Biogass – landbrukets kinderegg ved Per Harald Agerup Seniorrådgiver Norges Bondelag

1. Biogass – landbrukets kinderegg ved Per Harald Agerup Seniorrådgiver Norges Bondelag

2. Bonden er i hele verdikjedenEnergi er verdiskaping

3. Den fornybare energikilden biogass. • Sammen med substrater fra husholdningsavfallet representerer biogass en energimengde på 5 TWh. Til sammenligning – vannkraft 135 Twh • Tyskland har 6000 anlegg i gang. Sverige har delt opp landet i 16 biogass regioner og understøtter prosessen med avansert forskning. • Norge har 7 gårdsanlegg hvorav to piloter. Innovasjon Norge har 30 anlegg i søknadsbunken.

4. Hvorfor!!!! • Biogass i energikretsløpet fjerner lystgass og metanproblemene i jordbruket. • Biogass som drivstoff får motoren til å gå stillere og partikkelutslippet reduseres betydelig. • Biogassproduksjon kan gjøre det mulig å fraksjonere husdyrgjødselen i en fast og flytende fraksjon. Fosforet blir i den faste delen. Nitrogenet som ammonium i den flytende. Bioresten kan inngå i en gjødselplan og bli viktig i utvikling av en ny gjødselforskrift og nye vannrammeplaner.

5. Mål • Regjeringen har lansert en ambisjon om at 30 % av husdyrgjødsla skal gjennom en biogassreaktor innen 2020. • Biogass gjør det mulig å nå NB sin ambisjon om et landbruk uten fossil energi i 2030. • Biogass avgjørende for klimamål

6. Mat - Klima – energi - miljø

7. Bondelaget arbeider med: • Kostnadsreduserende tiltak for produksjon. Reaktorteknologien må bli billigere • Logistikk som må tilpasses dagens struktur på gårdene. • Anvendelse av energien i traktor og transportapparat. • Rammebetingelser • Herunder jordbruksforhandlingene • BIOREST • Forskning og anvendelse av biorest

8. Biogass • Gårdsanlegg: • Husdyrgjødsel – plantemateriale • Industrianlegg • Matavfall • Næringsmiddelavfall • Husdyrgjødsel • Slam • Utfordringer i dette

9. Rammebetingelser • Hva skal gassen brukes til? • Varme • El • drivstoff • Type • Finansieringskilder

10. Kontakter - deltagelse • ”Biogassforum” • Landbrukets energi- og klimautvalg • Norsk energigassforening • Bellonas ressursforum • Bioenergiprogrammet • Klimaprogrammet

11. Biogass som del av landbrukets verdikjede (2008 – 2011) Prosjektets hovedmål er: Å innarbeide biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og organisk avfall i landbrukets verdikjede. Prosjektdeltakere: Norges Bondelag (Prosjektansvarlig) Oslo kommune – Energigjenvinningsetaten Tine BA Follo Ren IKS Biowaz Bioforsk (Prosjektleder) UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Prosjektet delfinansieres av Norges forskningsråd. Total økonomisk ramme er 8,6 millioner kroner fordelt på 4 år.

12. Delmål • Dokumentere og optimalisere drift og biogass-produksjon i gårdsbaserte biogassanlegg • Bestemme gjødseleffekt av biorest fra matavfall og husdyrgjødsel • Sette opp regnskap for nitrogen, fosfor og tungmetaller ved bruk av biorest som gjødsel • Vurdere nødvendige rammebetingelser • Å beskrive logistikkløsninger, økonomi- og avtaleforhold som gjør at landbruket kan ta hånd om matavfallsbasert biorest fra produsenter utenfor landbruket.

13. Robuste prosesser for produksjon av biogass fra gjødsel og biprodukter fra landbruk og tilhørende næringsmiddel-industri Universitet for Miljø- og Biovitenskap Bioforsk Tine Cambi Bondelaget Norges Geotekniske Institutt Sveriges lantbruksuniversitet

14. Hva skal vi oppnå? • Hovedmål: Å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket ved å utvikle robuste, lønnsomme og miljøvennlige prosesser for produksjon av biogass fra gjødsel og biprodukter fra næringsmiddelindustrien. • Delmål: • Utvikle protokoller for optimal produksjon av biogass fra gjødsel, biprodukter fra næringsmiddelindustri og lignocellulose-rike materialer. • Utvide kunnskapsbasen for rasjonell prosessutvikling ved å generere mer innsikt i prosessens mikrobiologiske aspekter. • Utvikle robuste startkulturer med forutsigbar oppførsel under fermenteringen. • Utvikle protokoller for robust produksjon av biogass som kan anvendes i hele Norge. • Publisere 6 – 10 vitenskapelige artikler. • Budsjett 11 mill kroner fordelt over 3,5 år • Formell oppstart 10 januar.

15. Biogas Reactor Technology for Norwegian Agriculture • Bioforsk • Universitet for Miljø- og Biovitenskap • Høgskolen i Telemark • Sveriges Landbruksuniversitet • Institutt for jordbrugs- og miljøteknologi (S) • Universitetet i Ålborg • Bondelaget • Bioplan • SINTEF

16. Hva skal vi oppnå? • Hovedmål: Å gjøre biogassreaktorteknologien kostnadseffektiv, robust og tilpasset bruk i norsk landbruk • Delmål: • Utvikle og tilpasse biogassteknologi med mikroorganismer som tåler høy ammoniumskonsentrasjon • Beskrive prosessoptimalisering ved utvikling av sensor – og kontrollteknologi • Forbedre biogassreaktorer av UASB-type tilpasset eksisterende bruksstruktur. • Budsjett : 17,3 mill. kroner fordelt over 3 år. • Oppstart 25 januar

17. Samhandling og synergi • DetforegårmyebiogassforskningpåÅs: • FME Bioenergy Innovation Centre, CenBio, 2009-2017 & KMB From biomass to biogas, 2009 -2013, UMB • BIP Biogasssom en del landbruketsverdikjede, 2006-2010, Bioforsk • KMB, Effect of farmyard manure biogas digestion on important soil characteristics, 2010 – 2013, Bioforsk • KMB, Biogas reactor technology for Norwegian agriculture, 2011-2014, Bioforsk

18. Andre prosjekter • Oslo EGE • Vestfoldprosjektet • Synergier gassbransjen – landbruket • Rogaland • Trøndelag – Mære • Ørlandet • osv

19. Konklusjon • Biogass er et kinderegg for regjeringen, samfunnet og landbruket • En rekke positive klimamålsettinger oppnås • Biogass blir et viktig element i “ Hvilken energiform hvor i det postfossile jordbruket” • Landbruket vil ta styring og skaffe verdiskaping i landbruket • Rammebetingelser må til

20. Takk for oppmerksomheten