Kåre Hagen Norsk Institutt for Forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring

1. Kåre HagenNorsk Institutt for Forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring Et arbeidsliv for alle aldre – Er det egentlig mulig? ‘Livsfaser i arbeidslivet – Utfordringer og muligheter’YS-konferanse - Oslo – 23. oktober 2013

3. Mellom Scylla og Charybdis • Normaliseringsromantikken • Aldring - en variant av funksjonshemning

4. Mellom Scylla og Charybdis • Normaliseringsromantikken • Forestillingen om at eldre egentlig er like bra som de unge.. • At alder ikke spiller noen rolle • Ønsket om at aldring ikke endrer oss • At verdighet for eldre forankres i hva unge kan og gjør

5. Mellom Scylla og Charybdis • Normaliseringsromantikken • Forestillingen om at eldre egentlig er like bra som de unge.. • At alder ikke spiller noen rolle • Ønsket om at aldring ikke endrer oss • At verdighet for eldre forankres i hva unge kan og gjør • Aldring - en variant av funksjonshemning • Som kan nøytraliseres og kompenseres • Ved tilrettelegging, tilpasning og tiltak • For ’eldre og (andre…) funksjonhemmede’ • Vi kan organisere og teknologisere oss vekk fra aldringen

6. Aldring uten bitterhet utspiller seg mellom • Kapitalistiske markeds- og medielogikker • Som reproduserer normaliseringsromantikken • Med klangbunn i alles ønske om å bli eldre uten å eldes • Den gamle som objekt for andres profittmotiv • Og velferdsstatlige kompensasjons-logikker • Ved individualisert tilpasning og tiltak • For eldre (som for andre funksjonshemmede..) • Den gamle som objekt for andres velvilje: Tilrettelegging

7. Aldring uten bitterhet utspiller seg mellom • Kapitalistiske markeds- og medielogikker • Som reproduserer normaliseringsromantikken • Med klangbunn i alles ønske om å bli eldre uten å eldes • Den gamle som objekt for andres profittmotiv • Og velferdsstatlige kompensasjons-logikker • Ved individualisert tilpasning og tiltak • For eldre (som for andre funksjonshemmede..) • Den gamle som objekt for andres velvilje: Tilrettelegging • Hvor går så middelveien mellom ungdommeliggjøring og stakkarsliggjøring?

8. Bytt fokus (og språkbruk)! • Fra ELDRE til ALDRING • Fra det som gjelder NOEN • Til det som gjelder ALLE • Fra en GRUPPE til en PROSESS i arbeidskraften • IA-3 innebærer at mer aldring skal foregå innenfor arbeidsmarkedet • Et livsfaseperspektiv er ikke et sett av suppestasjoner.. • Men en systematisk oppmerksomhet om hvordan vi endres over tid • Spørsmålet er ikke hvilke yrker eldre kan klare med hvilke typer av tilrettelegging…

9. Bytt fokus (og språkbruk)! • Fra ELDRE til ALDRING • Fra det som gjelder NOEN • Til det som gjelder ALLE • Fra en GRUPPE til en PROSESS i arbeidskraften • IA-3 innebærer at mer aldring skal foregå innenfor arbeidsmarkedet • Et livsfaseperspektiv er ikke et sett av suppestasjoner.. • Men en systematisk oppmerksomhet om hvordan vi endres over tid • Spørsmålet er ikke hvilke yrker eldre kan klare med hvilke typer av tilrettelegging… • Men hva som er konsekvensene av aldring i ulike jobber og yrker!

10. To nødvendige erkjennelser • Aldring er ikke en kronologisk, men en individualisert prosess • Noen eldes før andre • Store (tabuiserte?) forskjeller etter gener, klasser, kultur. • Inndelinger og rettigheter basert på alder vil være urettferdige • Aldring er en kontekstualisert, yrkesspesifikk prosess • Fysiologisk aldring er mer eller mindre relevant for utøvelsen • Hva slags kompetanse som følger med aldring og erfaring varierer? • Hvorvidt og på hvilke måter seniorer er en ressurs, vil derfor variere • Derfor: Politikk må lages for individer i yrker!

11. Første kunnskapsutfordring:Hva er effektene av aldring på evnen til å utføre yrket – innen ulike yrker? • ”Erfaring” • Hvordan skjer oppbygging av erfaring? • Hva er det egentlig som erfares? • På hvilke måter øker eller svekker erfaring realkompetansen? • Hva er forutsetningene for at individuell erfaring blir kollektiv ressurs? • ”Svekkelse” • Fysiske evner/slitenhet – for hvilke funksjoner er det (ikke) relevant? • Motivasjon/utbrenthet – på hvilke måter svekker det god yrkesutøvelse? • Hva kan kompenseres ved tilpasning og tilrettelegging? • Og hva bør vi akseptere – som redusert produktivitet?

12. ‘Tingbehandlende’ yrker Erfaring Svekkelse Alder

13. ‘Tingbehandlende’ yrker Erfaring Svekkelse Alder

14. Menneskebehandlende yrker Erfaring Svekkelse Alder

15. Menneskebehandlende yrker Erfaring Svekkelse Alder

16. Mitt yrke: Forskning og undervisning ”Bedre og bedre som forsker” Erfaring Svekkelse Alder

17. Mitt yrke: Forskning og undervisning ”Bedre og bedre som forsker” Erfaring Svekkelse ”Så lenge hodet funker” Alder

18. Mitt yrke: Forskning og undervisning ”Bedre og bedre som forsker” Erfaring Svekkelse ”Som foreleser går jeg ut på dato” ”Så lenge hodet funker” Alder

19. Mitt yrke: Forskning og undervisning ”Bedre og bedre som forsker” Erfaring ”Det blir stadig mer slitsomt å møte nye studenter ” Svekkelse ”Som foreleser går jeg ut på dato” ”Så lenge hodet funker” Alder

20. Mitt yrke: Forskning og undervisning ”Bedre og bedre som forsker” Erfaring ”Det blir stadig mer slitsomt å møte nye studenter ” Svekkelse ”Som foreleser går jeg ut på dato” ”Så lenge hodet funker” Opplagt løsning: Flytt undervisningsplikten til tidlig livsfase, skyv forskning og veiledning til sen fase!

21. Andre kunnskapsutfordring:Hvordan identifisere og overføre erfaring fra eldre til yngre innen samme yrke? • Seniorkarriere • Hvordan endre jobbinnhold slik at effekten av god erfaring blir størst mulig.. • Og at virkningene av svekkelser minst mulig? • Kan insitamentsystemer motivere bedrift og ansatt til å eksperimentere? • Generasjonsveksling • Etablere arenaer for erfaringsoverføring • Innen bedrifter – innen yrker • Oppgave for livslang læring

22. Tredje kunnskapsutfordring:Hvordan få erfaring til å flyte fra et yrke kroppen ikke tåler mer av til et annet yrke? • Erkjenn! • Noen yrker er så helsesvekkende at ingen holder ut i dem i et helt yrkesløp • Folk blir tidlig utslitt – og tar med verdifull erfaring ut av arbeidslivet • Erfaring som er en ressurs i et annet yrke (som sliter mindre på kroppen) • Hva er gode rekkefølger av yrker? • Slik at erfaring fra ett yrke blir ressurs i utøvelsen av et annet? • Hvordan kan dette fanges opp av utdanningsinstitusjonene? • Hvordan kan dette bygges inn i folks livsløpskarriere?

23. I et arbeidsliv for alle aldre

24. I et arbeidsliv for alle aldre • Vil noen yrker egne seg bedre for unge enn for gamle – og noen yrker egner seg bedre for eldre..

25. I et arbeidsliv for alle aldre • Vil noen yrker egne seg bedre for unge enn for gamle – og noen yrker egner seg bedre for eldre.. • Vil noen yrker være så farlige at de bare kan utføres i en viss mengde tid

26. I et arbeidsliv for alle aldre • Vil noen yrker egne seg bedre for unge enn for gamle – og noen yrker egner seg bedre for eldre.. • Vil noen yrker være så farlige at de bare kan utføres i en viss mengde tid • Et yrke er ulike kompetanser – over tid..

27. I et arbeidsliv for alle aldre • Vil noen yrker egne seg bedre for unge enn for gamle – og noen yrker egner seg bedre for eldre.. • Vil noen yrker være så farlige at de bare kan utføres i en viss mengde tid • Et yrke er ulike kompetanser – over tid.. • Og noen yrker er farligere enn vi tror…

28. Veien videre.. • Tilbake til historien • Fra fokus på ansatt som lønnstaker til utøver av funksjoner og yrker • Erfaring – ikke bare skole – gir kompetanse • Forskjeller mellom yrker må håndteres med yrkesspesifikke tiltak • Aldringens status – må reetableres på et vitenskapelig grunnlag • Inn i framtida • IA er nettopp den type arena som kan tematisere aldring i jobb • IA er et samarbeid mellom de aktører som må være med i løsningene • IA er nettopp den konstellasjon som kan kjede sammen tiltak på virksomhets- og samfunnsnivå