AREAL FOR FREMTIDEN om Troms

1. AREAL FOR FREMTIDENom Troms Fylkeskommunenes Akvakulturseminar 31.10.2012 Jarle M. Pedersen, Troms fylkeskommune

2. Fylkesråd for plan og næring Kari-Anne Opsal (Ap) Plan- og næringssjef Asbjørn Rasch • Plan- og næringsetaten har tre avdelinger: • Innovasjon og utvikling • Samfunn og analyse • Planavdeling

3. Næringa i Troms – status, tall og fakta • Laks og ørret: 109.563 tonn (10 %) = 2,86 milliarder NOK (2011). • 94 konsesjoner for matfiskprod laks/ørret (88 830 tonn MTB) • 17 selskap, betydelig andel lokalt/regionalt eid • 3 store (Lerøy Aurora AS, Nordlaks oppdrett, SalMar Nord AS) • 11 konsesjoner for settefisk l/ø, selvforsyningsgrad 57 % • 8 slakterier l/ø • Landb.akvakultur, Skalldyr (blåskjell og kråkeboller), FOU, Visning • Torsk: 2009- 8 konsesjoner, 2012- 2 konsesjoner? • 348 årsverk i produksjonen av laks og ørret (kilde Fdir)

5. Regional utviklingsaktør • Fylkeskommunen skal legge til rette for næringsvirksomhet og er regional planmyndighet • Forvaltningsreformen medførte ansvar og myndighet i fht akvakultur • Akvakultur- og Havressurslov (tildeling og endring av akvakulturtillatelser, tillatelse felling av kystsel, skolekvoter) • Innsigelse akvakultur kommunale planprosesser (samarbeid med Fiskeridirektoratet) • Vannregionmyndighet • Nord i fokus – økende press på hav og kystområdene • Akvakultur • Petroleum • Mineral • Viktig at ressursene forvaltes klokt med grunnlag i langsiktig bærekraft og med godt kunnskapsgrunnlag

6. Utfordringer kystarealer i Troms - havbruk • Mange konkurrerende og kryssende interesser i kystsonen i dag, økende fremover? Tradisjonelt Fiskeri – havbruk • Større og mer arealkrevende lokaliteter og næringen sprer seg over større områder – strukturendringer – konkurranse • Inn i nye områder og utvidelser fører til nye konflikter, • med Kommuner (Storfjord, Nordreisa, Balsfjord) • med Vern/ kunnskap(mangel)/ bærekraft (Solbergfjorden, Kvænangen) • med Allmenne interesser (Harstad, Dyrøy, Tromsø) • med Fiskeri (Lyngen, Skjervøy, Kvænangen) • Kan forvente økt produksjon i Troms – innen kort tid? • Lakseproduksjonen forskyves nordover – på lengre sikt (år?)?

7. Utfordringer kystarealer i Troms - planer • Gamle og utdaterte kystsoneplaner – arbeid ikke vært prioritert • Økosystembasert planlegging • Manglende konfliktavklaringer i planene (mye uplanlagt/flerbruk) medfører at arealkonflikter løses på enkeltsaksnivå = uheldig • Hemmer snarere enn fremmer utviklingen i havbruksnæringen og gir liten forutsigbarhet for næringen og samfunnet for øvrig • Ved revisjon videreføres gammel plan i ny - uten nye prioriteringer for arealbruken • Ressurskrevende for næring og forvaltning • Kommuner mangler kompetanse og ressurser • Utstrakt bruk av dispensasjoner (tiltak i strid med plan = må søke dispensasjon) • Mangler grunnleggende informasjon om kystarealene – Marine grunnkart, strøm, miljø, biologisk mangfold Helt klart stort behov for revisjon

8. Hva trenger vi i Troms? Revisjon av kystsoneplanene • Gode, fleksible og konfliktavklarende kystsoneplaner som tar høyde for framtidig utvikling. • Dynamisk planlegging og løpende prosess som fremmer utvikling. • Kunnskap • Marine grunnkart • Gode strømmodeller/ strømkart • Gode og oppdaterte data på alle plantema • Kartlegging og kunnskap om marint biologisk mangfold og kystsonens økologi • Kravspesifikasjon for akvakulturlokaliteter • +++ • Strategi, Planer, Omdømme, Kunnskap • En helhetlig politikk – regionalt

9. Havbruksstrategi • Kystsoneplanprosjekt • Ringvirkningsanalyse • Strømprosjekt • Astafjordprosjektet (2002- 2012) http://www.astafjordprosjektet.com/ • Komplett kartverk: MARINE GRUNNKART Undervannlandskap, sedimentkart og temakart (fiskeri, akvakultur, biologisk mangfold, dumping/forurensing)- GIS (Mareano og NGU) • Strøm-modellfor området kan brukes for vurdering av bæreevne, tidevannskraftetableringer, beredskapsplanlegging (forurensing/smitte) • Kokebok for egen kystsoneplanlegging; strategiske utvikling basert på naturressursene • Dokumentasjon av miljøstatus for sine områder

11. 14.06.11: Fylkesrådet vedtar 12 mill. til prosjektet

12. Kystsoneplanprosjekt TromsViktige faktorer og forutsetninger for å lykkes • Bottom- up visjon, lokal forankring, legitimitet og eierskap i kommunene • Felles kunnskapsinnhenting • At planen ferdigstilles og er juridiske bindende (får juridisk virkning) • Stordriftsfordeler - bruke økonomiske og personellmessige ressurser på tvers av kommuner og i fylkeskommunen gjennom samarbeid, og unngå sårbarhet mht. saksbehandlingstid, personell og kompetanse • Sikre forutsigbare og framtidsretta planer for sjøarealene i den enkelte kommune • Felles ”planspråk” (digitaliserte planer i samme format for alle kommunene) • Sikre tilstrekkelig fleksibilitet - ulike kommuner med ulike prioriteringer og behov

13. Kystsoneplanprosjekt Troms Fylkeskommunal rolle • TFK vil være kompetanse og ressurssenter for kommunene ved å: • Drive faglig veiledning • Sikre fremdrift, koordinering og kvalitet • Sørge for samme digitale kartformat (SOSI) • Sørge for felles kunnskapsinnhenting og være database for de ulike plantema • Legge til rette for interkommunale prosesser • Prosjektlederen ansatt i TFK vil ha et helhetlig og overordnet ansvar for å iverksette, drifte og avslutte satsingen. Dette innebærer tett og god dialog med kommuner, statsetater, fagmiljø og andre representanter i kystsonen. Vil bistå kommuner, ansvar budsjett og regnskap. Kystsoneplanlegging tatt inn i regional planstrategi

14. UtfordringerKystsoneplanprosjekt Troms– så langt • Stort prosjekt – alle kommunene • Må ha en kapasiteter som driver prosjektet - tilsetting av prosjektleder fylkeskommunen (intervju okt 2012) – tatt tid - tilsetting av regionale prosjektledere () • Formen i de ulike regionrådene mht. organisering – politisk forankring kommunene • Kommunene er på ulikt nivå i planleggingen og har ulike erfaringer, må tas hensyn til dette – sikre fleksibilitet • Kapasitet og prioriteringer i kommunene nå og fremover - kommunene må prioritere arbeidet • Plankompetansen i kommunene er forskjellig – ulike samarbeidsløsninger • Ny/rullert kystsoneplan enkelt kommune vs. interkommunale planer • Arbeidet må prioriteres i de ulike regionene - prosjekteierne

15. Kystsoneplanprosjekt Troms Foreløpig fremdrift - status • Tromskonferansen 2010 • Fylkespolitikerne positiv – finansiering på plass sommer 2011 • Seminar 2011 (Kysten er klar, regionråd, forvaltning) • Tromskonferansen 2011 • Fylkesråd bevilget 3,5 mill i desember 2010 • Fylkesråd bevilget 8,5 mill i juni 2011 • Invitasjon til kommunene og regionråd nov 2011, svar våren 2012 • Penger på vei ut etter søknader fra regionrådene (høst 2012) • Tilsetting av prosjektledere i regionrådsområdene og prosjektleder i Fylkeskommunen

16. Kystsoneplanprosjekt Troms - fremover • Nord Troms søkt om 1million (Kvænangen, Lyngen, Kåfjord, Storfjord, Nordreisa og Skjervøy). Prosjektperiode 2012 - 2014 (2 år). Har ansatt person på plankontor for Nord- Troms som koordinerer arbeidet. Skal utarbeide kystsoneplaner for alle kommunene. Prosjekteier Nordreisa kommune. • Tromsø området søkt om 1.72 million(Balsfjord, Tromsø, Karlsøy). Felles kystsoneplan for disse og deler av Lyngen, Skjervøy og Målselv (tilgrensede områder). Prosjektperiode 2012 - 2015. Prosjekteier Tromsø områdets regionråd. Regional kystsoneplan for 2014- 2020 som samsvarer med kommunenes øvrige arealplaner. • Sør- og midt Troms søkt om 2.315 millioner (Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy). Prosjektperiode 2012 - 2015. Prosjekteier Sør- Troms regionråd. Kunnskapsgrunnlag i Astafjordprosjektet brukes. Vil videreutvikle samarbeid, legge til rette for løpende og forenklet oppdatering av kystsoneplaner fremover. • Alle søknadene er innvilget – pengene er på vei • Spennende å se videre utvikling!

17. Sammensatt: Kvænangen Kommune sier nei: Balsfjord

20. Smitte Midlertidig 1 OK Fiskeri KUN AREAL Kystsoneplanrevisjon Startet 2012 OK Miljøvern FM Midlertidig FM

22. Balsfjord kommune, plan vedtatt 21.09.2011 HAVBRUK

23. «Vår identitet tilknyttet hverdagen langs kysten, kan tilbakeskrives all den tid det har bodd mennesker langs fjorden vår. Vi har i dag få fiskebåter i drift, men langs kysten er det flere oppdrettsanlegg som også forvalter kystkulturen videre innenfor næringen, bare i mer moderne former» Ordfører Gratangen kommune