samhandlingsreformen n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Samhandlingsreformen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Samhandlingsreformen

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 25

Samhandlingsreformen - PowerPoint PPT Presentation


  • 82 Views
  • Uploaded on

Samhandlingsreformen. Komite helse, barn og velferd 09.01.12. Samhandlingsreformen – hovedutfordringer. At pasientenes behov for tjenester ikke møtes godt nok, og at tjenestene er fragmenterte At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Samhandlingsreformen' - stacey


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen

Komite helse, barn og velferd 09.01.12

Eva Fiskum

prosjektleder samhandlingsreformen

Midtre Namdal samkommune

samhandlingsreformen hovedutfordringer
Samhandlingsreformen – hovedutfordringer
  • At pasientenes behov for tjenester ikke møtes godt nok, og at tjenestene er fragmenterte
  • At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
  • At befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bærekraft
m l med samhandlingsreformen
Mål med Samhandlingsreformen

Sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker!

Det skal legges økt vekt på

  • helsefremmende og forebyggende arbeid
  • habilitering og rehabilitering
  • økt brukerinnflytelse
  • avtalte behandlingsforløp
  • forpliktende samarbeidsavtaler mellom

kommuner og sykehus

slide4

Behov for helsetjenester

Reparasjonsfokus

Helsefremmende

fokus

Alder

Eva Fiskum

Prosjektleder samhandlingsreformen, MNS

sentrale virkemidler for gjennomf re reformen
Sentrale virkemidler for å gjennomføre reformen
  • Rettslige virkemidler
    • Nye lover
    • Nye forskrifter
    • Endringer i mange lover og forskrifter (over 40 lover!)
  • Økonomiske virkemidler
    • Kommunal medfinansiering
    • Betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter
    • Døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp-tilbud
  • Faglige virkemidler
    • Veiledere og retningslinjer
    • Prosedyrer og nasjonale kvalitetsindikatorer
    • Utdanning tilpasses målene i SHR
  • Organisatoriske virkemidler
    • Mer hensiktsmessig oppgavefordeling (utvikles både lokalt og nasjonalt)
nasjonal helse og omsorgsplan 2011 2015
Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)
  • Nasjonal helse- og omsorgsplan legger den politiske kursen for de neste 4 årene
  • Regjeringens intensjon er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
  • Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider
    • Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
      • Hvilke pasienter gjelder det?
      • Hvilke tjenester må etableres?
      • Hvilken kompetanse vil det bli bruk for?
      • Hvordan kan IKT gi støtte?

Eva Fiskum

Prosjektleder samhandlingsreformen, MNS

sentrale lovendringer 2012
Sentrale lovendringer 2012
  • Kommunal medfinansiering på 20 % av konsultasjoner og medisinske opphold for somatiske pasienter fra 2012. 
  • Kommunene skal overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag.
  • Kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp og observasjon.
  • Kommuner og sykehus får plikt til å inngå Samarbeidsavtaler.
  • Kvalitetskal være et tydeligere fokus
  • Pasienter/brukere skal sikres større innflytelse på utforming av tjenestene.
  • Mye større kommunalt ansvar for folkehelse og forebyggende helsearbeid

Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS

nye forskrifter endringer
Nye forskrifter (-endringer)
  • Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (vedtatt 18.11.11)
  • Fastlegeforskrift (høringsfrist 22.03.12)
  • Forskrift om øyeblikkelig hjelp med døgntilbud (kommunalt «sørge-for-ansvar»)

(kommer før sommeren)

Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune

samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtaler

Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder.

Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene.

Samarbeidsavtalene forventes å ha betydning for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten fremover og bidra til å sikre trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

Regional avtale Helse Midt-Norge og KS-Midt (intensjonsavtale)

Samarbeidsavtale Hele Nord-Trøndelag og fylkets kommuner enkeltvis (juridisk bindende)

Tjenesteavtaler Vedlegg til samarbeidsavtalen (juridisk bindende)

slide10

Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak

  • Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde.
  • enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,
  • retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,
  • retningslinjer for innleggelse i sykehus,
  • beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
  • retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,
  • retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,
  • samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,
  • samarbeid om jordmortjenester,
  • samarbeid om IKT-løsninger lokalt,
  • samarbeid om forebygging og
  • omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
helhetlige helsetjenester i midtre namdal

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

Et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom seks kommuner i Midtre Namdal

Eva Fiskum

prosjektleder samhandlingsreformen

Midtre Namdal samkommune

helhetlige helsetjenester i midtre namdal1
«Helhetlige helsetjenester i midtre namdal»
  • Bygger på en pilot utført i Midtre Namdal 2009
  • Kommunene i Midtre Namdal samkommune ønsker å møte utfordringer i samhandlingsreformen gjennom et felles prosjekt
    • Treårig prosjekt 2010 - 2013
    • Finansiert gjennom samhandlingsmidler fra HOD
    • Prosjektet ledes av heltidsansatt prosjektleder
  • Kommunene Flatanger og Osen har vedtatt å slutte seg til prosjektet
  • Samkommunen tillegges ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen
  • Tjenesteansvaret ligger fortsatt til den enkelte kommune

Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS

slide13

Hovedprosjektets formål

Eva Fiskum

prosjektleder samhandlingsreformen

Midtre Namdal samkommune

proaktiv strategi
Proaktiv strategi
  • Engasjere, inkludere og samtidig tørre å utfordre
  • Være praksis nær og konkret
  • Styrke intern samhandling, engasjere bredt i aktuelle fagmiljø
  • Aktivt ta i bruk og videreutvikle eksisterende kompetanse, bygge ny kompetanse
  • Våge å tenke nytt, kreativt og utradisjonelt, våge å løfte blikket ut over egen praksishverdag
  • Fange opp og ønske å møte fremtidens utfordringer, også tenke overordnet og strategisk – gi rom for de «lange tanker»
  • Gjøre nødvendige utredninger, evaluere nye tiltak og utprøvinger, lære av erfaringer og skaffe oss kunnskaper som viktig beslutningsgrunnlag

Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS

organisasjon
Organisasjon

Fl

Na

Ov

Nd

Os

  • Fo

Samkommunestyret

Formulerer innstilling til vedtak

Fokus på SHR samlet sett som ett prosjekt

Styringsgruppe

Komité helse, barn, velferd

Fokus på inndeling i underprosjekter

  • Fremmer begrunnede anbefalinger
  • Prioritering av tiltak
  • Budsjett

Prosjektgruppe

Prosjekt-leder

Under-prosjekt

Under-prosjekt

Under-prosjekt

Under-prosjekt

dokumentasjon og formidling
Dokumentasjon og formidling

Fortløpende formidling gjennom

Dokumenter

Rapporter

Presentasjoner

Nyhetsbrev

Internett

Intranett

  • Følgeforskning
    • Samkommunemodellen som arena for samhandling (TFU)
    • Hovedprosjekt (HiNT)
    • Pasientforløp (UP-3/UP-8)(HiNT)
  • Alle underprosjekter evalueres som en del av målsetningen i prosjektplanene

http://WWW.midtre-namdal.no

utfordringer med samarbeidsprosjekter
Utfordringer med samarbeidsprosjekter
  • Hele organisasjonen må inkluderes
  • Å være bevisst på fare for konkurrerende strukturer;

Samarbeidsprosjekter som «stikker av med pengene og de spennende pasientene» versus kommunens primærhelsetjeneste»

  • Alle samarbeidskommuner må ha påvirking og ha et eierforhold til de områdene det samarbeides på
  • Samarbeidsområdene må ikke ”leve sitt eget liv” men være knyttet opp i mot øvrige kommunale tjenestetilbud
  • Samhandlingskultur
  • Kontinuerlig dialog både i forhold til utvikling

og drift

Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen MNS

samhandlingsutfordringer
Samhandlingsutfordringer
  • «Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må!»
  • Fortsatt gråsoner jfr lovverket med tanke på
    • hvem som har ansvar
    • for hvilke oppgaver
    • til hvilken tid
    • Hvor
    • Forsøkes avklart gjennom samarbeidsavtalene
  • BEON/LEON:
    • For hvem?
    • Til hvilken kvalitet?
    • Ut fra hvilke verdigrunnlag?
  • Kvalitet/faglig forsvarlighet – et skjerpet lovkrav
  • Gode pasientforløp/hensiktsmessig pasientflyt blir alles mål!

Optimal samhandling til pasientens beste krever at vi alle viser hverandre tillit, respekt og likeverd !!!

ulike forventninger
Ulike Forventninger

Krevende og dels forskjellige forventninger fra

  • Sentrale myndigheter
  • Innbyggerne/brukerne
  • Politikerne
  • Sykehusene
  • Fagfolk i kommunen
  • Andre samarbeidskommuner

Selv om ikke alt er avklart ennå, så

«går ikke reformen over»

  

samhandling mellom kulturforskjeller
Samhandling mellom ”Kulturforskjeller”

Kommunehelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten

Planlegging

Langsiktig – mot resten av livet

Kortsiktig – tom. utskriving

Helseproblemer

Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser

Ett problem, evt. fokus på ett om gangen.

ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring

Behandling

Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid

Pasient – helsepersonell forhold

Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle

Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle

Beslutninger

Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser

Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer

Samarbeid med andre

Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende

I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende

slide23

Nye lovkrav og forskyvning av oppgaver og ansvar gjør kommunene til en mer sentral arena for

  • innovasjon, utvikling og læring
  • Samhandling på tvers av etater, kommuner og tjenestenivå
    • Samhandlingskompetanse
    • Tverrfaglige og tverretatlige tilnærminger
    • Brukerinvolvering
  • Kommuneansattes styrke
    • Generalister
    • Ser innbyggernes ressurser og utfordringer i et livsløpsperspektiv – helhetlige pasientforløp
  • Kommunene – mulighetenes arena!
    • Endringskompetanse
    • Innovasjon
    • IKT-kompetanse
    • Omdømmebygging
    • Kompetanseutvikling
utfordringer n
Utfordringer NÅ ……
  • Utrede kunnskapsgrunnlag for et eventuelt LMS/LMT i Midtre Namdal/Namdlaen
    • «før-istedenfor-etter»
    • Øyeblikkelig hjelp døgnopphold
    • Pasientforløp
  • Utvikle samhandling som ivaretar:
    • Helseferemming/folkehelse/forebygging
    • tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse
    • Kompetanseutvikling
    • IKT

Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen MNS

nye politikere
Nye politikere
  • «opplæring» av nye politikere
    • Kommunestyrene
    • Samkommunestyre
  • Sikre politisk involvering og innflytelse
    • Hvordan ønsker politikerne å holdes orientert?
    • Hensiktsmessig samhandling mellom politikere og prosjektet?

Eva Fiskum, prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune