eng – hvorfor fornye ? I

  13. Driftstekniske problemer Redusert bæreevne til jorda for traktor (marikåpe), sleipt for traktorhjul (marikåpe, løvetann) Dårlig høytørking og muggdannelse (høymole – jfr. ’høymugle’) Ønske om å hindre ugrasspredning Forhindre spredning av frø og plantedeler Bør være lav ’terskel’ for tiltak mot høymole og hundekjeks Tiltak Punktsprøyting og/eller luking av enkeltplanter Skadeterskler i eng Etterspurt, men komplisert å komme fram til Flerårig eng – hvorfor fornye II

  14. Generelt: tilstrebe gode vekstforhold, og kontrollèr problematiske ugras før gjenlegget ’Den som spirer først - vinner’ Gjenlegget: Så straks etter siste harving, helst samme dag Utsatt såtid => ugrasproblemer! God jordråme, riktig sådybde Bruk av dekkvekst bør ikke sås for tidlig før engveksten (konkurransehensyn) bør høstes i tide om høsten slik at engvekstene får etablert seg skikkelig Flerårig eng – forebyggende tiltak I

  15. Unngå ugrasspredning Forhindre spredning av frø og plantedeler (jfr. fornying) Tiltak: Tidlig slått og ensilering Fjern små høymoleplanter etter siste slått Via gjødselen: en viss spredning og overlevelse via dyremagen, men mest via halmstrø og oppsop Bør være lav ’terskel’ for tiltak mot høymole og hundekjeks (jfr. fornying) Unngå ’åpne flekker’ i enga - bør ’repareres’ og såes til Våtkompostering aktuelt – effektiv mot ugrasfrø pga. høy temperatur Flerårig eng – forebyggende tiltak II

  16. Gjenleggsåret Her legges grunnlaget for vellykka engår! Vurder bruk av dekkvekst, mekanisk eller kjemisk kontroll Ofte mer ugras etter år med åkervekster enn etter flerårig eng Vurder pussing av ugrasarter med høyt vekstpunkt ( meldestokk, då-arter) Kjemiske tiltak: På smått ugras avhengig av mengde og artssammensetning – gå ned på kne og sjekk! Mulige midler: av typen fenoksyrer og ’lavdosemidler’ Engåra Ta flerårig ugras ved begynnende blomsterstengel, i ’rotlausveka’, med ’høymolestikke’, lettest etter regnvær Flerårig eng – direkte tiltak I

  17. Mekaniske Pussing og/eller luking med ’høymolestikke’ (få med i alle fall de øvre 5 cm av høymolerota) Omlegging av enga (jfr. fornying) Hyppig slått, intensiv beiting med ’riktige’ dyreslag (også påkjenning for kulturplantene) Kjemiske Mot frøugras i gjenlegg: sprøyting på ’rett stadium’ (oftest 2 – 4 varige blad) Mot rotugras: sprøyting på ’rett stadium’ (v/ bladrosett og begynnende blomsterstengel) – ikke midt i blomstringen Vårsprøyting: best Håsprøyting: gir mindre avlingstap i sprøyteåret – men kan svekke overvintringsevnen (fenoksysyrer) Flerårig eng – direkte tiltak II

  18. Engsoleie (Ranunculus acris) • Flerårig stedbundet med trevlerot • Frøproduksjon: 150 – 900 frø pr. plante • Bitter smak – giftig for storfè i frisk tilstand, men ikke som høy • I kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng – brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord

  19. Flerårig, svakt vandrende med greinet pålerot – som danner nye pålerøtter / lysskudd rundt den gamle rota Opptil 10 000 frø pr. plante Frøene har kort levetid, og danner ingen persistent frøbank Er vanskelig å kontrollere når den først har etablert seg I grasmark og åpen skog, i åkerkanter, langs vei- og grøftekanter Stor utbredelse i kyst-Norge Hundekjeks (Anthriscus sylvestris)

  20. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 9000 frø pr. plante Skadde røtter, spesielt de øvre 5 cm, kan danne nye planter I eng og beite, men også i åker Høymole (Rumex longifolius)

  21. Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord Krypsoleie (Ranunculus repens)

  22. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker Løvetann (Taraxacum officinale)

  23. Foto: E. Fløistad Vinterkarse (Barbarea vulgaris) • Flerårig stedbundet med pålerot • Rotstumper kan utvikle nye planter • Frøproduksjon: 1000 – 10 000 frø pr. plante • Husdyrene vraker planten – kan, dersom den kommer i fôret, sette vond lukt og smak på melk • I eng og beite, ofte i grøntanlegg – ellers bl.a. på ’skrotemark’

  24. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – danner tette matter Kan gi nyreskader hos storfe Kan gi ’alveld’ hos lam (hvite), forårsaket av svikt i leverfunksjonen I våte, næringsfattige lyngheier, og i gras- og sigevannmyrer Rome (Narthecium ossifragum)

  25. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager Åkerdylle (Sonchus arvensis)

  26. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

  27. Del 2 Plantesjukdommer i fôrvekster Tekst: Guro Brodal

  28. Foto: E. Fløistad Foto: H.A. Magnus Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis) • Vertplanter • Hvete, bygg, havre, rug og grasarter • Spesialiserte former på de ulike artene • Symptomer og biologi • Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer • Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg • Tiltak • Resistente sorter • Tidlig såing • Sprøyting

  29. Fusarioser(Fusarium-arter) • Vertplanter • Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais) • Symptomer og biologi • Spireskader, fotsjuke, strå- og m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset • Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner • Tiltak • Friskt såkorn (sertifisert såvare, beising ved behov) • Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)

  30. Snømugg(Monographella nivalis, kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale) • Vertplanter • Høstkorn (gras) • Symptomer og biologi • Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele • Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner • Tiltak • Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) • Resistente sorter • Sprøyting av utsatte arealer

  31. Grastrådkølle (Typhula spp.) • Vertplanter • Høstkorn, gras, engbelgvekster • Symptomer og biologi • Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter) • Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år • Skadene utvikles under langvarig snødekke • Tiltak • Vekstskifte • Sprøyting av utsatte arealer

  32. Foto: T. Munthe Gul dvergsjuke(virus) • Vertplanter • Bygg, havre, hvete, (rug), gras • Symptomer og biologi • Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst • Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning • Tiltak • Tidlig såing gir motstandsdyktige planter • Sprøyting mot bladlus Foto:

  33. Klumprot (Plasmodiophora brassica)

  34. Klumprot - biologi • Vertplanter: Korsblomstra vekster inkludert ugras • Overlevelse: Hvilesporer i minst 7-10 år • Spredning: Jord og vann Utplantingsplanter Husdyrgjødsel

  35. Klumprot – integrert bekjempelse • God drenering • Vekstskifte • Ugrasrenhold • Kalking • Gjødseltype (som virker pH hevende) • Friske småplanter (testmetoder er under utvikling) • Resistente sorter • Testing av jord (metode under utvikling)

  36. Del 3Skadedyr i fôrvekster Tekst: Heidi Heggen

  37. Liten og stor kålflue (Delia radicum, D. Floralis) I Utbredelse • Hele landet Biologi • Overvintrer som puppe i jorda • 1-2 generasjoner i året • Egg på eller ved rothalsen av korsblomstra vekster 6-8 mm Stor kålflue

  38. Skade Mai - september Larvegnag i røtter og nedre plantedeler Råte Unge planter kan visne og dø Bekjempelse Overvåkning med sandfeller Kjemisk bekjempelse Naturlige fiender: F.eks. snylteveps, løpebiller, kortvinger og soppsjukdommer Liten og stor kålflue II

  39. Korncystenematode (Heterodera spp.) I Biologi • Lever i røttene • Eggene utgjør smitten i jorda • Cystene inneholder 200-300 egg • Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene • Næring fra syncytium i røttene • Hunner svulmer opp og befruktes

  40. Frisk angrepet Korncystenematode II Skade • Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargefor-andring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.) • Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.

  41. Korncystenematode III Bekjempelse • Vekstskifte (uten gress og korn) • Resistente sorter (må kjenne art og patotype) • Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag)

  42. Myrstankelbein (Tipula paludosa)I Biologi • 1 generasjon per år • Overvintrer som larver • Forpupping ved sankthanstider • Voksne i juli/august • Egg i jord • Høy egg- og larvedødelighet ved varm og tørr høst • Gras, grønnsaker

  43. Myrstankelbein II Skade • Skjer om våren, i mai - juni • Larvegnag på røtter, rothals, nedre plantedeler og kornspirer • Døde og skadde planter Bekjempelse • Unngå å så/plante på jord med mye larver

  44. Engmidd (Penthaleus major)I Biologi • 1 generasjon i året • Overvintrer som egg • Middene suger plantesaft • I øverste jordlag ved tørke, regn, o.l. • Lette jordarter

  45. Engmidd II Skade • Hvite og tørre blad • Størst skade i eng utsatt for tørkestress • Eldre eng mer utsatt Bekjempelse • Vekstskifte • Allsidige grasblandinger

  46. Grågås Kommer i mars/april Møre og Romsdal til Troms Størst skade fra slutten av juli (flygedyktige unger) Kortnebbgås Kommer i første halvdel av mai Rasteperiode på Innherred i Nord-Trøndelag og Vesterålen GjessI

  47. GjessII • Hvitkinngås • Kommer i slutten av april • Rasteperiode på Helgeland (jordbruksområder langs kysten opp til Vesterålen) • Kanadagås • Kan være et problem lokalt • Satt ut i Norge

  48. GjessIII Skade • Beiteskader gir avlingstap Bekjempelse • Skremming og fysiske hindre • Bestandsregulering (eggsanking, jakt)

  49. HjortI Skade • Størst skade i: Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Trøndelag • Redusert avling • Biomasse som beites bort • Tråkkskader • Raskere aldring av enga pga selektiv beiting • Ekskrementer kan gi problemer med ensileringen

  50. HjortII Tiltak • Regulere bestanden ved felling av dyr • Ansvar: kommune og grunneier • Gjerding • Mest aktuelt ved mer verdifulle vekster • Lokkevekster og fôring • Bør undersøkes mer i forsøk • Skremselstiltak

More Related