ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG

1. ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG SOSIONOM TONE S. PEDERSEN

2. BEGRUNNELSER FOR Å HA BARNEANSVARLIGE • Historikk • Det kommer en lov som styrker barns rettigheter som pårørende • Pilotprosjekt i regi av BarnsBeste

3. Når en i familien blir innlagt, berøres hele familien Foreldrerollen er en av de viktigste rollene i pasientens liv. Pasienten er syk, men like fullt ut foreldre. Begrunnelser…….

4. Utfordringen til den enkelte avdeling • Alle barn skal få tilbud om samtale • Gjennom pågående prosjekt for kompetanseheving er de barneansvarlige nå mer kompetente til å ivareta denne oppgaven.

5. Som fagpersoner vet vi at symptomer kan ha vært til stede i kortere eller lengre tid før innleggelse. I hvor stor grad har dette preget barna? Som barneansvarlige er det vår oppgave å snakke med barna om tabubelagte tema. Da er muligheten til stede for å minske skyld og skamfølelse. Skape forutsigbarhet Å inneha barneperspektivet i behandlingen ved å snakke med barna, gir mening også for pasienten og den andre forelderen. Dette kan virke positivt inn på behandlingsforløpet. Sikre at barna blir sett

6. Sikre at barna blir sett. • Dempe/bearbeide skyld og skam. Jesper Juul: Skyld og skam er de mest destruktive følelsene barn kan ha. • Ved å se og snakke med barna kan vi bidra til at angsten, smerten, klumpen i magen blir mindre. • Barn er sensitive for endring i foreldres atferd. • Virker inn på barnetstanker, følelser og atferd.

7. Kunnskap om viktige foreldrefunksjoner (Kari Killen) • Evne til å se barnet som det er • Evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet • Evne til empati med barnet • Evne til å ha realistiske forventninger til barnets mestring

8. ROLLEN INNEBÆRER ANSVAR FOR: • Å stille spørsmål på første behandlingsmøte om pasienten har barn mellom 0 -18 år. • Sørge for at arbeidet ikke stanser her. • Det er av stor betydning at alle avdelinger utarbeider faste rutiner. • Få et system på den enkelte avdeling for å kvalitetssikre kontinuitet av arbeidet også ved ferie og sykdom etc.

9. ANSVAR FOR: • undervisning i sin avdeling • å informere/veilede nyansatte • minne om permen • dokumentere at samtale er utført

10. OPPFØLGING - SAMARBEID • Barnevernet – Hjelpetiltak • Når vi må ta kontakt • Andre aktuelle samarbeidsinstanser • Helsesøster - Barnehage – Skole

11. Samtale med pasienten • Barneansvarlig må sjekke at kartleggingsskjema er utfylt. • Informere og motivere pasienten om rutiner knyttet til samtale med barn. • Kartleggingsskjema kan brukes som utgangpunkt.

12. Støtte den syke forelder i møte med sine barn når det gjelder: • Åforstå hvordan egen sykdom påvirker foreldrefungeringen og forholdet til barna. • Å forstå barnas behov for å bli ivaretatt i forhold til opplevelse knyttet til sykdommen. • Å selv være i dialog med barna sine om dette. • Å be andre instanser om hjelp der det er aktuelt.

13. Forslag til innhold i samtalen • Informere om rutiner – alle barn tilbys samtale • Formidle kunnskap om barns reaksjoner når en omsorgsperson er psykisk syk og blir innlagt i sykehus/institusjon. • Betydningen av at barna blir sett og hørt. • Avmystifisere - ikke intervju • Pasienten kan være tilstede dersom tilstanden tilsier det. • Informere om viktige foreldrefunksjoner • Det å være ”god mor” innebærer også å se egne begrensninger • Erfaring viser at samtalen er av stor betydning for de fleste barn.

14. SAMTALEN MED BARNET • Viktig for barn å vite at mor/far blir ivaretatt • Får hilse på personell • Gir barnet anledning til å stille spørsmål • Fortelle kort om sykdommen tilpasset barnets alder

15. Den enkelte barneansvarlige må finne sin måte med tanke på samtalen • Vis at du setter pris på at barnet/ungdommen kommer • Tilstreb en god atmosfære • Vær fokusert – aksept for ulike følelser, reaksjoner • Gjengi positive ting mor/far har fortalt

16. KINESISK ORDTAK ”Man kan ikke forhindre sorgens og smertens fugl i at flyve henover barnets hode. Men man kan forhindre den i at bygge rede i deres hår.”