slide1 n.
Download
Skip this Video
Download Presentation
2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 31

2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe - PowerPoint PPT Presentation


  • 122 Views
  • Uploaded on

SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober 1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste. 2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about '2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe' - vashon


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste

  • 2) Oppnevning av representanter til:
  • Klinisk samarbeidsutvalg N-T
  • Regional koordinerings-gruppe
regional plan for svangerskap f dsel og barselomsorg i midt norge
Regional plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i midt-Norge
  • Felles regional overordnet plan for kommuner og sykehus, vedtatt november 2010
  • Grunnlag for plan(er) i hvert fylke (helseforetak og kommuner)
  • Beredskap og følgetjeneste inngår som en del av planen
  • HNT utredet saken påoppdrag fra HMN RHF
helhetlig plan svangerskap f dsel og barsel inkludert beredskap og f lgetjeneste
Helhetlig plan svangerskap, fødsel og barselinkludert beredskap og følgetjeneste
  • Arbeidsgruppe, oppnevnt juni:
  • Wenche P. Dehli, Helse Nord-Trøndelag, leder arbeidsgruppen
  • Trude Viem Dahl, enhetsleder helsestasjon, Steinkjer
  • Bodil Dyrstad, kommuneoverlege - Stjørdal
  • Tina Eilertsen, avdelingsleder og –overlege, Helse Nord-Trøndelag
  • Anne Judith Skarland, jordmor – Høylandet
  • Liv Hanne Gansmo, jordmor, HNT og Levanger
  • Heidi Klingen Lauten, jordmor – Nærøy
  • Rune Modell, prehospital klinikk – Helse Nord-Trøndelag
  • Torgeir Schmidt- Melbye, kommuneoverlege, Leksvik
  • Bodil Klev Urstad, jordmor – Snåsa
  • Lene Fundtaune, brukerrepresentant – ”Liv laga”, Stjørdal
  • Aini Storvik, sekretær, Helse Midt- Norge
overordnet prosess
Overordnet prosess

Følgetjeneste

over 1,5 time

(foretak)

Svangerskap (kommune)

Fødsel

(foretak)

Barsel

(foretak)

Barsel

(kommune)

prinsipp for oppf lging i svangerskap f dsel og barsel
Prinsipp for oppfølging i svangerskap – fødsel og barsel
  • Differensiere i kvinne og/eller barn i ”rød” og ”grønn”
  • (utvide bruken av etablert nasjonal kategorisering innen fødselshjelp)
  • ”Grønn”
    • Friske gravide
    • Normale fødsler
    • Barselforløp uten komplikasjoner

-> Standardisert oppfølging, mindre kontroller enn i dag

  • ” Rød”
    • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” i alle faser
    • Følge nasjonale retningslinjer for svangerskapskontrollen
    • Styrke tilbudet i alle faser til ”røde”, spesielt i forhold til rus/psykiatri,, sosiale forhold

-> individuell oppfølgingsplan, ressurser ”vris” over til de med særlige behov

risikogrupper s rlige behov
Risikogrupper – særlige behov
  • Asylsøkere/flyktninger
  • Tenåringsgravide
  • Rus - alkohol
  • Røyking
  • LAR
  • Kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner
  • Funksjonshemmede
  • Overgrep/vold
  • Fødselsangst
  • Psykiske lidelser
  • Somatisk sykdom/særlige tilstander hos mor og/eller barn
  • Samordnede tjenester og kontinuitet
  • Kommunikasjon, tolketjenester
svangerskap differensiere i r d og gr nn
Svangerskap - differensiere i ”rød” og ”grønn”
  • ”Grønne” svangerskap
    • 8 svangerskapskontroller, inkl ultralyd.
  • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød”
    • Spesiell vekt på sykososiale forhold
    • Individuell oppfølging, styrke tilbudet til ”røde”
  • Fokus på kvalitetssikring av førstegangskontroll
  • Legge plan for oppfølgingen, både ”rød” og ”grønn”
  • Formell informasjonsutveksling mellom jordmor og fastlege etter førstegangskontrollen
  • Allerede etter 1 kontroll henvise videre de som skal følges opp i samarbeid med andre.
barsel differensiere r d gr nn
Barsel - differensiere ”rød” – ”grønn”
  • Tidlig melding til kommunen om fødsel. Fortrinnsvis umiddelbart etter fødsel
    • Tidlig varsel til hjemkommune om spesielle forhold
  • Mor-barn-vennlige sykehus.
    • Strenge besøksrestriksjoner – kun far og søsken
    • Standardisert og tydelig innhold i barseloppholdet.
  • Tidlig hjemmebesøk
    • Plan for individuell oppfølging ved særlige behov
  • Tilby inntil 3 liggedøgn, sykehuset har ansvar for barnelege ktr, føllings prøve etc inntil 3 dager der mor skrives ut tidligere.
barsel oppf lging n r barn ikke blir med hjem
Barsel - oppfølging når barn ikke blir med hjem
  • Rutiner for å sikre hvem som gjør hva ved:
  • Dødfødsel
  • Omsorgsovertagelse
  • Spesielle behov
  • Utarbeide særlig retningslinjer for slike tilfeller.
  • Sykehuset må initiere oppfølging hvis særlig forhold oppstår under sykehusoppholdet
  • Kommunen initierer hvis oppfølgingsbehov er kjent på forhånd – spesiell utfordring ift barnevern. Må prioriteres.
slide10
Kommunikasjon og informasjonsflyt - vi må styrke formelle rutiner og kvalitetssikre pasientopplysninger
  • Helhetlig omsorg hvor personalet er samkjørt,
  • uansett sykehus eller kommunehelsetjeneste
    • Felles holdninger – det er ikke noe valg å unnlate forholde seg

til besluttede planer

    • Standardisert, kunnskapsbasert innhold
    • Avklarte varslingsrutiner mellom AMK, legevakt, sykehus, jordmor
  • Typiske sviktområder
    • Info som ikke er tilgjengelig for vaktpersonell
    • Uformelle informasjonsrutiner
  • Felles/enhetlige IT (ev papirbaserte løsninger)
    • Elektroniske helsekort - revideres raskt, må kunne leses på alle nivå.
    • Alle meldinger må bli elektroniske)
    • Hjemmesider med oppdatert pasientinformasjon og prosedyrer ved hvert sykehus og i hver kommune
hva i planen kan redusere kostnadene
Hva i planen kan redusere kostnadene?
  • Redusere til anbefalt antall kontroller friske gravide
  • Kombinasjonsstillinger (optimal utnyttelse av kompetanse og kapasitet)
  • Hensiktsmessig informasjonsflyt
  • Hensiktsmessig oppgavefordeling
    • Unngå unødvendige henvisninger
    • Telefonkonsultasjoner, godt samarbeid. Unngå ”for sikkerhetsskylds henvisninger”
  • Bedre samarbeid – besparende på sikt!
hva i planen kan vil ke kostnadene
Hva i planen kan vil øke kostnadene
  • Styrke tilbudet til grupper med særlige behov
  • Utstrakt bruk av tverrfaglige/etatlige arbeidsgrupper
  • Krav til økt bemanning som følge av ”et trygt fødetilbud” og ”utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelstjenesten”, begge 2010.
  • Samarbeidsarenaer – møter/samlinger
  • Kurs, utdanning, hospitering, rotasjon
bruk av ambulanse til f dselshjelp 2009 baseline 207 oppdrag

Lierne – 8

  • Namsskogan – 3
  • Grong – 4
  • Høylandet – 7 (herav 1 SeaKing)
  • Overhalla – 2
  • Fosnes – 1
  • Flatanger – 1
  • Vikna – 21
  • Nærøy – 31
  • Leka – 4 (1 LA)
  • Bindal – 5
  • 2 oppdrag for andre kommuner
Bruk av ambulanse til fødselshjelp 2009 / baseline - 207 oppdrag
  • Roan – 2 (7)
  • Osen – 3 (10)
  • Steinkjer – 28
  • Namsos – 15
  • Meråker – 10
  • Stjørdal – 24
  • Frosta – 2
  • Leksvik – 12 (herav 1 LuftAmb)
  • Levanger - 5
  • Verdal – 10
  • Mosvik – 1
  • Verran – 3
  • Namdalseid – 4
  • Inderøy – 3
  • Snåsa – 4

Stort forbruk ift. befolkning

  • Av 207 oppdrag er ca. ¼ oppdrag i Vikna /Nærøy.
  • Dersom alle kommuner skulle brukt ambulanse like mye, ville antall oppdrag økt til 700 pr. år – det vil bety store ekstrakostnader.
  • En målsetning må derfor være å redusere bruk av ambulanse til inntransport, dvs. se på kriterier for amb.transport / rutiner i svangerskapsdelen.
problemstillinger diskutert
Problemstillinger diskutert
  • Ulike forhold – geografi, demografi, transport, etc
  • Beredskapsmodeller
  • Reisetid
  • Hva kan utløse følgetjeneste - kriterier
  • Kompetansekrav
  • Kostnader – kost-nytte
  • Avtaler
  • Samhandlingsrutiner
  • Kommune utenfor helseregionen RHFet
  • Kommuner utenfor HFet
  • Fødetall i hver kommune - fødselstall stiger totalt sett 2010 - 2020 - 2030
m l for beredskap og f lgetjeneste
Mål for beredskap og følgetjeneste
  • Fødende skal oppleve transport og fødesituasjonen som trygg og forutsigbar
  • Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time
  • Sikre tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus.
  • Redusere antall fødsler i ambulansebil
  • Unngå unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus
  • Unngå unødige/for tidlige innleggelser
  • Regulerte beredskapsordninger, basert på ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Avtaler med kommunene, AMK og legevaktene.
kompetansekrav v beredskap og f lgetjeneste
Kompetansekrav v/beredskap og følgetjeneste
  • Følgetjeneste har 2 hovedmål
  • Sikre med.faglig forsvarlighet
  • Skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon
  • Grunnleggende fødselshjelp
  • Kunnskap om faresignaler
  • Forløsning
  • Komplikasjoner
  • Samt å ta seg av den nyfødte
hva kan utl se ambulanse f lgetjeneste
Hva kan utløse ambulanse/følgetjeneste?
  • Vannavgang, hode/høyt – bevegelig, avvikende leie
  • placentaløsning
  • Truende prematur fødsel
  • Multipara i fødsel
  • Vannavgang og etablerte rier
  • Hvis i fødsel, kvinner m/psykososiale problemstillinger (fødselsangst, tidl. dødfødsel, tidl traumatisk fødsel)
reisetid beregning og begrunnelse
Reisetid – beregning og begrunnelse
  • Store variasjoner i beredskap og følgetjeneste i dag. Ønsker ikke å øke omfanget, men standardisere tilbudet.
  • Viktig å få felles og forutsigbare ordninger, men det er ikke grunnlag for å øke omfanget av beredskaps og følgetjenestetilbudet ift dagens ordninger.
  • Regner tid normaltid fra kommune til sykehus, ikke korrigert for ambulansestasjonens plassering og utrykningstid (utrykningstid = 84% av normaltid).
  • Inklusiv ferjetid for de steder som er avhengig av det (eks. Leka).
  • Ellers regnes tid langs vei dersom mulig (ikke helikoptertid).
  • Regne nærmeste sykehus i fylket ut fra pasientens oppholdssted
normaltid ut fra dagens struktur
Normaltid ut fra dagens struktur

Tid fra kommunesenter til sykehus(ikke tatt hensyn til ambulansestasjonens plassering, og ikke korrigert for utrykningstid)

beredskapsmodeller
Beredskapsmodeller:
  • 1) Vaktsamarbeid mellom kommuner (jfr Ytre Namdal)
  • Over 1,5 t reisetid
  • 130 fødsler eller mer?
  • 2) Beredskapsordning knyttet til basissykehus
  • Møtetjeneste kommuner > 1,5 time
  • Lave fødselstall
  • Spredte kommuner
  • 3) Beredskapsordninger for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall (< 10 fødsler (?)), avstander > 1,5 t
    • Jordmor i vakt fra 6 dager før termin. Kommunen fakturerer HFet.
avtalene med kommunen b r inneholde
Avtalene med kommunen bør inneholde:
  • Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten
    • Hva forventes
    • kvalitetskrav
  • Retningslinjer for fakturering - oppgjør
  • Hvem som har ansvar for å planlegge og koordinere beredskapen mellom kommunen
  • Hva gjøres ved sykefravær
  • Ev særlige ordninger i ferier/høytider
  • Rutiner ved samtidighetskonflikter
  • Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende
  • Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK
slide23

Regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Brev fra RHFet om implementering

Brevet beskriver 3 tiltak- Samarbeidsutvalget bes beslutte prosess vedrørende representanter til: 1)klinisk samarbeidsutvalg og 2) regional koordineringsgruppe

3 tiltak
3 tiltak
  • 1) Tiltak i samarbeid med kommunene
    • Videreutvikle administrativt samarbeid
    • Opprette klinisk samarbeidsutvalg
  • 2) Tiltak som iverksettes i helseforetakene
    • Implementere nasjonale/regionale standarder og anbefalinger
    • Beslutte struktur på følgetjenesten
  • 3) Opprettelse av regional administrativ koordineringsgruppe
forts tiltak som iversettes i helseforetakene
Forts.; Tiltak som iversettes i Helseforetakene
  • ”Et trygt fødetilbud” lagt til grunn for utviklingsarbeidet i
  • sykehusenes avdelinger
  • HNT deltar i og gjennomfører tiltak anbefalt i
  • regionalt fagnettverk obstetrikk og gynekologi.
  • Hnt vil delta og følge opp arbeiddet i det lokale kliniske
  • samarbeidsutvalget og det regionale administrative utvalget.
forts regional koordineringsgruppe
Forts.; Regional koordineringsgruppe
  • Det skal opprettes en regional koordineringsgruppe hvor det skal være en
  • representant fra HNT og en fra en kommune. Det er en gruppe med
  • administrativt fokus, bl a en samordning av oppdragene som settes ut til
  • de kliniske samarbeidsgruppene mellom hvert HF og kommunene.
  • Foreslår at representanten kan være en tjenesteleder eller jordmor.
  • Første møte 16. november.
  • Denne gruppen vil ha en varighet på et par år.
slide31

Oppnevning av representanter fra Nord-Trøndelag til:1) klinisk samarbeidsorgan for svangerskaps-, barsel og fødselsomsorg 2) Regional koordineringsgruppe

  • Forslag til prosess:
  • HNT sender ut brev til rådmann/helse og sosialsjef i hver kommune og orienterer om opprettelsen av både det administrative regionale utvalget og det kliniske lokale utvalget.
  • Kommunene bes om forslag på 5 kandidater (en fra hver av de 5 ”kommunesammenslutningene”) innen 15. november til det kliniske samarbeidsutvalget, og forslag til en kommunerepresentant i regional koordineringsgruppe innen 9/11.
  • Klinikkleder BFK/direktør forslår 4 kandidater fra HNT.
  • Det er en fordel hvis vi får tverrfaglig representasjon; jordmor, lege, helsesøster.
  • Samarbeidsutvalget gir leder av samarbeidsutvalget fullmakt til å oppnevne kandidatene innen 11. november.