Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

1. Trang Tran Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

3. Rask utrulling av sammenhengende hovedvegnett. I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormalene. Bedre drift og vedlikehold. Ambisjonen er 8 % sykkelandelForutsetter

4. Vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på. • Vi trenger nytenkning • Gode ider som er bærekraftig • Vi skal planlegge og drifte slik at sykling er for ALLE, men ikke for alle overalt • I trafikkerte bygater for barn? • På landet der bilene går i 80 km/t for barn ?

5. Noen eksempler Sykling mot envegskjøring • Åpnet for tiltaket på permanent basis i 2004 • Innført i Drammen, Sandnes og Trondheim • Der tiltaket er gjennomført har det vært godt samarbeid mellom Vegvesenet, politiet og kommunen ifm planlegging og gjennomføring • Bakgrunn: positive erfaringer fra andre europeiske land • Vegdirektoratet laget kriterier(Håndbok N300 del 3)

6. Midtstilt sykkelfelt/sykkel boks

7. Løsninger vi gjerne skulle sett mer av: • Mer 30 km/t som fartsgrense i bygater, og 40 er bedre enn 50 km/t • Bred skulder som utbedring av eks. veg • Blindgater som ikke er blinde for de som går og sykler – ta vare på snarveiene • Kantparkering som fjernes for å gi plass for sykling • Sykkelgate som alternativ til gågate

8. Sykkelgate

9. Hvordan gå fram for å lage et pilotprosjekt på riksveg? • Kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legges til grunn. • Betyr Fravik fra vegnormalene. • Det finnes et eget skjema for søknad om fravik

10. Fraviksbehandling Myndighet til å fravike Håndbok N100 innen forskriftenes rammer legges til • Vegdirektoratet for riksveg • Fylkeskommunen for fylkesveg • Kommunen for kommunal veg

11. Fraviksbehandling – riksveg • De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng • Verbene ”styrer” fraviksbehandlingen Gjelder vegnormalene N100, N101, N200, N300, N301,N400, N500,

12. Fraviksskjemaet… • 2 deler: • Søknadsdel • Behandlingsdel

13. Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik ? Hva kreves av søknaden? • Fravik skal begrunnes faglig, konsekvenser mhp. • Trafikksikkerhet • Fremkommelighet • Miljø • Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: • Systemskifter • Kryss • Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser

14. Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. Fraviksystemet er ikke ment som en metode for å innføre nye normalløsninger Mer om dette på: www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Fravik

15. Hvorfor sykkelfelt ? • Færre ulykker i kryss og avkjørsler, fordi bilene ser syklistene, vikeplikten er klar og fordi syklistene ”oppfører” seg som andre kjørende • God framkommelighet for syklister-trafikk fra venstre viker • Trygghetssøkende syklister f.eks barn kan benytte fortauet • Ca halv pris i forhold til sykkelsti • «Enkel «å holde ren og måke • Lett å sykle forbi • Tar lite plass 1,5-1,8m • Feilparkering kan være et problem • Sikker, men oppleves ikke så trygg

16. Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere Fare for sykling i feil retning pga at det ser ut som en sykkelveg for oss Ca dobbelt så dyr per m pga. kantstein Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred Tar mer plass (min 2,2 m pga. kantavvisning) Vanskeligere å feie og måke Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss Unngår feilparkering er i større grad ? Oppleves som tryggere enn sykkelfelt Den danske sykkelstien