1 / 22

Dynamikk i norsk høyere utdanning sett i et internasjonalt perspektiv Peter Maassen NOKUT-Konferansen 2008 Hamar, 29 Ap

Dynamikk i norsk høyere utdanning sett i et internasjonalt perspektiv Peter Maassen NOKUT-Konferansen 2008 Hamar, 29 April 2008. 1. Internasjonal HU dynamikk 2. Dynamikk in norsk HU 3. Utfordringer for norsk HU . Internasjonal kontekst HU politikk:

lowell
Download Presentation

Dynamikk i norsk høyere utdanning sett i et internasjonalt perspektiv Peter Maassen NOKUT-Konferansen 2008 Hamar, 29 Ap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Dynamikk i norsk høyere utdanning • sett i et internasjonalt perspektiv • Peter Maassen • NOKUT-Konferansen 2008 • Hamar, 29 April 2008

  2. 1. Internasjonal HU dynamikk • 2. Dynamikk in norsk HU • 3. Utfordringer for norsk HU

  3. Internasjonal kontekst HU politikk: • Europa: Felles politiske arenaer viktigere og viktigere • Fokus først og fremst på autonomi, ledelse, kvalitet, finansiering • Økende politiske interesse i innovasjon, diversitet/mangfold, internasjonalisering, personal politikk, konsentrasjon av de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer

  4. Internasjonal kontekst HU politikk:Konsekvenser • Europeiske integrasjon av HU strukturer (Bologna) og HU politikk (Lisboa 2000) • Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) • Arbeidsdeling, konsentrasjon og samarbeid (nettverker, føderasjoner, fusjoneringer) • Utvikling av elite/ toppuniversiteter • Økende internasjonal konkurranse om talentene

  5. Internasjonal kontekst Politisk: HU viktigere men mindre spesielt

  6. Internasjonal kontekst Eksempler: Europa • Fellesstrukturer: European Higher Education Area • Felles politikk: Open Method of Coordination (OMC); European Research Area • European Research Council (ERC, part of FP7) • European Institute for Innovation and Technology (EIT) • European Qualification Framework (EQF)

  7. Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonal • Nederland: 80-tallet reformer og nye styringsmodell (HOAK) • Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå • Sverige: 90-tallet reformer (Excellence og Frihet); high level of public research funding • Tyskland: Exzellenzinitiative • Finland: ’frivillige’ fusjoner og samarbeid • Danmark: globaliseringsstrategi • Portugal: Amerikanske universiteter som veileder

  8. Tyskland Exzellenzinitiativ

  9. Internasjonal kontekst Hvilken HU systemer eller universiteter gjør det best i Europa?

  10. Internasjonal kontekst Hva vet vi? ’Rankings’ • Institusjon som helhet (f. eks. Shanghai, THS) • Fagområder (f. eks. CHE)

  11. Internasjonal kontekst Hva vet vi? Konkurranse om forskningsfinansiering • European Research Council (første runde/2007) PhD produksjon

  12. Internasjonal kontekst Rankings: Institusjon fokus kritisert Fagområde fokus: ”CHE Excellence Ranking of European Graduate Programmes in Natural Sciences”

  13. Rankings • Academic Programme (research) quality • Ranking of Excellent European Graduate Programmes (2007: Natural Sciences and Mathematics) • Indentification of excellent and top programmes at European HEIs • Classification based on 4 indicators; student judgements; staff composition • http://www.che-ranking.de/cms/?getObject=485&getName=CHE-ExcellenceRanking&getLang=de

  14. Rankings • Academic Programme (research) quality • Result: • Only 4 universities excellent in all 4 areas (University of Cambridge; Imperial College London; ETHZ; University of Utrecht), and 4 excellent in 3 areas (University of Copenhagen; University of Leiden; TU Munchen; University of Oxford) • 16 universities excellent in 2 areas • 42 universities excellent in 1 area

  15. Europeisk forskningsfinansiering • ERC, første runde • 9100 søknader • Max. 300 grants • Relativ best: Sveits, Nederland, Finland, Sverige, Belgia • Relativ dårligst: Norge, Portugal, Bulgaria, Czechia • http://erc.europa.eu/pdf/memo.pdf

  16. Hvilke land gjør det relativt best? • Sveits • Nederland • Sverige • Hvilke universiteter gjør det relativt best? • Utrecht; Leiden; ETHZ; Uppsala, Lund; København; TU Muenchen

  17. Nåværende systemdynamikk i Norge • Ingen nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning • Norge eneste OECD-land med en “teknisk” definisjon av ”universitet”. • Binært system beveger seg mot integrasjon • Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner • Dynamikk knyttet til universitetsstatus • Spørsmål ved kvalitet på profesjonsutdanning på bachelor-nivå • Fragmentert master- og doktorgradsutdanning • Lavt gjennomsnittlig lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå • Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

  18. Nåværende systemdynamikk i Norge 9. Demografisk utvikling 10. Ungdom som flytter til storbyer 11. Bekymring om ”toppforskning”: finansiering, rekruttering og kvalitet 12. Ingen effektive institusjonelle eller nasjonale støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (ERC) 13. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke ”gjennomsiktig” og for stor; kontroversiell resultatbasert del 14. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 15. Offentlig overser betydning av den internasjonale dimensjonen (for eks. FP7; ERC; EIT; EQF; EM II).

  19. Konsekvensene? • Systemhensyn spiller marginal rolle i endringsdynamikken • Binærstruktur gått ut på dato: økende intra-sektor mangfold, • universitetstittellen med uklart meningsinnhold, voksende press • på gjenværende høgskoler om å bli universitet. • 3. Finansiering av doktor- og mastergradutdanning spres for tynt utover: • vedvarende bekymring om kvalitet og effektivitet • 4. Mange små og ikke konkurransedyktige læresteder og studiesteder • 5. Svekket evne til å konkurrere internasjonalt? • (ERC første runde en tilfeldighet?) • 6. Norske institusjoner mindre og mindre tiltrekkende for utenlandske • vitenskapelig personale og studenter? • 7. Vansker med å tilby kvalitet i utdanning i store deler av landet?

  20. Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv • 1. Utvikling av nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning • 2. Ny universitetsdefinisjon • 3. Profilering av institusjoner og mangfold I systemet • 4. Fornyelse av finansieringsmodellen • 5. Langsiktige avtaler mellom institusjoner og Departement som del av en ny “pakt”

  21. Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv • 6. Konsentrasjon av basis-bevilgning til grunnforskning • 7. Utvikling av forskjellige forskningsprofiler ved siden av grunnforskning • 8. Organisasjon og finansiering av forskerutdanning • 9. Lønn for akademisk ansatte • 10. Nye styrings- og ledelsemodeller

  22. The end

More Related