1 / 30

MEVIT 3810 - TV-drama

MEVIT 3810 - TV-drama. Jan Richard Kjelstrup 2. forelesning 2. februar 2007. Dagens forelesning. Gjennomgang av forskjellige formater Narrativ teori Audiovisuell stil Diskusjon av tema for gruppeprosjektet Deling i grupper Etter forelesning: visning i 207 - Moonlighting (ca 45 min.).

zagiri
Download Presentation

MEVIT 3810 - TV-drama

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. MEVIT 3810 - TV-drama Jan Richard Kjelstrup 2. forelesning 2. februar 2007

  2. Dagens forelesning • Gjennomgang av forskjellige formater • Narrativ teori • Audiovisuell stil • Diskusjon av tema for gruppeprosjektet • Deling i grupper • Etter forelesning: visning i 207 - Moonlighting (ca 45 min.) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  3. Hill Street Blues (NBC 1981-87) • Serier som gikk på samme tid: • Dallas (CBS) • Dynastiet (ABC) • Magnum, P. I. (CBS) • M*A*S*H (CBS) • Det lille huset på prærien (NBC) • Fantasy Island (ABC) • Love Boat (ABC) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  4. Formater • Series • Serier/shows med avsluttende episoder hver uke • Resirkulering av setting, karakterer • Ingen ”hukommelse” • Variasjoner over et tema • Repetisjon av typiske dilemmaer • Eks? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  5. Formater • Series forts. • Handlingen avsluttes i hver episode Episode 1 Episode 2 Episode 3 Episode 4 Episode 5 Episode n Eks.: Law & Order, Columbo, Inspektør Morse, Cosby, Frasier? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  6. Formater • Serials - såpeserier • Uendelig antall episoder. Mange handlingslinjer som går over flere episoder og sesonger. • Eks: Hotel Cæsar, Dynastiet, Eastenders Episode 1 Episode 2 Episode 3 Episode 4 Episode 5 Episode 6 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  7. Formater • Hybridform - Episoder med åpen slutt • Deler av handlingen fortsetter i neste episode, deler avsluttes • Karakterutvikling • Eks: Hill St. Blues, Grey’s Anatomy, Presidenten, Lost?, Seks som oss Episode 1 Episode 2 Episode 3 Episode 4 Episode 5 Episode n Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  8. Formater • Serials - underkategori: miniserier • Begrenset antall episoder. En eller flere handlingslinjer som avsluttes i siste episode. • Begynnelse Midtdel Slutt • Eks: Kodenavn: Hunter, Størst av alt, Forbrytelsen (DK), ”påskekrim” Episode 1 Episode 2 Episode 3 Episode 4 Episode 5 Episode 6 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  9. Engelske termer: Series Serial Miniseries (UK) Norske termer: Episodiske serier (avsluttende ep.) Evigvarende serier, føljetongserier (kontinuerende ep.) Langserier (kontinuerende. ep., mål) Miniserier (Norden) Formater Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  10. Narrativ teori • Røtter i russisk formalisme (Vladimir Propp) • Hva er narrasjon? • Narre: (lat.) å gjøre kjent • Narrasjon: presenterer informasjon om en kjede av hendelser som henger sammen • En fortelling består av minimum to hendelser • Lineær sekvens, logisk sammenhengende • Kausal sammenheng (A fører til B som fører til C) • (Etter Sarah Kozloff, i Channels of Discourse) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  11. Narrativ teori/fortelleteori • Hva består en fortelling av? • To deler: • HistorieDiskurs • [Story] [Discourse] • Innhold, fortellingens hva Måten den er fortalt på • Eks. R. Queneaus ”Stiløvelser” - 99 måter å fortelle en og samme historie på: én historie, 99 diskurser. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  12. Narrativ teori/fortelleteori • Historie [story] • Definisjoner: • Shlommith Rimmon-Kenan: en serie hendelser ordnet i kronologisk rekkefølge • Tzvetan Todorov: harmoni-disharmoni-harmoni • Hva mangler? • Karakterer/personer og setting Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  13. Narrativ teori/fortelleteori • Diskurs • Definisjoner: Hvordan historien fortelles • Narrasjon er en kommunikativ handling • Teksten • Virkelig forfatter Virkelig seer Implisert forfatter  Forteller  tilhører  implisert seer Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  14. Narrativ teori/fortelleteori • Diegese: den narrative verden • Ikke-diegetisk: det som er utenfor den narrative verden • Eks.: Åpningsvignett og rulletekst tilhører det ikke-diegetisk. Musikk kan tilhøre enten det diegetiske eller det ikke-diegetiske. • Hva med voice-over i Grey’s Anatomy? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  15. Narrativ teori/fortelleteori • Diskurs - forts. • Fortellere - en typologi • Er fortelleren med i historien, eller er hun/han utenfor den narrative verden? • Forteller fortelleren hele historien, eller befinner fortellerens historie seg innenfor den større rammehistorien? • Hvilken distanse (i tid og rom) er det mellom hendelsene og fortellerens nåtid? • Har fortelleren en ironisk distanse til det hun/han forteller? • Er fortelleren troverdig? • Er fortelleren allvitende? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  16. Narrativ teori/fortelleteori • Flexi-narrasjon (Nelson)  linjedramaturgi (Engelstad) • Forutsetning: karakterensemble • Dateres til Hill Street Blues • Dominerende dramaform siden 1980-tallet • Komplekse karakterer driver handlingen (motsatt plot-drevne serier) • Eks. på karakterdrevne og plotdrevne serier? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  17. Narrativ teori/fortelleteori • Handlingens framdrift i hybridserier: • Flexi-narrasjon/linjedramaturgi gir langsom progresjon • Episodene er selvstendige enheter, på tross av føljetongpreg • Uavklarte spørsmål i slutten av hver episode • Cliffhanger (cliffer) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  18. Amerikanske serier 1990 - idag • Forutsigbare, formulariske handlingslinjer • Mangfold av handlingslinjer som er tvinnet sammen • Individualiserte karakterer som appellerer til seerne, standardiserte roller • Settingen er funksjonell • Vikarierende fortellere, voice-overfortellere og direkte adressering i kamera for å naturalisere diskursen • Komplekse sammenvevinger av narrative nivåer og stemmer Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  19. Amerikanske serier 1990 - idag • Tenderer mot allvitende, troverdige fortellere • Ikke-kronologisk rekkefølge for å lokke eller informere seerne • Episodiske serier, føljetongserier, hybridserier • Dramatiske akter tilpasset reklameavbrekk • Spillelengden er tilpasset standardiserte sendeskjematider (Kilde: S. Kozloff, i Channels of Discourse) Oppgave: Sammenlikne disse kjennetegnene med en av de seriene du ser på jevnlig. Trekk fram tre av punktene som passer og opptil tre punkter som ikke passer. Bruk f. eks. Lost, Sopranos, Friends, Grey’s Anatomy, Hill Street Blues Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  20. Amerikanske seriefjernsyn Ny versjon av TV-drama, fra 1980-tallet: • Prime time melodramaer (Dallas, Dynastiet, Melrose Place, reality) • Kvalitetsdrama som sjanger (Hill St. Blues, LA Law, X-Files, Picket Fences, Chicago Hope, ER, Ally McBeal, The Practice, The West Wing, Sopranos, Sex & the City, Six Feet Under) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  21. Audiovisuell stil Creebers (Fiskes) stilistiske elementer: Kamera Lyssetting Redigering/klipp Lyd og musikk Grafiske elementer Iscenesettelsen (mis en scène) Casting Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  22. Audiovisuell stil Creebers (Fiskes) stilistiske elementer, forts: Setting og kostyme Make-up Handling Dialog Ideologiske koder Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  23. Audiovisuell stil Kamera Det visuelle Bevegelig, håndholdt, steadicam, fastmontert? Fokus - flatt eller dybde? Hva slags kamera - DV/HD eller film (35 mm)? Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  24. Audiovisuell stil Visuell komposisjon Størrelsen teller - tv-skjerm vs kinolerret Kinofilm: fra helhet til detaljer TV: fra detaljer til ”helhet” TV er close-up-ets medium Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  25. Audiovisuell stil Fjernsynsestetikk • Billige produksjoner - reality • Påkostede filmatiske produksjoner - prestisjedrama Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  26. Audiovisuell stil Fjernsynsestetikk forts. 2) Påkostede filmatiske produksjoner - prestisjedrama Visuelle verdier: actionscener, special effects, locations, casting Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  27. Audiovisuell stil Musikk og lyd Musikk Reallyd Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  28. Audiovisuell stil Oppgave: Hvordan brukes audiovisuelle stilistiske virkemidler for å formidle informasjon/fortelle en historie i utdraget fra Buffy, the Vampire Slayer? Forklar hvordan elementer som musikk, lyd, lys, kamera, grafikk etc. er brukt. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  29. Til neste gang (9. feb.) • Lese Jane Feuer ”Genre Study and Television” (masterkopi i resepsjonen). Hvordan stemmer hennes beskrivelse av sitcom-sjangeren med ”den nye” sitcom-en, f.eks. Curb Your Enthusiasm, Arrested Development eller en norsk variant som Etaten? • Les ”Introduction: What is Genre” (masterkopi) • Les Aristoteles’ ”Om diktekunsten”, utvalg fra Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900, Eide et al. (red.), s. 20-46 (masterkopi) • Tenk gjennom hvilken oppgave du vil skrive. Se neste slide for oppgavene som ble foreslått. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

  30. Foreslåtte temaer til gruppeprosjekter • Narrative strukturer i amerikanske familiesitcoms. • Analyse av Hotel Cæsar med utgangspunkt i John Fiskes kategorier (i Creeber). • Analyse av hvorfor norsk drama opplever en popularitetsstigning. • Komparativ analyse av Kodenavn: Hunter og en amerikansk politiserie (se også artikkel i Rushprint: http://www.rushprint.no/artikkel.php?id=857). • Estetisk analyse av forskjellige formater/sjangre i amerikansk fjernsyn (f.eks. Friends og Sopranos) • Sammenliknende analyse av en originalserie og dens spin off. • Analyse av amerikansk remake av The Office (og eventuelle norske avleggrere). • Analyse av drama som blander fakta og fiksjon (f.eks. Hjerte til hjerte). • David Lynchs bruk av lyd i Twin Peaks. • Regissørens rolle i fjernsynsproduksjon, vis-a-vis de andre kreative aktørene. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

More Related