er mandel beate pimpernel eller gullauge din julepotet n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 4

Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet? - PowerPoint PPT Presentation


  • 85 Views
  • Uploaded on

Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet?. Per J Møllerhagen, Bioforsk Øst Apelsvoll, per.mollerhagen@bioforsk.no ).

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet?' - vivi


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
er mandel beate pimpernel eller gullauge din julepotet
Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet?

Per J Møllerhagen, Bioforsk Øst Apelsvoll, per.mollerhagen@bioforsk.no)

De fleste har en mening om hva slags poteter som skal brukes til julemiddagen enten det er pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk som serveres. Her følger en oversikt over de vanligste potetsortene og deres egenskaper.

Bioforsk Øst Apelsvoll arbeider kontinuerlig med å skaffe ny kunnskap om potetsorter. Det er i dag 44 godkjente sorter på det norske markedet og det prøves stadig ut nye gjennom den offisielle sortsprøvinga som Bioforsk Øst Apelsvoll har ansvaret for.

Ved prøving av nye sorter legges det særlig vekt på brukskvalitet, dvs hvordan sorten egner seg til ulike bruksområder som tradisjonell middagspotet, skrelle- og ferdigpotet, og fritering til pommes frites og chips. Til mat eller skrelling er egenskaper som smak, tendens til sundkoking og melenhet og mørkfarging etter koking viktig. I tillegg skal potetene presentere seg pent, også etter vasking. Videre bør poteten ha god motstandskraft mot sjukdommer og god lagringsevne .

Potetforbruket i Norge

Forbruket av middagspotet var på ca 20 kilo poteter per person i 2011, mot om lag 30 kilo per person for ti år siden.

Totalproduksjonen av potet i Norge var på om lag 65 kilo poteter per person i 2010, eller 321 000 tonn. Fordelingen var om lag 20 kg til frisk konsum, 11 kilo som mel og glukose, 28 kilo til chips, pommes frites, ferdigpotet, mos og andre bearbeidede potetprodukter, og 4 kilo til akevitt.

Det resterende brukes som settepoteter og til dyrefôr m.m.

I 2010 var over ca 80 prosent av totalforbruket av poteter norskprodusert. Hedmark var det desidert største potetfylket med et areal på 49.000 daa.

De ulike potetsortene har forskjellig utseende. (Foto: Per J. Møllerhagen)

slide2

Delikatesse- og gourmetpoteter

Ringerikspotet

Ringerikspoteten er liten, tverroval, svakt flattrykt med meget dype øyne

og dypt innsenket navlefeste. Det gjør at mye av poteten forsvinner ved

skrelling. Den har sterk rød skallfarge og sterk gul kjøttfarge, ofte med en

rød karstreng-ring. Ringerikspotet er halvsein, men ikke så foldrik, og er

svært mottakelig for noen av de alvorligste sjukdommene våre som

potettørråte og potetkreft. Det krever merpris for at det skal lønne seg å

dyrke denne sorten. En egenskap som mange setter pris ved Ringeriks-

poteten er det høye stivelsesinnholdet, og den betegnes som en matpotet med høy kvalitet som er meget fast og tørr.

Gulløye

Potetsorten Gulløye er melen med middelsfast struktur og svært god smak.

Den har sterk gul kjøttfarge, men gir små knoller. Den har røde grohull,

men er ellers gul i skallet. Gulløye egner seg best til koking med skallet på,

og karakteriseres som gourmetpotet sammen med Ringerikspotet og

Mandel.

Mandelpotet

Mandelpotet kalles også langpotet og er liten, meget lang, noe flattrykt,

gjerne noe kroket med uttrukket navleende. Den har hvitt skall og gul

kjøttfarge og har over middels stivelsesinnhold. Mandelpoteten er halvsein

og ikke så foldrik, og dyrkes særlig i Nord-Østerdal og Gudbrandsdalen

som en spesiell kvalitetspotet til lutefisk, rakefisk og lefser. Heller ikke

mandelpoteten er resistent mot potetkreft, og den angripes lett av tørråte.

Noen andre gode matpoteter

Asterix

Asterix har etter hvert blitt en av de mest populære matpotetene i Norge.

Dyrkinga av denne nederlandske sorten tok for alvor fart fra midten av det

siste tiåret. Asterix har pene , røde glatte lange knoller med lysegult kjøtt.

Den er en relativt kokefast potet, noe som betyr at den er lettere å koke

uten at den går i stykker sammenlignet med de sortene som har en mer

melen konsistent. Asterix trenger relativt lang koketid før den blir mør og

gjennomkokt (sjekk med nål).

Asterix egner seg i tillegg til middagspotet, som råstoff til skrellepotet, baking og pommes frites. Asterix lagrer godt, men skal ikke langtidslagres så lenge som Pimpernel. Den gror mindre på lager enn Beate når vi kommer ut i mars.  Asterix egner seg også godt som bakepotet fordi mange av knollene blir store.

Asterix er svak for sølvskurv. Dette kan ses etter noen måneders lagring som sølvgrå områder i knolloverflata.

Foto: www.mat.no

Foto: www.mat.no

Foto: www.mat.no

Foto: www.frukt.no

www.bioforsk.no

slide3

Pimpernel

Pimpernel-poteten kom opprinnelig fra Nederland i 1953, og har middelstore,

ovale til langovale knoller med grunne grohull. Den har et særegent mørke-

rødt skall og sterk gul kjøttfarge. Dette er en typisk sein sort, det vil si en

sort som kan lagres lenge, og den regnes også som etterjuls-poteten.

Pimpernell er svak for støtskader, men er resistent mot potetkreft og sterk

mot tørråte. På grunn av de gode lagringsegenskapene og det høye

tørrstoffinnholdet regnes Pimpernel som en svært god matpotet, men den

nyttes også som fabrikkpotet. Viktige dyrkingsområder er Sør-Østlandet og

Rogaland.

Beate

Beate er fortsatt en av våre mest brukte konsumsorter sammen med Asterix,

Pimpernel og Mandel. Den står for om lag 20 prosent av omsetningen i Norge.

Den regnes som en god matpotet med middel til høyt tørrstoffinhold, og egner

seg godt til koking, baking og råskrelling. Sorten er oval med jevn knollform,

rødt skall og hvit kjøttfarge. Beate er en halvsein sort med bra lagringsevne.

Lagring av poteter

Poteter må lagres mørkt, og optimal lagringstemperatur er 4-6 grader. Blir det kaldere vil stivelsen gå over til sukker og det blir søtsmak på potetene.

Hvordan koke poteter?

Poteter som har lett for å koke i stykker – som for eksempel Mandelpotet, noe som skyldes det høye tørrstoffinnholdet – kan en prøve å dampkoke i 15-20 minutter avhengig av størrelsen. De tørrstoffrike sortene er verst å koke om høsten før potetene har ettermodnet, da de lett koker i stykker. Husk at små poteter koker raskere enn store.

Et triks når en skal koke mye poteter, som for eksempel på julaften, er å ikke koke potetene helt ferdige/møre, men slå av vannet, ta kjelen av plata og legge et håndkle eller lignende på toppen under lokket og la kjelen etterkokes i den dampen som blir i kjelen. Da unngår du at det blir graut av potetene i bunnen av kjelen.

Som for all koking av matpotet bør en tilstrebe å bruke tilnærmet lik størrelse på potetene i samme kjelen, slå ned plata når vannet begynner å koke, eller eventuelt dampkok poteten på rist dersom en er utsatt for sundkoking av melne sorter.

Et tips til en rask rett er å ta en stor potet, vaske den og lage et snitt i overflata. Deretter legges knollen utildekket inn i mikrobølgeovnen på full styrke. Snu knollen etter 2-3 min og du har en ferdig bakt potet etter 4-5 min. Sjekk med ei nål om poteten er gjennomkokt. Poteten kløyves og kan fylles med godsaker som f.eks rømme, sandefjordsmør og krydder med mer.

Foto: www.mat.no

Foto: www.mat.no

www.bioforsk.no

slide4

Nye smaksopplevelser

Med det antallet sorter vi har i Norge i dag, er det god grunn til å prøve ut noen nye potesorter på kjøkkenet. Kanskje kan du blant potetsortene finne en ny favorittpotet som kan gi en ny smaksopplevelse til julemiddagene i år?

God jul, uansett hvilken potetsort du har på bordet i jula!

Les mer om poteter:

www.bioforsk.no og www.potet.no

Kontaktperson hos Bioforsk:

Per Møllerhagen, per.mollerhagen@bioforsk.no, tlf. tlf: 404 84 168

Foto: www.mat.no

Noen nyttige web-adresser:

Bioforsk (www.bioforsk.no)

Fagforum potet (www.potet.no)

Potetens år 2008 (fra Landbruks og matdepartementet)(www.potet2008.no)

Opplysningskontoret for frukt og grønt (www.frukt.no)

Nordisk genressurssenter (www.nordgen.org)

Gartnerhallen (settepoteter med mer) (www.gartner.no)

Strand Brænderi/Norgesfôr (settetpoteter med mer) (www.norgesfor.no)

www.bioforsk.no