Jordforurensing- sett i et helseperspektiv

1. Jordforurensing- sett i et helseperspektiv Finn Markussen Overlege, Helsevernetaten 17.02.2009

2. Miljørettet helsevern • Miljøfaktorer som kan ha betydning for helsen • Kjemiske miljøfaktorer • Fysiske miljøfaktorer • Biologiske miljøfaktorer • Sosiale miljøfaktorer • Miljø • Bygninger, lekeplass, vei, natur, sosialt miljø.. • Ikke det samme som miljøvern

3. Bakgrunn • Soria Moria-erklæringen • Miljøvernminister Helen Bjørnøy: • ”Vi må sørge for at barn får vokse opp uten å bli tilført miljøgifter fra sine lekeområder. Vi ønsker å gjøre en spesiell innsats for å beskytte de yngste. Miljøvernministeren understreker at det ikke er noen akutt helsefare i barnehager i dag, men at det likevel er viktig å ta grep for å redusere den samlede mengden miljøgifter barn utsettes for”.

4. Bakgrunn for prosjektet • Bakgrunn er ikke • Kunnskap eller mistanke om at miljøgifter (kjemiske miljøfaktorer) utgjør en helserisiko for barn • Forventet helsegevinst i form av redusert forekomst av konkrete sykdommer • Men heller • Et ”føre-var” tiltak og et ønske om å beskytte barn ..mot helse- og miljøfarlige stoffer

5. Barnas framtid-Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016 Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet Sikre at barn og unge har ren luft ute og inne Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoffer, støy og andre miljøfarer Redusere risiko for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer

6. Sosiale miljøfaktorerog levekår Levekår: sosiale faktorer + sosioøkonomiske faktorer (utdanning, yrke, inntekt..) Betyr atskillig mer enn kjemiske miljøfaktorer i Norge Kronisk sykdom hos barn og unge: • Dobbelt så høy risiko for kronisk sykdom ved lav utdanning/inntekt hos foreldre • Astma • 2-3 ganger høyere ved lav utdanning hos foreldre • Psykiske plager • Sammenheng med sosiale miljøfaktorer

7. Ønske om å redusere påvirkning av kjemiske miljøfaktorer! • Barn kan få i seg miljøgifter gjennom • Mat – største kilde. Derfor finnes anbefalinger, retningslinjer og grenseverdier. • Vann • Det samme som for mat • Luft • Vi overvåker luftforurensing i Bergen • Men den klart største forurensing er tobakksrøyk!! (50 kreftfremkallende stoffer + viktig årsak til astma, luftveissykdom og allergi hos barn) • Leker • Godkjenningsordning for leker i barnehager + anbefaling om hygiene • Jord • Kartleggingen i barnehagene. Utgjør antagelig en marginal andel av inntak miljøgifter. Nå utarbeidet grenseverdier for jord i banehager.

8. Bly • Forekomst • Vann, mat, luft, pistolskyting innendørs, glasert keramikk • I jord fra blybensin, gammel maling, industriutslipp, fra vannkilder pga forsuring, fra ledningsnett, gjenstander av bly, batterier • Helserisiko • Omdannes ikke i kroppen, skilles delvis ut • Barn og fostre spesielt sensitive. • Kan gi skade av nervesystemet, lever, nyrer, beinmarg ved langvarig påvirkning

9. Kvikksølv • Forekomst • Innsjøfisk med lokal forurensing • Industri • Gjennom luft fra andre land • Helserisiko • Akkumuleres i kroppen (omdannes ikke) • Hjerneskade og nerveskader, særlig foster • Begrensninger på inntak av endel typer fisk hos ammende og gravide (grenseverdier) • Gravide storkonsumenter av innsjøfisk: Ingen med forhøyede konsentrasjoner i kroppen

10. Arsen • Forekomst • I Norge mest i fisk og skalldyr • forhøyede nivåer av arsen i sand og jord i nærheten av impregnert materiale i barnehager • Atmosfærisk langtransport • Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda • Ikke mer i grønnsaker dyrket i arsenforurenset jord • Helserisiko • I Norge mest inntak gjennom fisk og skalldyr • Gjentatt eksponering for lave doser uorganisk arsen, for eksempel inntak av drikkevann med høyt innhold av arsen, kan føre til kronisk arsenforgiftning • Dette er ikke aktuelt i Norge • Ved langvarig eksponering for uorganisk arsen vil det være økt risiko for utvikling av kreft i lunger, hud, urinblære og nyrer,

11. PAH (Polysykliske aromatiske hydrocarboner) ogBenzo(a)pyren • Ufullstendig forbrenning av organisk materiale • Grilling (fett omdannes til PAH) – klart viktigst • Vedfyring • Kreosotimpregnert materiale • Mat dyrket i forurenset jord • Grenseverdier for ulike typer mat • Helserisiko • Kreft via skade i arvestoffet(liten til moderat økt risiko ved høyt inntak av grillet kjøtt)

12. Hva mener Folkehelseinsituttet om resultatene i Bergen? • Grensene som SFT har satt har et meget høyt beskyttelsesnivå og det er meget store marginer til helseskader og det er snakk om helseskader som følge av langvarig, livslang eksponering. •  Når det gjelder evt. helseundersøkelser, så ser vi ingen grunn til det.

13. Forgiftningsfare i Bergen • Helsefaglig vurdering tilsier at ingen barn i Bergen blir forgiftet av å spise jord • De som ønsker det, kan likevel ta kontakt med fastlege. • Det finnes ingen helseundersøkelse som kan avsløre forgiftning, bortsett fra blod- og urinprøve • Vi arbeider et opplegg for evt oppfølging av barn med høye verdier, om det mot formodning skulle være noen