fysisk mestring av ms troms 12 oktober 2007 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 24

Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007 - PowerPoint PPT Presentation


  • 131 Views
  • Uploaded on

Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007. Helge Hæstad Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Universitetssykehuset Nord-Norge Basic Bobath Course Instructor (IBITA). Mestring. Objektivt målbart ved hjelp av fysiske størrelser (m/s, m, watt, tidsbruk etc) eller

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007' - veata


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
fysisk mestring av ms troms 12 oktober 2007

Fysisk mestring av MSTromsø 12. oktober 2007

Helge Hæstad

Spesialist i nevrologisk fysioterapi,

Universitetssykehuset Nord-Norge

Basic Bobath Course Instructor (IBITA)

mestring

Mestring

Objektivt målbart ved hjelp av fysiske størrelser (m/s, m, watt, tidsbruk etc)

eller

en subjektiv følelse av kontroll og tilfredshet

?

fysisk mestring
Fysisk mestring
  • Alle funksjoner, som ikke utføres ved hjelp av kjertler, krever muskelarbeid
    • Stå, gå, løpe
    • Reise seg, sette seg, flytte seg
    • Flytte blikket
    • Tygge, svelge, hoste
    • Prate
    • Puste
slide4
Muskler arbeider først når nerveceller i ryggmargen gir dem beskjed om å arbeide
  • Nervecellene i ryggmargen arbeider først når de får beskjed fra andre nerveceller i sentralnervesystemet om å aktivere muskulatur
sentralnervesystemet
Sentralnervesystemet

- Består av ca 20 milliarder nerveceller

- Hver nervecelle har gjennomsnittlig 10 000 forbindelser med andre nerveceller

bevegelseskontroll
Bevegelseskontroll
  • En komplisert prosess for sentralnervesystemet
    • Komplekse nettverkav nerveceller spredt over store deler av sentralnervesystemet
    • Selv når vi utfører en enkel bevegelse med hånda er hele kroppen involvert i bevegelsen
slide7

.

Storhjernen

Lillehjernen

Hjernestammen

Muskulatur

(i hele kroppen)

Ryggmargen

slide8
For å utføre en funksjonell bevegelse trenger man å
    • Bearbeide mange forskjellige typer følesans
    • Hente frem minner om tidligere måter å bevege seg på for å løse den aktuelle oppgaven
    • Motivasjon
    • Aktivitet i motoriske nervebaner

Alle disse prosessene er energikrevende for nervecellene!

planlegge bevegelse
Planlegge bevegelse
  • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å
    • oppfatte kroppens stilling i forhold til tyngdekraften
    • oppfatte hvordan de ulike delene av kroppen er plassert i forhold til hverandre
    • beregne avstand, retning og dybde til ting i omgivelsene
gjennomf re bevegelse
Gjennomføre bevegelse
  • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å
    • holde kroppen oppreist
    • stabilisere de ulike kroppsdelene i forhold til hverandre
      • I ro og under bevegelse
    • skape et hensiktsmessig samspill mellom de stabiliserende og de direkte målrettede komponentene av en bevegelse
    • koordinere bevegelser over flere ledd samtidig
stoppe bevegelse
Stoppe bevegelse
  • Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å
    • Reversere bevegelse
      • Koordinere ”gass” og ”brems”
    • Beregne kroppsgeometri
      • For eksempel hvor hånda er i forhold til et objekt som skal gripes
    • Beregne ekstern geometri
      • For eksempel hvor et objekt som skal gripes er i forhold til øyne og hånd
sykdom skade som p virker bevegelsesevnen
Sykdom/skade som påvirker bevegelsesevnen
  • Forskjellige symptomer oppstår avhengig av hvilke deler av hvilke nettverk som rammes på hvilken måte
  • Symptomene er oftest et tegn på hvordan resten av sentralnervesystemet prøver å løse sine oppgaver uten den delen som er skadet
slide14

.

Storhjernen

Lillehjernen

Hjernestammen

Muskulatur

(i hele kroppen)

Ryggmargen

slide16
Beskjeder må sendes via komplekse omveier
    • Bruker større deler av sentralnervesystemet til å utføre en oppgave enn tidligere
  • Skadde nerveceller er vanskelige å aktivere og tunge å drive
  • Nerveceller går fortere tom for energi
slide17
Redusert kondisjon pga lavt aktivitetsnivå over tid
  • Redusert muskelstyrke pga lavt aktivitetsnivå enn tidligere
    • NB! Hovedårsaken til redusert muskelstyrke er at det er vanskeligere å sende beskjed fra sentralnervesystemet til musklene!
  • Sykdomstilstand i kroppen
    • Tappes for energi
slide19
Redusere avstanden mellom krav/forventninger og aktuell kapasitet
    • Redusere krav/forventninger
    • Tilpasse graden av generell fysisk aktivitet til den fysiske kapasiteten du har
    • Unngå at måten en løser sine bevegelsesproblemer på fører til nye funksjonshemminger
    • Øke fysisk kapasitet
      • Bedre kraft og kondisjon (hvis mulig)
      • Effektivisere måten en beveger seg på
slide20

Prinsipper for å effektiviserer måten en beveger seg på når vanlig styrke- og kondisjonstrening blir for tungt for nervesystemet

slide21
Kroppsbevissthet og koordinasjon
    • Øke presisjonen i sensorisk informasjon (følesans)
      • Sørge for tilstrekkelig bevegelighet til å kunne føle presist
      • Bli bedre til å lytte til informasjon fra omgivelsene og fra ulike deler av kroppen
      • Bli bedre til å tolke den samme informasjonen
slide22
Erfare bevegelser
    • preget av dynamikk/variasjon heller enn fiksering
    • hvor aktivitet i ulike deler av kroppen påvirker hverandre gjensidig positivt
      • Et mest mulig naturlig samspill mellom stabiliserende og direkte målrettede komponenter
      • Gjøre det så lett som mulig for muskulatur som er vanskelig å aktivere
    • hvor målet nås med minst mulig energibruk i forhold til oppgaven
slide23
Bedring av kroppsbevissthet og koordinasjon kan man få hjelp til hos
    • Instruktører i for eksempel Chi Gong og Thai Chi
    • Fysioterapeuter med videreutdanning innen Labandans eller Feldenkraisterapi
    • Spesialsiter i psykomotorisk fysioterapi
    • Fysioterapeuter uten videreutdanning, men med interesse for feltet
    • Spesialister i nevrologisk fysioterapi
      • Bobathutdannede terapeuter vil i tillegg tilby individuelt tilpasset funksjonell trening, basert på kvalitativt gode bevegelser
slide24
Sentralnervesystemet er veldig tilpasningsdyktig!
    • Alle mennesker kan lære nye ferdigheter hele livet
    • Det krever ofte svært mye å lære på nytt, særlig når systemet er rammet av skade eller sykdom